DER HAR DU GJENG: Karsten Warholm, Viktor Hovland, Erling Braut Haaland, Casper Ruud, Ada Hegerberg og Jakob Ingebrigtsen er blant dem som gir norsk idrett mye glede for tiden. Foto: EPA/AFP/VG

Det norske idrettsunderet: – Helt ekstremt

De er født i en tid hvor norsk idrett sto i en av sine aller sterkeste epoker, men spørsmålet er om ikke denne generasjonen utøvere har sprengt grensene på ny.

Viktor Hovlands historiske seier på PGA-touren søndag kveld er bare den siste i en lang rekke fremganger, i store idretter, som nesten ville vært utenkelige for få år siden.

VG har sett på den samtidige norske fremgangen i sporter uten snø og is, og plukket ut ti navn, der alle er under 25 år og enten er «verdensledende», preger verdenstoppen eller regnes blant de største talentene i sin idrett:

Erling Braut Haaland (19). Martin Ødegaard (21). Jakob Ingebrigtsen (19). Karsten Warholm (23). Viktor Hovland (22). Ada Hegerberg (24). Casper Ruud (21). Sander Sagosen (24). Anders Mol (22)/Christian Sørum (24).

Denne Haaland-hyllesten gikk sin seiersgang:

Toppidrettssjef Tore Øvrebø vil ikke kalle den relativt plutselige oppblomstringen i idretter uten de heftigste norske tradisjonene for et norsk under, men betegner det som «veldig gledelig».

– Et under vil for meg forutsette at det er veldig overraskende eller usannsynlig. Det er ikke det, basert på utviklingsmiljøene og forståelsen vi har i Norge, at de mest ivrige får holde på med mye idrett relativt tidlig, sier Øvrebø.

les også

Drillo om Haaland mot Serbia: – Veldig rart om han ikke starter

«Sportsidiot» Ingebrigt Steen Jensen bruker større ord ...

–Helt ekstremt. Jeg tenker at det er historisk, sier den tidligere Stabæk-lederen.

– Det vi ser nå er et lite idrettsmirakel, og det skjer i så mange og i så store idretter. Jeg tror folk verdsetter hvor jævlig tøft det er å løpe 5000 meter mot «hele» Etiopia og «halve» Kenya. Det skal egentlig ikke være mulig for en hvit nordmann å konkurrere mot dem, sier Steen Jensen entusiastisk.

Hør hvordan Braut Haaland har blitt så god i podkasten «Verdens gang»:

«Out of this world»

Minus de tre fotballspillerne på listen kan alle få muligheten til å markere seg i sommer-OL i Tokyo allerede i år, og to av fotballspillerne kan få sjansen i et stort mesterskap allerede før det, i fotball-EM.

– Bare det å klare cuten i PGA er tusen ganger vanskeligere enn å vinne Tour de Ski ti år på rad. Og Braut Haaland er noe vi aldri har sett før. Solskjær dukket opp av og til, og Carew var stor og sterk, men Haaland er helt «out of this world». Han er en maskin. Han kommer inn og dunker dem inn, sier han.

Aftonbladet-journalist Petra Thorén har fått med seg noen norske triumfer i Tour de Ski.

– Vi beundrer jo disse nordmennene, som Ada Hegerberg, og akkurat nå er det Haaland-feber i Sverige. Det er kult at dere også får frem en gyllen generasjon, sier hun.

– Foreldre helt avgjørende

Thorén trekker frem «56:orna» i Sverige, med Björn Borg, Ingemar Stenmark, Thomas Wassberg, Linda Haglund og Frank Andersson, som alle er født i første halvdel av 1956.

Se fakta om de unge stjernene:

«81:orna» med Zlatan Ibrahimovic, Anja Pärson og Susanna Kallur er den nest mest kjente svenske generasjonen, og nå snakkes det om «99:orna»: Armand Duplantis (stavsprang), Alexander Isak (fotball), Frida Karlsson (langrenn), Isabelle Haak (volleyball), Linn Svahn (langrenn) og Elvira Öberg (skiskyting).

Thorén peker på en uttalelse Per Göran Fahlström, en universitetslektor ved Linnéuniversitetet som har forsket mye på talentutvikling, har kommet med til Aftonbladet:

– Støtte fra foreldre er helt avgjørende. Man kan si at det gjelder å velge riktige foreldre, sier Fahlström.

VERDENS BESTE: Ada Hegerberg poserer som Ballon d'Or-vinner sammen med Ballon d'Or-vinner Luka Modric og årets unge spiller i verden Kylian Mbappé i 2018. Foto: FRANCK FIFE / AFP

Tilbake til VGs liste på ti under femogtyve: Et fellestrekk er at påfallende mange av dem har foreldre som enten har bidratt som en slags primærtrener (som Ingebrigtsen, Mol) eller som en slags veileder med egen idrettskarriere (eksempelvis Ruud, Hegerberg, Ødegaard, Haaland, Sagosen).

– De fleste som blir ekstraordinært gode i noe som helst, har fått en aksept om å få lov å holde på. Det er mange måter å støtte på. Noen ganger er det i idretten spesifikt, andre ganger på andre måter, sier toppidrettssjef Tore Øvrebø.

– Trenger man foreldre med «idrettskompetanse» for å bli virkelig god?

– Nei. Du har eksempler også her på at det ikke er sånn. Men det er mye som tyder på at foreldrene er engasjert i en eller annen rolle. Du finner dem som gir støtte og aksept, og du finner dem som har trent og fullt dem opp. Det er mange nyanser og mange veier, svarer toppidrettssjefen.

les også

Her ble Haaland god: – Det verste er at vi ikke er sjokkert

Pluss content

HEKKEHELT: Karsten Warholm er verdens suverene ener på 400 meter hekk. Foto: Bjørn S. Delebekk

– Drømmene er åpne for alle. Den «amerikanske drømmen» er kanskje nærmere her enn noe annet sted. Vi tenker fellesskap og utvikling og kollektive systemer, men det er også mer enn velkomment med foreldreengasjement og interesse, sier Tore Øvrebø, som er opptatt av at alle de som nå slår gjennom har mer å lære:

– Så vi må ikke hausse det opp for mye slik at vi er med på å begrense utviklingen. Alle kan bli bedre hver dag, og det trenger man ikke stresse med. Jeg kjenner på en glede og en form for takknemlighet overfor utøverne og alle som bidrar rundt dem, sier toppidrettssjefen om VGs liste.

– Det som kjennetegner alle disse, er at de har en ekstra verdi i tillegg til å være gode i idretten sin. De er hensynsfulle, de tar med seg mange rundt dem i takketalene, og de fremstår reflekterte. Det betyr at de står i gode miljøer. Norsk idrett har forfektet en delings- og utviklingstankegang i 30 år. Det er god kunnskap og kjennskap til hva et godt miljø er, og det gjør det også mulig å skape nye utviklingsmiljøer, mener Øvrebø.

les også

Les historien om den utrolige reisen fra Kjappen til Bernabeu: Her er Martin Ødegaard helt hjemme

På direkte spørsmål om Norge aldri har hatt en sterkere generasjon med tanke på bredden og idrettene man hevder seg i, svarer Kjetil André Aamodt slik:

– Nå har ikke jeg helt oversikten, men vi har jo hatt folk i Champions League-finalen i fotball før, og i golf har vi hatt Suzann Pettersen, som kanskje er tidenes idrettsutøver i Norge sammen med Sonja Henie, påpeker alpinisten med flest internasjonale mesterskapsmedaljer (20).

Han er også en av jurymedlemmene på Idrettsgallaen og ser en imponerende mengde i norsk idrett akkurat nå.

– Jeg tror det er en blanding av kunnskapen som ligger her, samfunnet vi lever i og hvor bra vi har det, som gjør at mange kan satse på hobbyer og idrett. Så har vi mange ivrige foreldre med overskudd og økonomi, kanskje mer enn tidligere, lyder Aamodts forklaring på at minst ti norske navn preger internasjonale arenaer.

les også

Stjernespissen som alltid vil spesialtrene med pappa

Tidligere toppidrettssjef Bjørge Stensbøl påstår han husker for dårlig til å kunne si om nasjonen har sett lignende enn hva man gjør akkurat nå. Men han mener at den norske fotballoppturen – anført av blant annet Champions League-toppscorer Erling Braut Haaland – betyr at man kan være litt mer dristig i tankegangen.

Vinteren 2002 gikk den daværende toppidrettssjefen ut og mente Norge burde ha som mål om å bli verdens beste i fotball, samtidig som Per-Mathias Høgmos U-landslag inngikk samarbeid med Olympiatoppen og satset mot Athen-OL to år senere.

Dit kom aldri Norge, og fortsatt venter nasjonen på sitt første fotballsluttspill på 20 år. Neste måned spiller Haaland, Martin Ødegaard og resten av landslaget om EM-plass i to playoffkamper, der Serbia på Ullevaal er første av to motstandere som må slås.

– Jeg mener jo fortsatt at vi bør kunne kjempe om medaljer i et EM, slik Danmark og Sverige har gjort. Nå har vi en generasjon som markerer seg internasjonalt, så bør absolutt ha en slik målsetting, sier Stensbøl nå.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder