HAR TO ROLLER: Kristin Kloster Aasen erstattet Gerhard Heiberg som IOCs norske representant. Samtidig er hun nestkommanderende i NIF, der Tom Tvedt er øverste valgte leder. Foto: Nesvold, Jon Olav / NTB scanpix

Kommentar

IOC-makten bekymrer: Bør vurdere skilsmisse

I hvor stor grad kan en demokratisk organisasjon underlegge seg en udemokratisk organisasjon før det oppstår et demokratisk problem?

Når man leser gjennom alle forslagene som har kommet inn til idrettstinget på Lillehammer senere i vår, er det grunn til å spørre seg om hvordan i all verden forsamlingen skal rekke gjennom alt i løpet av en langhelg.

Faren er at temaer som fortjener en grunnleggende, prinsipiell diskusjon ender opp med ikke å diskuteres i full bredde.

Et av forslagene som virkelig hadde fortjent flomlys, siden helt grunnleggende verdivalg ligger til grunn, står Norges Bandyforbund bak.

Det går ut på at idrettstinget «diskuterer norsk idretts forhold til IOC». Det er det virkelig all grunn til å gjøre, men dessverre ser vi altfor sjelden at norske idrettsutøvere og ledere våger eller velger å adressere elefanten i idrettsrommet.

les også

Vil du ha OL til Norge? Hei på Sverige!

I 1996 ble NIF og NOK slått sammen i én organisasjon. Det har noen praktiske fordeler, men en hel rekke prinsipielt diskutable sider.

Én helt avgjørende problemstilling dreier seg om selve fundamentet for styringsstruktur. NIF er veldig opptatt av å være en medlemstyrt organisasjon, basert på demokratiske prinsipper. Men ved at Norges olympiske komité også er en integrert del av organisasjonen, er det ikke uproblematisk hvordan det olympiske charteret påvirker styringen av norsk idrett.

Her er vi i kjernen av bandyforbundets forslag. Det er sikkert mange som, ikke minst av komfortgrunner, helst vil slippe bryderiet det er å ta denne debatten.

Men forslagsstiller har jo åpenbart rett i at en rekke av utfordringene norsk idrett har hatt de siste årene, i større eller mindre grad er relatert til IOC-linken.

«Norges Bandyforbund viser til 50-årsperioden 1946-1996 hvor NIF og NOK var skilt, og det negative rundt det “selvoppnevnte” IOC ikke hadde påvirkning på NIF direkte», fremgår det av forslaget, der det også trekkes frem at det internasjonale ansvaret gjennom å være både nasjonalt idrettsforbund og en nasjonal olympisk komité, er en belastning for presidentskapet.

DYRT OG MEKTIG: Her er det nye hovedbygget til IOC i Lausanne i Sveits. Foto: EPA

Forslaget er utfordrende, og norske stemmer burde jo være tydelige i det internasjonale ordskiftet uansett egen tilknytningsform. Men det kan sende et godt, verdimessig signal å gå tilbake til et NIF uten NOK. Så kan man i stedet finne samarbeidsformer med en nasjonal olympisk komité - uten å være integrert under samme paraply.

Vi lever i en tid der IOC, som nylig åpnet et hovedkvarter til 1,3 milliarder kroner, er en av de fremste eksponentene for en utdatert og anakronistisk organisasjonsstruktur. Altfor mye makt er konsentrert på få hender, og det foreligger åpenbare svakheter knyttet til grunnleggende verdispørsmål.

Da er det viktig at ledere i norsk idrett, når de om noen uker samles i det aller høyeste, er modige nok til å ta denne problemstillingen på alvor.

les også

Sveriges regjering sier ja til søknaden om vinter-OL i 2026

Da er det to hovedveier som kan være aktuelle:

Lederne som er innstilt til det nye idrettsstyret har snakket om nødvendigheten av å ta til orde for endring internasjonalt. Og det er selvsagt mulig å mene at man påvirker best fra innsiden.

Men det kan også være et kraftfullt signal å bryte det direkte organisatoriske båndet til IOC.

Uansett kan det være en god start at tinget, som skal gi et nytt styre et mandat, starter arbeidet med en skikkelig debatt om egen tilknytningsform.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder