Kristin Kloster Aasen erstattet Gerhard Heiberg som IOCs norske representant. Samtidig er hun nestkommanderende i NIF, der Tom Tvedt er øverste valgte leder. Foto: Nesvold, Jon Olav / NTB scanpix

Kommentar

Derfor bør hun gi seg som visepresident i NIF: Kan ikke få ri to hester

Hvorfor i alle dager skal IOC ha innpass i presidentskapet i norsk idrett? Kristin Kloster Aasen bør umiddelbart fratre som 1. visepresident i NIF.

Nå som den heftigste kruttrøyken har lagt seg etter Norges idrettsforbunds skandaløse håndtering av WADA-saken, kan det være grunn til å ta en overordnet diskusjon om det formelle samkvemmet med Den internasjonale olympiske komité.

Her reiser det seg raskt et sentralt spørsmål: Hvor høyt er det rimelig at IOC skal få være representert i norsk idrettsledelse?

En grense ble flyttet her for et drøyt år siden, da NIF-visepresident Kristin Kloster Aasen etterfulgte Gerhard Heiberg som norsk IOC-medlem.

les også

IOC-Aasen svarer på kritikken: – IOC legger ingen føringer for hva jeg skal mene

Dessverre gikk essensen i dette litt under radaren i den idrettspolitiske debatten, trolig fordi det rett og slett ikke ble tenkt gjennom hva valget i praksis betyr.

For hva var det egentlig som forandret seg?

Tidligere var Gerhard Heiberg en tydelig og avklart representant for ringenes herrer i Norge.

Så lenge norsk idrett er organisert som den er, følger det av IOC-charteret at organisasjonens medlem skal ha plass i Idrettsstyret.

les også

Tvedt svarer etter WADA-bråket: – Vært krystallklar helt fra Russland-saken kom opp

Da Kloster Aasen gled inn i denne posisjonen, knyttet man automatisk den omstridte organisasjonen mye tettere på den operative norske beslutningsmyndigheten.

Hun er 1. visepresident i Norges idrettsforbund, og er dermed altså nestkommanderende i paraplyorganisasjonen for norsk idrett, samtidig som hun skal ivareta interessene til Thomas Bach & co.

Personlig er Kristin Kloster Aasen etisk bevisst, reflektert og en positiv kraft for idretten, men det er ikke hennes egenskaper dette handler om. Problemet er at norsk idrett har satt seg i en organisatorisk håpløs posisjon.

les også

Takk og lov for OL-nekten

Det ble tydelig da alt ble politisert i forrige uke, og Kloster Aasen plutselig skulle fronte det norske idrettsforbundets syn på hvordan WADA hadde sluppet Russland inn igjen.

Halvparten av verdens antidopingbyrå utgjøres som kjent av nettopp organisasjonen hun er medlem av, som kjempet hardt i kulissene for at kravene skulle lempes.

Utfordringene stopper imidlertid ikke her.

Idrettspresident Tom Tvedt er nemlig også president for den nasjonale olympiske komité (NOC).

En av oppgavene her er å være bindeledd mellom Norge og den Lausanne-baserte organisasjonen.

Da de første bilagene i Norges idrettsforbund ble lagt frem etter den lange åpenhetsdebatten, var for eksempel Tvedt ikke i landet.

Årsak: Han hadde på den olympiske hatten den dagen, og prioriterte å møte andre nasjonale olympiske komiteer i Praha.

Kristin Kloster Aasen og Tom Tvedt, de to øverste i norsk idrett, har også verv tilknyttet den olympiske bevegelsen. Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Denne dualismen er kanskje ikke noe stort problem i hverdagen, men svakheten blir veldig synlig når saker blir vanskelige, som da NIF valgte å forbli så passive i dopingslaget om Russland.

For hvor ligger lojaliteten når det kommer til stykket?

Legger vi til at det også fables om en ny norsk OL-prosess, gjør summen av faktorer det nødvendig med en grenseoppgang rundt hvordan forholdet til IOC bør være.

I 1996 ble Norges Olympiske Komité og Norges idrettsforbund fusjonert, etter langvarig bråk og frykt for at toppidretten skulle bli skadelidende, fordi samme organisasjon nå skulle forene og vekte svært ulike interesser.

Mer enn 20 år senere er det nok både fordeler og ulemper ved valget for den sportslige utviklingen, men organisatorisk har det fått ringvirkninger av det diskutable slaget.

Debatten som må tas er slett ikke enkel, men ett tiltak bør det være mulig å få plass raskt.

Kristin Kloster Aasen bør rett og slett velge.

Skal hun sitte i IOC, får hun være menig medlem av Idrettsstyret, som representant for dem.

Hun kan ikke samtidig være nestkommanderende og NIF-talsperson i politiserte saker, som til og med omhandler IOC.

57-åringen har levd et langt liv i ryttersporten. Men som idrettsleder bør hun ikke få ri to hester. Derfor må hun tre ned fra president-salen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder