USIKKER FREMTID: Avtalen til toppidrettssjef Tore Øvrebø går snart ut. Tirsdag tok siddisen imot VG på kontoret. Foto: Hansen, Frode

Varsler Øvrebø-evaluering: OL kan avgjøre toppidrettssjefens fremtid

Publisert: Oppdatert: 10.01.18 06:55
SPORT

SOGNSVANN (VG): Tore Øvrebø har et halvt år igjen av kontrakten som Olympiatoppens øverste leder. Neste måneds OL-resultater kan avgjøre om 52-åringen får fornyet tillit eller ikke.

– Vi vil evaluere avtalen etter OL. Kontrakten hans går ut på slutten av sommeren, og inneholder en mulighet for forlengelse, sier Karen Kvalevåg til VG.

Hun er generalsekretær i Norges idrettsforbund og personen Øvrebø rapporterer til. Stavanger-karens usikre jobbfremtid er utgangspunktet for vårt møte på kontoret hans på Olympiatoppen tirsdag morgen. I løpet av et drøyt 50 minutter langt intervju gir Øvrebø klart uttrykk for at han ønsker å fortsette i stillingen.

– Jeg håper muligheten for det er positiv. Det avhenger litt av resultater og om organisasjonen leverer på det som ligger i styringsdokumentene. Det føler jeg at vi gjør. Hvis det går greit i OL, er jo også det bra, forteller Øvrebø til VG.

Motivert

På et sterilt, hvitmalt kontor med flere medlemmer av Øvrebøs ledergruppe synlige utenfor døren, reflekterer 52-åringen over at han kan være inne i sine siste måneder som sjef for norsk toppidretts øverste organ. Uten at det ser ut til å stresse ham.

Etter tidligere å ha vært landslagstrener i roing, hadde Øvrebø sin første arbeidsdag på Olympiatoppen i 2004. Siden november 2013 har han vært organisasjonens leder.

Det er en oppgave han ønsker å fortsette med.

– Jeg har det som plommen i egget. Jeg trives veldig godt. Det er mange utrolig dyktige og hyggelige mennesker her. Da blir det gøy å gå på jobb. Det går også bra med mange utøvere. Samtidig er det en del utfordringer, men jeg syns det er positivt å jobbe med både kritikk, vanskeligheter og begrensninger.

– Hvordan er det å vite at fremtiden din vil bli avgjort i løpet av de kommende månedene?

– Det har jeg visst hele tiden. Det er ingen nyhet for meg, så det er jeg rolig på. Det kommer uansett til å bli et levelig utfall for norsk idrett, enten om det er jeg som fortsetter eller noen andre som overtar. Men jeg er motivert for å fortsette. Jeg har det kjekt, syns det er ting som er i positiv utvikling og føler at jeg akkurat har kommet i gang. Så får vi se om de som bestemmer vurderer det på samme måte, sier Øvrebø.

Jobben

Han anser å lede organisasjonen av fagfolk og fronte norsk toppidrett utad som sine to primæroppgaver. Olympiatoppen (OLT) sin overordnede rolle er å samarbeide med Norges 54 ulike særforbund og sikre at deres opplegg er best mulig.

Det innebærer nå blant annet åtte regionale OLT-avdelinger, en økning på fire siden Øvrebø ble ansatt.

Men i bunn og grunn blir Øvrebø målt på resultater. Han har foreløpig vært sjef for to olympiske leker. I 2014 så Øvrebø de norske utøverne tangere den historiske rekorden fra 1994 med 26 medaljer i Sotsji. I det påfølgende mesterskapet i Brasil gikk det langt ifra like bra.

Har fått kritikk

Rio-OL i 2016 endte med bare fire bronsemedaljer, noe som var det svakeste resultatet på 52 år. Det bidro til bråk. For parallelt med opp- og nedturene har Øvrebø fått kjenne på at det som regel blåser på toppen. Både Johan Kaggestad og Andreas Thorkildsen har gått hardt ut mot ham.

Kritikken har blant annet handlet om et påstått pulverisering av ansvar internt i administrasjonen, som også hevdes å være for stor. Men det er mishagsytringer Øvrebø konstaterer med ro.

– Ja, det lever jeg godt med. Det må aldri bli slik at mine følelser blir premisset for utviklingen av Olympiatoppen. Kritikk må håndteres og brukes positivt. Det som er viktig, er at det har noe med engasjement å gjøre. For det er toppidrett avhengig av, sier Øvrebø, mens et pappkrus med varm kaffe står på bordet foran ham.

– Kritikk er også en kilde til refleksjon. Når vi blir kritisert, må vi se gjennom formen og finne ut hva de mener er problematisk. Det går det alltid an å lære av, enten ved at man blir tryggere på det man selv står for, eller at man erkjenner at det er ting vi må endre på. Noen ganger blir formen på kritikken litt sånn «bajas» og må gjennom et filter av styr og bråk først, men det er helt «fair».

– Hvordan ser du på forskjellene på OL-prestasjonene i 2014 og 2016?

– Det er et uttrykk for at vi er en vintersportsnasjon. Det har med rekruttering å gjøre. Hadde vi bare hatt sommeridretter, hadde vi nok gjort det bedre, men da hadde vi ikke vært Norge. Bare se ut, sier Øvrebø og sikter til snøbelagte omgivelser utenfor Olympiatoppen.

Les også: Slik svarte Øvrebø på kritikken fra Bjørge Stensbøl

Brenner for Campus Sognsvann

Øvrebø mener samtidig at arbeidsbetingelsene for å drive toppidrett i Norge burde vært langt bedre enn det som er tilfellet. Han sier blant annet at Olympiatoppen jobber for å forbedre vilkårene til sommeridrettene, men at begrensede ressurser gjør det vanskelig.

– Det er en bekymring og utfordring for oss. Internasjonalt brukes det veldig store summer på sommeridrettene. Der henger ikke vi med. Vi får spillmidler, men budsjettet vårt nå er rundt 170 millioner kroner. Det er liksom én idrett i England. Særforbundene i Norge har egne budsjetter, men de er veldig ujevne. De største, fotball, noen grener i ski, skiskyting og håndball, har relativt god økonomi. De andre har det veldig trangt. Det betyr at mange av dem som presterer på sommersiden lever ganske smale økonomiske liv. Der må vi få gjort noe, erkjenner Øvrebø.

Et virkemiddel er Campus Sognsvann, det nye toppidrettssenteret Olympiatoppen ønsker å bygge til halvannen milliard. Politikerne har foreløpig sagt nei til å finansiere det, men Øvrebø har fortsatt et håp om å realisere prosjektet.

– Vi er på mange måter innrettet etter 90-tallets krav, både når det gjelder penger og fasiliteter. Hvis Norge skal henge med i fremtiden, må vi begynne å investere nå. Campus Sognsvann er et av strategiområdene vi jobber med. Det er unikt i verdenssammenheng. Det vil gi uendelige muligheter for utvikling. Det kan fortsatt få støtte i revidert statsbudsjett. Vi har ikke gitt opp på noen som helst måte, men vi skulle ønske at arbeidet allerede var i gang.

Les også: Olympiatoppen måtte kutte fem millioner

Denne artikkelen handler om