Idrettspresident Tom Tvedt og forvaltningsansvarlig Stine Schultz Heiring redegjorde, sammen med generalsekretær Karen Kvalevåg, for NIFs syn på Riksrevisjonens rapport på en pressekonferanse på Ullevaal. Foto: Hallgeir Vågenes

Kommentar

Svikt på tre fronter: Derfor gikk det galt i NIF

For slapp kontroll på flere fronter kan kanskje bidra til å forklare hvordan idrettstoppene kunne pådra seg problemene som omtales i Riksrevisjonens kritiske rapport.

Det er fort gjort å kutte hjørner dersom ingen kikker deg over skulderen.

Etter flere års problematisering av valg og vaner, fremstår det tydelig at fravær av tilstrekkelig effektive korrektiver dessverre har gitt idrettsledelsen et friere spillerom enn de burde hatt.

les også

Tvedt om kritisk rapport: – Et dokument til forbedring

Mens det er Norges idrettsforbund som har fått mest pes etter at Riksrevisjonens rapport om spillemiddelbruken ble kjent, er det viktig å understreke at det faktisk er Kulturdepartementet (KUD) som er revisjonsobjektet.

Det er hvordan departementet har oppfylt rollen som kontrollorgan som er utgangspunktet for at revisjonen ble initiert.

3,7 milliarder kroner i spillemidler er overført fra departementet i perioden 2012-2017, perioden Per-Kristian Foss & co. har satt under lupen.

«Bakgrunnen for revisjonen er indikasjoner på risiko for at Kulturdepartementet ikke har fulgt opp at NIF har brukt midlene i henhold til krav og prioriteringer for tildelingen, og at ressursbruken i NIF ikke er effektiv».

I konklusjonen kommer revisjonen blant annet til at KUD «har fulgt opp mål og krav» som bygger på Stortingets forutsetninger, men at de får «for lite relevant informasjon fra NIF til å ha et godt grunnlag for å vurdere om bruken av tilskuddet bidrar til å nå vesentlige idrettspolitiske mål».

les også

Politikerne etter sviende rapport: – Dette kommer vi til å gå nøye etter i sømmene

Det betyr imidlertid ikke at KUD slipper helt fri for kritikk, og revisjonen påpeker at «departementet spesielt kunne ha fulgt opp medlems- og aktivitetstallene tettere».

Når det nå viser seg å ha vært såpass mange forhold å påpeke i NIF som det Riksrevisjonen gjør, er det jo også grunn til å stille spørsmål om departementet burde tatt mer grep, som en følge av at informasjonen var for svak.

Et grunnleggende spørsmål er om idrettens autonomi er dratt for langt.

Også norsk presse har en viktig demokratisk kontrollfunksjon. Men der politiske journalister ligger tett på politiske miljøer, er det all grunn for norsk sportspresse til å ta selvkritikk for at vaktbikkje-oppdraget i altfor liten grad er ivaretatt.

Med noen svært hederlige unntak, har terminlistefikseringen gått på bekostning av å se idretten i et større samfunnsperspektiv.

les også

Det er nok nå, Tvedt!

Samtidig har de ordinære nyhetsavdelingene i liten grad engasjert seg i dette feltet, siden det jo ligger under sporten. Dermed har feltet langt på vei falt mellom to stoler.

Hadde NIF kunnet utvikle seg slik det gjorde med Inge Andersen som generalsekretær, dersom idrettspolitikken hadde stått høyere på flere journalisters prioriteringsliste?

Det tredje området der kontrollen ikke har vært tett nok, er blitt grundig dokumentert de siste par årene: Internt i idretten.

Det har vokst frem en konsensuskultur, der det stilles få kritiske spørsmål, noe som for eksempel har vært svært tydelig på ledermøter i NIF. Ofte har det bare vært rene monologer når overordnede sekkeposter i regnskapene er lagt frem, og deretter vedtatt, uten realitetsdebatt. Hvis det ikke gås i dybden, hvordan kan da for eksempel idrettstinget vite hva de satte godkjent-stempelet på?

les også

NIF slår tilbake: Derfor er barnemidler brukt som NIF-lønn

Mangel på reelt kontrollinnhold i kontrollorganenes oppgaver var for eksempel blant punktene det NIF-håndplukkede Bernander-utvalget satte fingeren på.

Dagen etter at rapporten ble lagt frem, har Norges idrettsforbund, uten å bestride faktagrunnlaget, lagt frem sine forklaringer på en del av det som Riksrevisjonen påpeker. På noen områder fremstår forklaringene plausible, på andre er svikten åpenbar.

Men uansett er det tung kost å svelge at Riksrevisjonen mener at for lite har gått til aktivitet, at det er uklart om NIF når vesentlige mål med tilskuddet og at det mangler informasjon om måloppnåelse på vesentlige punkter.

Slik hadde det kanskje ikke trengt å være hvis idretten i litt mindre grad hadde fått ha «alene hjemme-fest».

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder