IDRETTSPRESIDENT: Tom Tvedt har ikke flertallet med seg i en fersk undersøkelse blant norske idrettsledere, på spørsmål om hvordan norsk idrett bør finansieres.
IDRETTSPRESIDENT: Tom Tvedt har ikke flertallet med seg i en fersk undersøkelse blant norske idrettsledere, på spørsmål om hvordan norsk idrett bør finansieres. Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

6 av 10 idrettsledere sier nei til penger fra Norsk Tipping

SPORT

Norsk idrett bør få pengene sine direkte over statsbudsjettet i stedet for gjennom overskuddet til Norsk Tipping. Det mener et flertall av norske idrettsledere som har besvart en spørreundersøkelse i regi av VG.

Publisert: Oppdatert: 01.02.18 18:15

Tallene er oppsiktsvekkende. For politisk holder ledelsen i norsk idrett fast ved dagens modell, som sikrer dem 64 prosent av det årlige overskuddet til Norsk Tipping.

Blant dem som har besvart VGs undersøkelse, er derimot 238 styremedlemmer i norske særforbund og idrettskretser. Bare 4 av 10 mener dagens modell, med finansiering fra Norsk Tipping, er den rette.

– Vi har en god finansieringsmodell i dag, men jeg anser statsbudsjettet å være mer forutsigbart enn Norsk Tipping om vi bruker et tidsbilde på ti år, sier Reinert Aarseth, leder av Nordland idrettskrets.

– Vil ikke bevilgningene da kunne svinge fra regjering til regjering?

– Det har aldri vært sånn at en overgang til ny regjering har vært en berg-og-dalbane, sier Aarseth.

I dag er det bare regjeringspartiet Venstre som har programfestet at de vil finansiere norsk idrett over statsbudsjettet. Men konfrontert med den ferske undersøkelsen bruker Geir Jørgen Bekkevold (KrF) ord som «svært interessant».

Det at idretten kan få midlene sine over statsbudsjettet, vil ikke være i konflikt med spillmonopolet, understreker han. Det vil bare endre pengestrømmen: Først vil overskuddet fra Norsk Tipping gå rett til staten. Deretter vil det gå penger til norsk idrett over statsbudsjettet.

Bekkevold er en varm forkjemper for dagens enerettsmodell, samtidig som han mener Aarseth har et godt poeng:

– Overskuddet fra Norsk Tipping vil variere fra år til år. Det har vært en økning frem til nå, men vi vet at måten å spille på er i endring. Unge spiller på en helt annen måte enn dem som leverer Lotto-kupong én gang i uken. Å endre modellen til bevilgning over statsbudsjettet er en interessant tanke, og det blir spennende å høre hva den nye kulturministeren mener om dette, sier han.

Idrettspresident Tom Tvedt mener at hele Idretts-Norge står bak enerettsmodellen som gir Norsk Tipping monopol.

– Når norske idrettsledere svarer slik de gjør her så tror jeg det er i frykt for at enerettsmodellen eventuelt over tid slår sprekker, eller omsetningen til Norsk Tipping går ned som følge av konkurransen fra utenlandske spillselskaper. Enerettsmodellen fungerer godt i dag som en stabil, ansvarlig og forutsigbar finansiering – og ikke minst for å unngå spilleavhengighet, sier han.

VG konfronterte kulturminister Trine Skei Grande med de ferske tallene denne uken.

Hun tror ikke idretten ender på statsbudsjettet i løpet av de neste fire årene, men understreker at Venstre er positive av rent demokratiske årsaker:

– Alle poster som behandles på Stortinget har et flertall bak seg, mens på dette feltet (fordeling av penger til idretten, journ.anm.) er mye av makten flyttet til et departement. Det er nok mange som diskuterer åpenheten i akkurat det, sier Skei Grande.

I undersøkelsen VG sendte ut til norske idrettsledere i januar, er det også spørsmål om man tror det norske spillmonopolet består om ti år.

Regjeringspartiene Venstre og Fremskrittspartiet har programfestet at de vil mykne opp. Men regjeringen har likevel fastslått at man støtter enerettsmodellen i Jeløya-plattformen.

Norske idrettsledere virker å være delt på midten i sin tro på fremtiden til dagens monopol.

31,6 prosent tror monopolet eksisterer i 2028, mens 33,3 prosent svarer «nei». Samtidig lander 35,1 prosent på «vet ikke». Geir Jørgen Bekkevold er tydelig på hva han mener:

– Jeg håper at vi fortsatt har en enerettsmodell om ti år, og at vi politikere fortsatt kan regulere det norske spillmarkedet som vi gjør i dag. Men å se inn i glasskula er en krevende øvelse, sier han.

Her kan du lese mer om