TIL VALG: Tom Tvedt, Berit Kjøll og Sven Mollekleiv kjemper om makten i norsk idrett. Foto: Bjørn S. Delebekk

Kommentar

Presidentvalget er ikke en selskapslek

Når delegatene på idrettstinget skal lande hvem de ønsker som president, er det ekstremt viktig at de er bevisste på hva og hvem som utgjør grunnlaget for at de har stemmerett.

Nå er tidspunktet snart her – et veivalg som blir ekstremt viktig for norsk idrett de neste fire årene.

Interessant nok befinner det kommende idrettstinget seg i en svært uvanlig situasjon, med tre kandidater å velge mellom.

Noen forbund og kretser har vært tydelige i det offentlige rom på hvem de stemmer på. Andre holder kortene tett til brystet – mens det også er en andel som hevder at de ikke har bestemt seg ennå.

les også

Idretten trenger en påtalenemnd: Hvem vil straffe sine egne?

Historiene er mange fra tidligere idrettsting om samtaler i sene nattetimer, som får direkte konsekvenser i sentrale saker.

Men i et så avgjørende valg som nå skal tas, bør vi virkelig kunne vente at valg tas ut fra andre grunner enn spontanitet, impulsivitet, påvirkning på tampen eller tilnærmede tilfeldigheter.

Her er vi inne tema som er ekstremt essensielt å ha i hodet når valget skal tas på tinget.

De som stiller som delegater, gjør det på vegne av en tillit de har fått av noen. Da er det viktig at ikke rent personlige preferanser blir toneangivende, og at det ikke fremstår som en selskapslek i en liten krets.

les også

Tom Tvedt stiller til gjenvalg som idrettspresident

Mange av delegatene reiser til Lillehammer uten et bundet mandat, og kan følgelig fatte sin avgjørelse tett opp mot stemmegivningen. Men vi bør vi kunne forutsette at det er gjort et skikkelig forarbeid, med tilstrekkelige lytteposter i eget miljø, for å sikre at det er størst mulig samsvar mellom oppfatninger der og hvem og hva man støtter.

Hvis idrettsledere glemmer dette viktige representative premisset, og lar egen magefølelse, intuisjon eller samtaler med kolleger i tolvte time gjøre utslaget, er det grunn til å spørre i hvilken grad man viser seg tilliten fra sine egne verdig.

Men hvor grundig forarbeid har delegatene gjort for å sikre legitimitet for valgene?

les også

Berit Kjøll utfordrer til presidentkamp: – Tror jeg kan vinne

Det er det umulig å si noe sikkert om, men mye tyder på at det varierer kraftig.

Lederen av Buskerud idrettskrets fikk mye pepper da han prøvde seg på en bakromsplan for at idretten skulle slippe unna med «delvis åpenhet» på ledermøtet i Bodø for to år siden, i stedet for å åpne for et skikkelig innsyn.

Men nå fremstår Roar Bogerud blant de aller grundigste i klassen. Kretsen inviterte til tidligere i måneden til åpent drøftingsmøte på «Idrettens Hus» i Drammen, der temaet var hva de fire delegatene skulle stemme på. Kudos!

I andre miljøer registreres det at folk lurer på hvem deres ledere kommer til å gå inn for som idrettens øverste leder – og ikke minst hvorfor. Dette har for eksempel nylig vært tema på en intern Facebook-side i sykkelmiljøet.

les også

IOC-makten bekymrer: Bør vurdere skilsmisse

Spørsmålene er mange – søndag har vi svaret på følgende:

Får valgkomiteen, som er nøye på at de har meislet ut en pakkeløsning, gjennomslag for innstillingen om av Sven Mollekleiv er rett mann til å gjenreise en tillit, som har vært skrantende i sittende periode?

Vil den svært hardtarbeidende Kjøll-fløyen lykkes med å vippe nok representanter til at valgkomiteens valg blir vraket?

Eller kan Tom Tvedt, som ikke er innstilt til gjenvalg og har slitt med oppslutningen blant dem som har røpet preferanse, kunne utrette noe mange anser som utenkelig?

Det er det formelt opp til delegatene å avgjøre.

Men uansett hvem som til slutt kan strekke armene i været søndag, er det helt avgjørende at konklusjonen er i samsvar med det et flertall av medlemmene i norsk idrett ønsker seg.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder