ENSLIGE SVALER: Hege Riise i bakgrunnen for Lillestrøm og Vanja Stefanovic for Stabæk i aksjon i en toppseriekamp nylig. Disse er to av de ytterst få kvinnelige trenerne i norsk toppidrett. Foto: Jon Olav Nesvold NTB scanpix

82 prosent av norske landslagstrenere er menn: – Forferdelig dårlig

Noen av våre aller største idrettsprofiler er kvinner, men de trenes nesten utelukkende av menn. Av samtlige landslagstrenere i Norge er kun 18 prosent av dem kvinner.

  • Lillian Holden
ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Det er ingen kvinnelige trenere i øverste divisjon i håndball (for noen av kjønnene), ingen i Eliteserien i fotball og de store skistjernene våre trenes utelukkende av menn.

– 18 prosent er ikke bra. Det er forferdelig dårlig. Men dette er ekstremt vanskelig å endre - det er ikke bare å si at «nå skal vi ha en kvinnelig landslagstrener», om man ikke har kandidater, sier rådgiver for verdiarbeid i Norges Idrettsforbund, Håvard Øvregård, til VG.

Under NIFs ledermøte i mai i år la han fram en rekke nøkkeltall rundt kjønnsbalansen i norsk idrett, på bakgrunn av et forskningsprosjekt han har drevet sammen med tre andre.

De kommende dagene skal VG se nærmere på problemstillinger som omhandler likestilling i idretten. Bakgrunnen for artikkelserien er kvinnelandslagets VM-trofé fra fotball-VM i 1995, som er sporløst forsvunnet. Har du tips i den saken? Send oss en e-post!

Les også VGs Leif Welhavens kommentar: Likestilling i idretten: Milevis til mål

For 11 år siden var kun åtte prosent av alle landslagstrenere kvinner. I 2013 var tallet steget til 13 prosent, nå har det kommet opp i 18. Pilen peker riktig vei for en bedre kjønnsbalanse blant landslagstrenerne, men det går sakte.

I Norge i dag finnes det i alt 429 trenere tilknyttet landslag. Ikke bare hovedtrenere, men også assistenter, teknikktrenere, keepertrenere, og så videre. Ikke alle av de 429 trenerne har fulltidsjobb.

NIF-EKSPERT: Håvard Øvregård. Foto:

Av disse 429, er altså kun 78 kvinner. 18 prosent.

– Trenerjobber får en oftest etter forslag av andre trenere med makt, og det er menn. Kvinner har få rolleforbilder som trenere, så det er ikke like naturlig for dem å velge å bli trener, sier førsteamanuensis ved seksjon for kultur og samfunn ved Norges Idrettshøgskole, Berit Skirstad, til VG.

Hun har jobbet mye med kvinner i norsk idrettsledelse, og mener det ofte ikke er like naturlig for dem å gå trener-veien.

– Kvinner har en meget kortere historie innen idrett enn menn. De fleste som er trenere på elitenivå har erfaring som eliteutøver selv, sier hun.

Mannsdominert i de store idrettene

De store, norske idrettsstjernene trenes nesten utelukkende av menn, uansett idrett:

** Av alle landslagstrenere i Norge, er hele 82 prosent menn.

** Hos en stor aktør som skiforbundet trenes langrennsstjernene, alpinistene, hopperne og kombinertutøverne kun av menn.

** I den norske topphåndballen finnes det ikke en eneste klubb på elitenivå med kvinnelig hovedtrener, hverken på dame- eller herresiden.

** I Toppserien for kvinner er Lillestrøms Hege Riise, Stabæks Vanja Stefanovic og Medkilas Margunn Haugenes de eneste kvinnelige sjefene. Hos Eliteserieklubbene er samtlige trenere nærmest «selvsagt» menn.

** Når det gjelder ansatte i særforbundene med sportslige oppgaver som primært arbeidsområde, er kun 26 prosent kvinner.

I Norges Idrettsforbund jobbes det på flere områder for å forsøke å rekruttere flere kvinner inn i trener-rollen.

– Ulike særforbund har iverksatt ulike tiltak. De varierer veldig - noen har egne trenerkurs, noen sørger for å redusere kostnader rundt det å virke som trener, noen sørger for særlig tilrettelegging, andre henvender seg til tidligere utøvere, forteller Håvard Øvregård.

Har ledet tre klubber

Margunn Haugenes er en av få kvinnelige trenere i norsk toppidrett. Hun har ansvaret for Medkila i Toppserien, og har tidligere ledet både Amazon Grimstad og Urædd på samme nivå. I løpet av en trenerkarriere som etterhvert har vokst seg ganske lang, har hun opplevd utvikling.

– For noen år siden følte jeg i større grad at det vi drev med var annenrangs. Nå er det mer aksept. Jeg er i gang med å ta UEFA PRO lisens-kurset nå, sammen med en del mennesker som jobber både i Eliteserien og i OBOS-ligaen. Jeg føler de respekterer oss på en annen måte enn det jeg opplevde da jeg tok UEFA-lisens for rundt ti år siden, sier Haugenes til VG.

EN AV FÅ: Margunn Haugenes er trener for Medkila i Toppserien, og er med en av ytterst få kvinnelige trenere innen norsk toppidrett. Foto: Theodor Karlsen, Harstad Tidende

Hun har tidligere skrevet en masteroppgave om det å være kvinnelig trener i toppfotballen, og tror det handler både om tradisjon og kvinners eget valg når det gjelder skjev kjønnsbalanse blant trenere.

– Jeg tror vi må se langt etter at det skal bli jevne tall, selv innenfor kvinnefotballen. Menn som er trenere har flere og flere stillinger å ta av, og se på det som et yrke. I damefotballen finnes det bare noen få stillinger, så man må nesten ha en annen utdanning og et annet yrke i tillegg. Hvis man som kvinne skal satse kun på å bli trener, er det risikabelt.

Foto:

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder