JOBBER PÅ LAG IGJEN: Vidar Løfshus presenterer langrennslandslagene på Holmenkollen i april 2018. Her sammen med Petter Northug, som var tilbake etter fem år som privatløper i sommerhalvåret.
JOBBER PÅ LAG IGJEN: Vidar Løfshus presenterer langrennslandslagene på Holmenkollen i april 2018. Her sammen med Petter Northug, som var tilbake etter fem år som privatløper i sommerhalvåret. Foto: Bjørn S. Delebekk

Løfshus med kraftig advarsel om skistjernenes nye krav

SPORT

Vidar Løfshus har for lengst innsett at langrennslandslagets aller største profiler har en «jævlig høy markedsverdi». Derfor frykter landslagssjefen at skistjernene i fremtiden skal distansere seg fra fellesskapsverdiene i Skiforbundet.

Publisert: Oppdatert: 07.06.18 13:54

Under et fagmøte med andre skiledere sist uke fortalte Løfshus hvordan den såkalte landslagsmodellen stadig blir utfordret av Skiforbundets store profiler.

Overfor VG forteller landslagssjefen hvorfor han tegnet et mindre lystig bilde, av både «nåsituasjonen» og fremtidsutsiktene, til norske langrennslandslag.

– Når jeg er blant våre egne i Ski-Norge, så må vi tegne et bilde av det virkelige livet i landslaget. Vi kan ikke dekke over ting og si at det ikke er utfordringer, sier han – og fortsetter:

– Det er ikke noen dans på roser. Hvorfor dekke over og si at det er glamorøst og som i «Paradise Hotel», spør landslagssjefen i langrenn retorisk – med henvisning til den populære TV 3-serien hvor unge mennesker lever livet i sus og dus – med alt det det innebærer – på et luksushotell i Mexico.

Lest denne? Northug tilbake på samling: – Må ned i vekt

Advarte mot økte krav

Landslagsmodellen handler kort oppsummert om at man skal ta vare på fellesskapet, at man gjennom å jobbe sammen på lag klarer å løfte frem flere og bedre skiløpere. Dette er «toppfinansiert». Det vil si at avtalene som inngås på landslagene også skal sørge for at det drypper midler på hele elitegruppen og lenger ned i «utøver-hierarkiet».

Det er denne forståelsen Løfshus og Skiforbundet – som kommer fra en måned med ferske utøveravtale-forhandlinger med de største stjernene – frykter at profilene skal se bort ifra i fremtiden.

– Vi opplever det som krevende fordi utøverne har en jævlig høy markedsverdi. De krever sin rett. Det handler om bidraget til Norges Skiforbund langrenn, kontra det det de får i sin egen lomme. De har få åpninger fordi vi har bransjeeksklusivitet i våre avtaler. Da er det ikke lett for dem å få sponsorer heller. Da blir det en kamp, sier landslagssjef Vidar Løfshus – og fortsetter:

– De mest populære utøverne i langrenn må jo si nei til store inntekter. Det er surt å si nei til. Men dette handler ikke om egoisme, forklarer Løfshus.

Les også: Klæbo bryter med norsk langrenns suksessfaktor – igjen

«Mer meg og mindre fellesskap»

På plass under fagmøtet sist uke var også Adressa-kommentator Birger Løfaldli. Han opplevde både Løfshus og Bjervig som behagelig åpne og ærlige. I en lengre kommentar om temaet under tittelen «Løfshus tegner et skremmende bilde av landslaget», skrev han at Løfshus langt på vei beskyldte utøverne for egoisme.

Løfaldli utdyper det overfor VG med at Løfshus blant annet stilte spørsmål ved om utøverne ser verdien av fellesskapet og at de stadig vil ha en større «del av kaken».

Løfaldli mener administrasjons- og markedssjef Espen Bjervig, som for øvrig forhandler utøveravtalene på vegne av Skiforbundet, sa det enda tydeligere under fagmøtet. At «det er mer meg og mindre fellesskap som står i fokus».

Husker du? Kommentator om Klæbo: – En enda større tikkende bombe for Skiforbundet

– En trussel

Bjervig hevder at han i denne påstanden egentlig siktet til det han oppfatter er en mer generell samfunnstrend. Ski-toppen utdyper overfor VG at løperne er svært bevisste hvor mye de skal brukes blant skiforbundets egne sponsorer, hvilke kampanjer de er med i, hva slags type bilder som benyttes.

– Utviklingen som Løfshus og Bjervig forteller om, med økt egoisme der det er mer «meg» enn «fellesskapet» som står i fokus, er en trussel for langrennslandslagene og den norske modellen. Det er en trend som de to ønsker å advare mot og noe forbundet er nødt til å være bevisste på, sier Løfaldli.

Så hva kan dette ha å si på lang sikt?

Skal man tro Løfshus, blir det i hvert fall ikke enklere i fremtiden. Han skal under fagmøtet ha fortalt om managere og foreldre som trekker i trådene og gjør dialogen med landslagsledelsen mer utfordrende. I landslaget i dag er det Therese Johaug, Petter Northug og Johannes Høsflot Klæbo som har managere.

– Det er vanskeligere å kommunisere gjennom en tredjeperson, det var det jeg mente. Men når man er i forhandlinger med tanke på marked og rettigheter, og til dels store penger, så blir det komplisert. Da skjønner jeg at de vil bruke gode rådgivere. Det er jus inne i bildet også. Så det er på sin plass. Men vi ser en utvikling. Det er positivt og negativt. Utøverne får stor oppmerksomhet og det fører litt med seg, forklarer Løfshus.

Ikke avhengig av landslaget

Løfaldli er klar på at man i norsk langrenn er i ferd med å endre seg i retning av det vi i lang tid har sett i fotballen, hvor makten er flyttet fra klubber til spillere og agenter. I ytterste konsekvens kan løperne danne sine egne privatlag. «De største stjernene er ikke avhengige av landslaget», melder han.

– Det har Northug bevist, spesielt i VM-sesongen 2015. Johaug har vist at hun kan ha et bra sportslig opplegg utenfor nå som hun har vært utestengt. Dette i kombinasjon med at bevisstheten rundt egen markedsverdi er økende, utgjør en stor utfordring for Skiforbundet, sier Løfaldli.

– Vi må i hvert fall ikke være redde for å diskutere dette. Stikker vi hodet i sanden og sier at det går bra, så er det ikke vits med denne diskusjonen. Vi må på en måte ha «krasjkurs» med utøverne i hele modellen. Men om 15 år kan vi ha en helt annen modell for alt jeg vet, sier Løfshus.

– Jeg håper ikke det blir noe konfliktnivå. Håper vi er flinke også i fremtiden å få utøverne til å forstå betydningen av å ha et sterkt landslag, mens vi også skal ta vare på individene i laget. Så det går på å gi og ta hele veien og finne modeller som er gode. Hvordan modellen er neste år, eller om fem år, det vet jeg ikke, sier Bjervig.

Her kan du lese mer om