TUNNELHOPPER: Hoppdukken i vindtunnelen på NTNU i Trondheim har gitt mange viktige svar for den norske fremgangen i hoppbakken. Foto: NORGES SKIFORBUND

Her er et av hoppernes mange gullvåpen

PYEONGCHANG (VG) Denne dukken kan hjelpe Norge til hopp-gull i OL. Hopplandslaget har også alliert seg med båtfabrikker i jakten på suksess i Pyeongchang.

Landslagstrener Alexander Stöckl (44) bekrefter at hopplandslaget har søkt langt utenfor eget territorium i jakten på det optimale skihoppet foran OL i Sør-Korea som starter med normalbakke lørdag. Han peker på hva som skapte hopprevolusjonen på 70-tallet – i regi av Østerrike – da hoppdressen og glassfiberskiene så dagens lys.

– Vi søker samarbeid utenfor hopp. Fra universiteter og forskningsmiljøer, sier Alexander Stöckl.

les også

Slik er Maren Lundbys nådeløse OL-plan

TANDE-TEST: Daniel-André Tande tester spensten på Olympiatoppen i Trondheim. Landslagsassistent Magnus Brevig tar imot ham. Foto: Ole Martin Wolf

Norge var ikke akkurat dominerende i torsdagens kvalifisering til lørdagens OL-renn i normalbakke. Men Stöckl lar seg ikke stresse. Han påstår at det er bedre å komme til konkurransen i angrepsposisjon. Og fastholder at Norge har det beste hopputstyret.

Prøv nå: Hold deg oppdatert med VGs VM-bot

– Det henger sammen. De som hopper best har også det beste utstyret, sier Stöckl.

Han får støtte av Johann André Forfang. Tromsø-hopperen vant OL-generalprøven i tyske Willingen søndag etter praktfull hopping.

– Vi har brukt mer tid på at utstyret skal stemme med teknikken. Helheten er mye bedre enn forrige sesong. Ski, bindinger, sko og dress; alt påvirker hverandre, sier Forfang.

les også

Derfor herjer Norge i hopp igjen

På Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim henger en dukke i hoppdress over skiene i et rom som pøser luft mot dukke-hopperen. Med enkle grep kan forskere og folk i landslagets støtteapparat få svar på hva som skjer når den får luftmotstand. Og hvilken kroppsfasong som flyr best.

– Vi er ute etter å finne hva som gir best mulig løft ut av hoppet, og hva som gir minst mulig motstand i flyfasen. Det er alltid en kombinasjon av løft og motstand som avgjør hvor langt man flyr. Da er det kroppsfasong, stilling på overkropp, armer, hender og hode som forteller oss hva som flyr lengst ned i bakken, sier Stöckl.

Rakettorsker

Det er ikke bare hoppdukken i vindtunnelen på NTNU i Trondheim, og rakettforskeren til Nammo, som er involvert i gull-prosjektet. Det handler også om å finne nye stofftyper som har bedre aerodynamiske egenskaper. Og en mer effektiv måte å vokse hoppskiene på for å oppnå bedre fart på hoppkanten enn konkurrentene.

– Vi er veldig opptatt av hvordan vi skal sette sammen en hoppdress for å utnytte bæreflaten av stoffet best mulig. Det er riktignok strenge regler i forhold til antall stoffdeler og dressens størrelse, men det er fortsatt mye å hente med tanke på hvordan man syr sammen delene, og tilpasser dressen til utøveren. Kunsten er å finne en generell tendens, og det gjør vi i vindtunnel, sier Stöckl.

Dialog med båtfabrikker

Stöckl forteller at de er i dialog med båtfabrikker for å teste ut vannavvisende produkter. Et par hoppski som akselererer fra null til 90 kilometer i timen i løpet av fem sekunder på isete underlag i ovarennet skaper friksjon. Det fører til vanndannelse i skienes belegg.

– Vi jobber for å redusere friksjonen, og da kan det hende det finnes nanoteknologi som kan endre flaters egenskaper. De får det i hvert fall til i båtindustrien, sier Stöckl.

Han understreker at ting må henge sammen. At resultater fra forskning og optimalisering av utstyr må matche utøvernes teknikk. Nøye loggføring er viktig i arbeidet medgir Stöckl.

– Før var det ofte basert på utøvernes følelser i forhold til hopputstyr. Men når du går inn og gjør statistikk på hopplengder over tid, først da får du troverdige tallmateriale, sier Alexander Stöckl.

PS! OL i Pyeongchang ser du på TVNorge, Eurosport Norge og Eurosport Player fra 9. februar.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder