SLÅR ALARM: Flere fotballspillere mener klubbene bør ha et økt fokus på mental helse. Her er Bodø/Glimt-spiller Ulrik Saltnes (til høyre) i en duell med Vålerengas Aron Dønnum. Foto: Lise Åserud, NTB scanpix

Rapport om mental helse bekymrer: – Det er trist

En fersk rapport viser at tilfellene av angst og depresjon for fotballspillere har økt kraftig under coronakrisen. – En tilstand preget av ekstremt mye usikkerhet og nerver, sier Glimt-spiller Ulrik Saltnes (27).

  • Ida Høidalen
  • Vegard Aulstad
  • Yngve Gjerde

Artikkelen er over 72 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

– Tallene er ikke veldig overraskende. Jeg tror uavhengig av coronasituasjonen at det er mange flere som sliter med de tingene, som blant annet jeg har slitt med, uten at de står frem med det, sier Andreas Ulland Andersen til VG.

Han er trener for 5. divisjonslaget Avaldsnes, og har tidligere vært åpen om sin prestasjonsangst. 30-åringen var et av de mest lovende talentene i Norge, men ga seg på grunn av dette tidlig på toppnivå.

Redaksjonelt samarbeid

Se Eliteserien og OBOS-ligaen direkte på Dplay

En fersk rapport fra den internasjonale interesseorganisasjonen for fotballspillere, FIFPRO, viser at han er langt fra alene. Og under coronakrisen har tilfellene av angst og depresjon for fotballspillere økt kraftig.

STO FREM: Andreas Ulland Andersen ble i 2018 et ansikt utad for fotballspillere som sliter med det mentale. Foto: Morten Asbjørnsen, VG.

Undersøkelsen, som ble gjennomført mellom 22. mars og 14. april, viser en dobling i antallet rapporterte tilfeller av angst og depresjon sammenlignet med tidligere resultater internasjonalt.

– Det er trist, men det er ikke overraskende. Det er på ingen måte synd på en fotballspiller, og jeg tror mange tenker vi er veldig privilegerte, men det er en tilstand preget av ekstremt mye usikkerhet og nerver. Det tror jeg blir forsterket for veldig mange i denne tiden, sier Bodø/Glimt-spiller Ulrik Saltnes, som også har vært åpen om sine utfordringer rundt mental helse tidligere.

les også

Fotballens kriseplan: Vurderer å samle eliteserien på sørvestlandet

Forbundsleder i NISO, Joachim Walltin, sier til VG at det har vært en kraftig økning i henvendelser i de siste ukene.

– Det er ikke så rart. Det er mye usikkerhet. Det er høyere tall på idrettsutøvere enn i samfunnet for øvrig enn det er til vanlig, sier han, og fortsetter:

– Man får mer tid til å gruble nå som mange sitter relativt isolert. Uten å være ekspert så hjelper jo trening og aktivitet på det mentale, og idrettsutøverne er så heldige at de trener hver dag, som er en slags medisin. Nå får man mer tid til å tenke. Bekymringene før gikk kanskje på prestasjonsangst, mens det nå er bekymringer for inntekt og permitteringer. De har korte kontrakter og er bekymret for fremtiden og hva som skjer med karrieren, påpeker Walltin.

Spillerne får gjennom NISO tilgang på en mannlig og en kvinnelig psykolog, samt mental trening på nett gjennom Fearless Mind-programmet til Anja Hammerseng-Edin.

FIFPRO-tallene overrasker ikke Stabæk-spiller Yaw Ihle Amankwah.

– Aspektene rundt mental helse og idrett interesserer meg fra før. Men denne gangen står jeg midt oppi det selv. Jeg er glad jeg har kone og barn rundt meg, sier han.

IKKE OVERRASKET: Stabæks Yaw Ihle Amankwah (til venstre) i duell med Tromsøs Fitim Azemi i fjor. Nå er de lagkompiser i Stabæk. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, NTB scanpix

Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon (NISO) er FIFPRO-medlem, og gjennomførte sin egen undersøkelse blant eliteseriespillere i de tre første ukene i mars. Den gangen skilte svarene seg klart fra FIFPRO-tallene:

Ingen av spillerne som besvarte undersøkelsen huket av for at de hadde svært dårlig eller dårlig mental helse. Så mange som 94,5 prosent ga uttrykk for at de tvert imot hadde god eller svært god mental helse.

FIFPRO-undersøkelsen får likevel varsellampene til å lyse.

– Dette er en utfordrende tid for oss mennesker. Man våkner opp og vet ikke så mye om hva man skal ta seg til. Kontrollen er borte som følge av naturkrefter. Det er frustrerende, sier Amankwah.

Etterlyser mer fokus fra klubbene

– Jeg mener klubbene bør ha større fokus på det. Spillerne bør ha jevnlig kontakt med for eksempel en idrettspsykolog for å kunne kartlegge sin egen situasjon og finne ut av hvordan man egentlig har det. For det er ikke noen tvil om at det er mye press i toppidretten både i Norge og verden generelt, sier Ulland Andersen.

les også

NIF i brev til regjeringen: Ber om full trening 4. mai og seriestart 15. juni

NISO-undersøkelsen viser at nær 40 prosent av respondentene mener at det i liten eller svært liten grad er fokus på mental helse i klubben sin.

Ulrik Saltnes mener også fokus på mental helse har en sammenheng med sportslige resultater. Han forteller at det i Bodø/Glimt har blitt et økt fokus på problematikken de siste årene.

– Jeg tror det er en veldig neglisjert del av det å være en utøver, sier han og fortsetter:

– Det er viktig å snakke om, men det er først og fremst viktig å finne ut av hvordan man skal håndtere det. Man må gi hver enkelt de verktøyene man trenger for å håndtere det – som for eksempel det å prate om det kan være. Det viktigste tror jeg blir å lære opp utøvere litt i hvordan man skal håndtere sin egen mentale helse.

Nødvendig å komme i gang igjen

Samtlige tror symptomene kan bli trigget nå i en lang periode som er preget av usikkerhet, og poengterer hvor viktig det er for både idrettsutøvere og andre å komme tilbake til en mer normal hverdag.

– For min del tror jeg denne perioden hadde vært mye mer krevende om jeg ikke hadde hatt de verktøyene som jeg har nå. Man kjenner på enormt mye usikkerhet rundt ikke bare det å prestere og holde seg skadefri, men også bare det å få utbetalt lønnen sin eller i det hele tatt å ha en arbeidsgiver. Men ingen av oss er eksperter på virus, så vi må forholde oss til det som er tillatt, sier Saltnes.

– Det gjelder ikke bare toppidretten, men også barn og unge som kanskje har det tøft i hverdagen. Når de komme på idrettsbanen og møter kompiser, kan det ofte gi dem et løft. De kan føle seg hjemme og det kan være en arena hvor de føler seg vellykket, sier Ulland Andersen.

Trenger du noen å snakke med? Mental Helse kan nås på 116 123. Kirkens SOS kan nås på 22 40 00 40. Røde Kors kan nås på 800 33 321. Samme telefonnummer går til Kors på halsen, Røde Kors’ nettside for deg under 18 år. Rådet for psykisk helse har på sine nettsider en større oversikt over hjelpetelefoner og nettsteder.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken ble Avaldsnes beskrevet som 2. divisjonslag. Det riktige er 5. divisjonslag. Artikkelen ble endret 02.05.2020 klokken 12.13.

Se mer statistikk for Eliteserien på VG Live.

Eliteserien

SVUTMP
1Bodø/Glimt77003072321
2Molde76101971219
3Brann74121211113
4Vålerenga73311010012
5Rosenborg7322116511
  • Champions League-kvalifisering
  • Europaliga-kvalifisering
  • Nedrykkskvalifisering
  • Nedrykk

Les også

  1. NFF jobber med corona-dokument: Trenger rundt 200 på kamp

    Det legges nå planer for hvordan «corona-fotball» kan foregå på norsk jord under det gjeldende forbudet mot…

Mer om

  1. Eliteserien
  2. Fotball
  3. Sport
  4. Coronaviruset
  5. Rettet

Flere artikler

  1. Utøvere ber om psykologhjelp: – Viktig å komme i gang

  2. Unge mindre skeptiske til klimaforskning

  3. Pluss content

    Mental-trenerens corona-råd: Det er lov å kapitulere

  4. Pluss content

    Menn som løper

  5. Pluss content

    Disse legendene vi kan få i «FIFA 21»

Fra andre aviser

  1. Varsler om angst og depresjon blant fotballspillere

    Fædrelandsvennen
  2. Nå skal den mørke siden av toppidretten undersøkes: – Det er trist, for alle har jo en psykisk helse

    Bergens Tidende
  3. Stor oversikt: Disse spillerne kan Brann hente gratis

    Bergens Tidende
  4. Stor oversikt: Disse eliteserieprofilene kan hentes gratis

    Fædrelandsvennen
  5. Da hun lå på sykehuset etter kollapsen, sa mamma: «Kjære Kathrine-min. Jeg har ventet på at dette skulle skje».

    Bergens Tidende
  6. Da hun lå på sykehuset etter kollapsen, sa mamma: «Kjære Kathrine-min. Jeg har ventet på at dette skulle skje».

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder