TURBULENTE ÅR: Norges skiforbunds pengebinge har krympet betydelig etter bortfallet av automatinntekter. Bildet er fra ski-VM i Oslo i 2011. Mesterskapet ga et overskudd på 68 millioner kroner.
TURBULENTE ÅR: Norges skiforbunds pengebinge har krympet betydelig etter bortfallet av automatinntekter. Bildet er fra ski-VM i Oslo i 2011. Mesterskapet ga et overskudd på 68 millioner kroner. Foto: Marius Knutsen

Skiforbundets pengebinge kraftig redusert: – Vi er en solid bedrift

SPORT

Samtidig som inntektene er bortimot doblet, har Norges skiforbund gått nesten 100 millioner kroner i underskudd de siste ti årene.

Publisert:

Det viser en gjennomgang VG har gjort av forbundets årsberetninger siden 2008.

Skiledere fra hele landet er samlet til forbundsting i Stavanger i helgen. Med i kofferten er et ferskt regnskap som viser et underskudd på 14,6 millioner kroner i fjor.

– Vi er en solid bedrift. med omsetning på 300 millioner kroner, og en egenkapital på 73 millioner kroner. Det som skjedde i fjor handler om ekstraordinære kostnader, understreker generalsekretær Stein Opsal.

Men selv om han sover godt om natten i Stavanger denne helgen, så er det et faktum at skiforbundet har vært gjennom noen turbulente år hva gjelder økonomi.

I 2008 var egenkapitalen godt over 130 millioner kroner. På ti år har den sunket til 73 millioner ved årsskiftet. Kontantbeholdningen har med få unntak sunket jevnt og trutt, fra 165 millioner i 2008 til 55 millioner ved utgangen av 2017.

I samme periode har inntektene til skiforbundet vokst fra 150 til 311 millioner kroner i året.

Fem av de ti siste årene har likevel endt med betydelige underskudd. Samlet sett beløper dette seg til svimlende 94,64 millioner kroner.

Årsaken kan ifølge Stein Opsal i stor grad forklares med følgende få ord: Bortfall av spilleautomater. Opsal er opptatt av å sette en strek ved 2011: For da var snuoperasjonen etter automat-bortfallet endelig over.

Siden den gang har fem av syv år endt med overskudd, påpeker skitoppen.

Spilleautomater var en gedigen melkeku for norsk skisport, og mange andre frivillige organisasjoner, inntil myndighetene satt ned foten i 2007.

Toppåret var i 2005. Da mottok Norges skiforbund smått utrolige 77 millioner kroner fra slike automater. Det utgjorde halvparten av forbundets inntekter.

– For en økonom er det et alvorlig faresignal å se at en så stor del av inntekten kommer fra et og samme sted, presiserer Opsal.

I 2008, det året Erik Røste ble valgt til visepresident i skiforbundet, var det slutt på automatfesten.

– Halve omsetningen var borte og vi opplevde blodrøde tall. Bare i 2009 var underskuddet på 32 millioner kroner. Det var kritisk og man måtte gjøre noen grep. Det året ble staben i skiforbundet kuttet med 30 prosent, sier Opsal.

Forbundstinget vedtok også å bruke 45 millioner kroner av egenkapitalen i en overgangsfase. Egenkapitalen skulle imidlertid ikke synke til under 50-60 millioner kroner, ble det bestemt.

– Etter min vurdering er det som skjedde frem til 2016 en god historie preget av gode vedtak. Det ble bygd opp en buffer i egenkapitalen, før man planla godt for å møte  en helt ny hverdag der halvparten av omsetningen ble borte, sier Stein Opsal.

Skiforbundet har lite gjeld og dermed ingen store økonomiske forpliktelser å bekymre seg over så lenge sponsorinntektene opprettholdes på et godt nivå - og så lenge man har kontroll på utgiftene.

Opsal sier man ligger foran budsjett idet kalenderen viser juni måned.

Men ikke alt er rosenrødt og mulig å forklare med god planlegging: For kombinert gikk halvannen million i minus i fjor og skylder sitt eget forbund nærmere fem millioner kroner.

Alpint leverte også – som vanlig – blodrøde tall. I fjor gikk man fem millioner kroner i minus. Et av tiltakene for å få «skuta på rett kjøl» er å ansette en «controller», altså en økonom, i fulltidsstilling.

– Vi styrker en del ledd på økonomisiden i organisasjonen for å sørge for at vi er raskere på ballen ved neste korsvei. Jeg er trygg på at vi er i pluss igjen i 2018, sier Stein Opsal.

Her kan du lese mer om