Mens Tom Tvedt kjemper for gjenvalg, er Sven Mollekleiv én av fem utfordrere i kampen om å bli idrettspresident de neste fire årene. Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Kommentar

Kampen om NIF-makten: Brannfaklene uteblir

Seks kandidater kjemper om makten i norsk idrett. Foreløpig har ingen benyttet det offentlige rom til virkelig å skille seg ut.

24. mai 2019 blir en usedvanlig viktig dag for norsk idrett.

Da skal det bestemmes hvem som skal stå ved roret i den kommende fireårsperioden, etter at organisasjonen har vært gjennom betydelig turbulens siden det enstemmige valget av Tom Tvedt i 2015.

les også

Tvedt: – Vi ble litt for trege, men grepene var helt riktige

I en organisasjon som ikke har all verdens erfaring med at verden utenfor de interne møterommene bryr seg så mye om ledervalget, er det en interessant situasjon at så mange som seks nå ønsker seg det prestisjetunge vervet.

Valgkomiteen spiller en nøkkelrolle i norsk idrett.

Men i en organisasjon som er så felles som det NIF er, er det avgjørende at også grunnfjellet i medlemsmassen blir tilstrekkelig opplyst om kandidatene, slik at prosessen kan følges og vurderes tett.

les også

Mollekleiv om NIF: – Tilliten har vært tynnslitt

Hvem er disse personene som vil styre?

Hva vil de med norsk idrett?

Og hvorfor vil de det?

Dette var utgangspunktet for at alle seks ble stilt likelydende spørsmål av VG, om temaer som burde være høyaktuelle i valgkampen.

les også

Geir Lippestad: – Norge bør søke OL

Finansiering, betting, OL, internasjonalt arbeid, doping, åpenhetsdebatten og idrettens overordnede utfordringer var blant temaene det ble stilt spørsmål om.

Når svarene fra alle seks nå er publisert, er det overordnede inntrykket at det er svært lite uenighet å spore i feltet.

Det kan selvsagt skyldes at de rett og slett er rørende samstemte. Samtidig skal det ikke utelukkes at man prøver å selge et budskap tettest mulig på det valgkomiteen vil høre.

les også

Presidentkandidat: Støtter spill-monopolet

For eksempel er det neppe politisk grunnlag for å kunne bli valgt, dersom man har noe annet enn halleluja-tilnærming til enerettsmodellen, og her er det bare én av kandidatene som er nevneverdig problematiserende.

Likevel vil det, for den som blir valgt, uunngåelig bli en politisk viktig oppgave å posisjonere seg for hvordan idretten skal håndtere tilværelsen den dagen statsmonopolet på spill ikke lenger er så lukrativt.

Det er også spennende hvor tydelig kandidatene vil våge å stå opp mot de demokratisk ugreie kreftene i  internasjonal idrettsledelse, og motet dette krever er vanskelig å bevise per epost.

les også

NIF-kandidat om dagens spillmarked: – Ingen ideell løsning

Trolig er det ikke én enkeltsak eller retorisk innovasjon som avgjør, men en vurdering der personlige, dokumenterte lederegenskaper og troverdighet spiller tungt inn.

Så hvor står vi egentlig?

* Tom Tvedt har den fordelen at han mer tilgjengelige kanaler i organisasjonen enn utfordrerne. Han har fremstått bakpå gjennom store deler av perioden, og spørsmålet er nå hvilken strategi han har for å overbevise skeptikere om at han er det beste valget i fire nye år. Mange stemmeberettigede har ikke gått offentlig ut med hvem de støtter, men blant dem som har flagget synet sitt, er det en påfallende mangel på støtte til presidenten.

* Utfordrer Sven Mollekleiv har oppslutning fra blant annet det største og mektgiste særforbundet, samt fra flere kretser spredt rundt i landet, og fremstår vel som feltets favoritt for øyeblikket. For mange VG har snakket med, fremstår de kommunikative, statsmannsaktige evnene hans som et fristende alternativ, men det er også krefter som vil ha yngre krefter, og gjerne en kvinne, i sjefsstolen.

* Berit Kjøll er en outsider i feltet, men har opplagt gjort en solid jobb som næringslivsleder over tid. Men spørsmålet er om organisasjonen mener idrettsbakgrunnen er tung nok til at hun kan nå helt opp.

* Noen av de samme faktorene gjelder Geir Lippestad, der oppfatningene av hans kandidatur virker å bli mottatt med en grad av polarisering. For de to sittende særforbundspresidentene, fra triathlon og volleyball, fremstår veien til mål lengst.

les også

NIF-kandidat: – Doping er uopprettelig svik

Men det er vanskelig å vurdere hva valgkomiteen tenker, og det er slett ingen umulighet at de også leter utenfor feltet på seks. Åsne Havnelid er et navn det jevnlig mumles om, men spørsmålet er om det på et eller annet punkt er mulig å lokke henne vekk fra Norsk Tipping.

Det kan også problematiseres hvor selvstendig og uavhengig av kandidatene det er formålstjenlig at valgkomiteen bør agere.

les også

Knallhard Linda Hofstad Helleland: – IOC fremstår som en sekt

Summa summarum går vi en spennende vår i møte. Og dessverre gjør vi det med litt mindre differensierende informasjon enn vi skulle ha ønsket at de 10 spørsmålene til kandidatene ga folket.

Men fortsatt er det flust med anledninger for dem som virkelig vil vise verden hvorfor det er en god plan at vedkommende blir idrettspresident.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder