Berit Kjøll er ny idrettspresident. Hun vant valget med minst mulig margin foran Sven Mollekleiv. Tom Tvedts fraksjon viste seg å være avgjørende.

Berit Kjøll er ny idrettspresident. Hun vant valget med minst mulig margin foran Sven Mollekleiv. Tom Tvedts fraksjon viste seg å være avgjørende. Foto: Geir Olsen, NTB Scanpix

Kommentar

En annen dans i NIF: Virvelvindens valgmagi!

LILLEHAMMER (VG) Berit Kjøll er ikke ny idrettspresident fordi hun er kvinne, men fordi hun er en drivende dyktig leder. Likevel skal man ikke undervurdere symbolverdien av kjønnsrevolusjonen i toppen av Norges Idrettsforbund.

I det som har vært kjent som en ledelsesmessig mannsbastion, er den øverste administrative lederen allerede en kvinne.

Og nå - etter et vanvittig nervedrama - har Berit Kjøll sørget for at det samme gjelder den valgte toppsjefen.

Kjønnsperspektivet er i seg selv ikke det viktigste ved valget norsk idrett akkurat har tatt. Oppgaven Kjøll står foran handler om et bredt spekter av interessante utfordringer.

NIF har ikke valgt en kvinnelig leder - men en leder som er kvinne.

Berit Kjøll har et imponerende cv fra næringslivet, en del idrettserfaring - og alle forutsetninger for å tilføre organisasjonen en forfriskende dynamikk.

Ikke minst vil kompetansen hennes innen endringsledelse være verdifull for idrettsforbundet, som har gjennomført et ting som underbygger behovet for å røske opp i forandringsresistens.

Når marginene blir så små som de var, to stemmers overvekt vis-à-vis Sven Mollekleiv, er det åpenbart en haug med faktorer som kan ha spilt inn.

Kanskje bør man dvele litt ved et annet valg, som ble foretatt tidligere i helgen. Da stemte idrettstinget ned et forslag fra styret om å foreta seg noe forpliktende for å redusere mannsdominansen.

Det irriterte mange i salen, som er lei av at andelen store ord i for liten grad gjenspeiles i konkrete tiltak.

Det er ikke mulig å si om dette kan ha bidratt til å vippe delegater over til Kjøll, men uavhengig av kjønnsdimensjonen er det nå valgt en president som har handlekraft og konkretisering blant sine fremste styrker.

Norsk idrett hadde fått en svært kompetent leder uansett om det hadde blitt Kjøll eller Mollekleiv som vant valget, og stod overfor et luksusproblem da det skulle stemmes søndag formiddag.

Siden Mollekleiv var valgkomiteens kandidat, var det naturlig at den tidligere Røde Kors-sjefen var manges forhåndsfavoritt. Og jammen meg var det nært.

I første valgomgang var det Mollekleiv som hadde flest stemmer, men det skulle vise seg at flertallet av de 14 prosentene som stemte på Tom Tvedt, valgte Kjøll i andre valgomgang og dermed ble direkte utslagsgivende for utfallet.

Det er noe svært imponerende over hvordan Berit Kjøll har håndtert sin egen valgkamp, etter at Norges Håndballforbund oppfordret henne til å stå løpet helt ut.

Hvis Kjøll blir en like energisk og effektiv idrettspresident som hun har vært stemmesanker på Lillehammer, skal det virkelig bli fart fremover.

Noen kulturelle koder har hun lært seg kjapt.

«Jeg har hørt at den som er sist i seng vinner», sa hun  bredt smilende på Scandic-hotellet svært sent natt til søndag, med like høyt turtall som hun har hatt i hele valgkampen.

Det er ingen enkel oppgave Berit Kjøll har stått overfor, og kritikere vel sikkert angripe henne for at hun ikke er den kandidaten med mest fartstid fra organisasjonen.

Men et styre er et kollektiv, Kjøll er åpenbart i stand til å takle nye miljøer og vil fremover bruke mye tid på å bli kjent med organisasjonen landet rundt.

Dessuten blir det interessant hvordan hun følger opp løftet om å bli en pådriver i kampen for å påvirke internasjonal idrettsledelse i en sunnere retning.

Norsk idrett har gjort et spennende valg, de har valgt en virvelvind av en toppleder - og går fire interessante år i vente.

Det mangler ikke på utfordringer i denne kulturen, men det er virkelig mye å glede seg over også.

Det gjelder ikke minst hvordan et godt, demokratisk valg med tre kandidater forløp verdig og sivilisert.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder