Kommentar

Nå vakler idrettsimperiene

Av Leif Welhaven

Generalsekretær Karen Kvalevåg har lagt frem planen for modernisering av norsk idrett. Hvorvidt vi skal ha heltidsansatte presidenter, som både NIF og flere særforbund har i dag, er blant temaene som er i spill. Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

«Du ska va president, du ska va miljonär» er både et kjent refreng og det som har vært mantraet i flere idrettsimperier. Men nå kan pipen få en helt annen lyd.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over ett år gammel

Ingen skal beskylde Norges idrettsforbunds generalsekretær for å ta lett på oppgaven med å modernisere en organisasjon som lenge har fryktet forandring.

les også

NIF-utvalg foreslår å fjerne halvparten av særforbundene

Men heldigvis viser Karen Kvalevåg med all tydelighet at hun har tatt denne jobben fordi hun ønsker å oppnå noe konkret.

Å få gjennomslag for at aktivitet trumfer byråkrati hver eneste dag i uken.

Derfor må noe gjøres med den tungrodde og ineffektive mastodonten norsk idrett er i dag, av hensyn til alle medlemmene i landets største folkebevegelse.

Etter flere måneders intenst arbeid med «moderniseringsprosjektet» i NIF, skal det nå avgjøres hvordan fremtiden skal se ut.

Et utvalg har lagt tre forslag på bordet. De skal nå ut på høring i organisasjonen, før svaret skal bankes gjennom på idrettstinget i mai.

Her er det aller meste i spill.

les også

Presidentlønningene i idretten øker og øker – men nå kan det bli stopp

De tre modellene handler alle om avbyråkratisering og effektivisering av organisasjonen, som i dag har svimlende 112 presidenter og generalsekretærer, men de skiller seg i hvor langt de går.

Det mest radikale forslaget handler om å halvere antall særforbund, mens dagens kretser erstattes av syv regioner, uten egne styrer.

Vi vet ikke hvor langt idretten viser seg villig til å gå, men en intern SWOT-undersøkelse (strenghts, weaknesses, opportunities and threats) viser at det også innad i organisasjonen er mange som innser at noe må skje.

Utvalgsleder Vibecke Sørensen (t.h.) og generalsekretær Karen Kvalevåg ledet presentasjonen på UIllevaal, der halvering av antall særforbund er blant forslagene som ble fremlagt. Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Det er foretatt en overraskende ærlig selvransakelse, som underbygger at ineffektivitet, utydelige mål og roller, interessekamper og svake fellesfunksjoner faktisk er et problem, i en organisasjon som under forrige regime var mest opptatt av å slå seg på brystet utad.

Viktige stikkord for å ta idretten inn i 2018 handler om hyppigere idrettsting, utskifting av halve styret annethvert år, forenkling og digitalisering, større enheter og en tydeligere oppgavefordeling mellom ledere.

Da er forholdet mellom valgte og ansatte et viktig tema å adressere.

les også

«Hva skjer? Klar tale i NIF, jo…!»

Blant de mest radikale forslagene som foreligger, er å få slutt på at det som pompøst tituleres som en «president», men i praksis er en styrelederfunksjon, opererer på heltid som en slags ekstra generalsekretær/direktør.

Det er i dag tilfellet i flere av de største særforbundene, så vel som i NIF sentralt. Her har det, som VG nylig omtalte, flere steder vært en ekstrem lønnsboom det siste tiåret, samtidig som det må understrekes at flertallet av forbundene har valgte ledere som blir alt annet enn rike av vervet.

Litt av poenget med en styreleder er jo at denne skal ha en kontrollerende funksjon overfor den som styrer den daglige driften.

les også

Forandre? Eller bli forandret?

Spørsmålet er hva som skjer med balansen dersom presidenten jobber full tid, på samme kontor som generalsekretæren.

Dette er også ganske så ekskluderende overfor potensielle presidentkandidater som ikke nødvendigvis ønsker å holde til i hovedstaden.

Men hva skjer nå?
Faktisk muligens en hel del.

I forslaget står det at «alle styreverv skal kunne kombineres med annet lønnet arbeid eller andre styreverv med godtgjørelse».

Her var svarene litt ulne på spørsmål om dette betyr et klart farvel til fulltidspresidenter, men det er umulig å tolke ordlyden annerledes enn at dette temaet kommer opp med full styrke.

Åpenhetskampen har vært lang og hard, og er slett ikke over med det som ble presentert på Ullevaal stadion denne dagen. Men det må være lov til å glede seg over at vi nå faktisk har kommet et godt stykke i riktig retning, og at forskjellen på den nåværende og den tidligere generalsekretæren er påfallende.

Karen Kvalevåg og moderniseringsutvalget har åpenbart gjort et solid forarbeid, og gir idretten nå muligheten til å ta godt opplyste veivalg.

Her kan det bli mye støy fremover, og det er slett ikke gitt at opptil halvparten av presidentene synes det er greit at særforbundet deres blir borte.

Men det kan ikke understrekes hardt nok at endring er nødvendig for medlemmenes skyld, og det er for dem vi har en idrettsorganisasjon.

Tiden har kommet for å sette fellesskapet først.

Så får vi bare håpe at egeninteresser parkeres i den kommende prosessen, og at Joakim Thåströms karakteristiske stemme ikke lenger dukker opp i hodet hver gang lønnen til Tvedt, Røste eller Svendsen er tema.

Flere artikler

  1. NIF-utvalg foreslår å fjerne halvparten av særforbundene

  2. Tvedt om kritisk rapport: – Et dokument til forbedring

  3. Presidentlønningene i idretten øker og øker – men nå kan det bli stopp

  4. NIF: Hva legger idretten selv i begrepet aktivitet?

  5. NIF-styremedlem vil stanse lederlønnsgaloppen i idretten: – Må ha magemål

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder