FIRE GANGERS BRUK – OG VEKK ME’N: 800 millioner kroner kostet anlegget som kun ble brukt til å åpne og lukke OL og Paralympics, før det skal rives.
FIRE GANGERS BRUK – OG VEKK ME’N: 800 millioner kroner kostet anlegget som kun ble brukt til å åpne og lukke OL og Paralympics, før det skal rives. Foto: Paul Hanna / Reuters

OL-trøbbel på alle kanter

SPORT

Mangel på søkere til å arrangere OL blir en stadig vondere hodepine for IOC. Og det finnes ingen piller som kan kurere skallebanken med det første.

kommentar
Publisert:

Hvis noen trodde at problemene med å finne vertskap til De olympiske leker var et forbigående fenomen, er det bare å tro om igjen.

For mens Paralympics er over i Pyeongchang, slik at et anlegg til 800 millioner kan demonteres etter fire gangers bruk, nærmer det seg en ny, interessant dato i OL-historien.

31. mars går fristen ut for å melde sin uforpliktende interesse til IOC, dersom et bud til 2026-lekene skulle være aktuelt.

Ettersom det ikke kan utelukkes at man vil utpeke to arrangører i samme slengen, for å kjøpe seg tid også om vinteren, slik det skjedde med Paris 2024 og Los Angeles 2028, kan også 2030 i realiteten være i spill raskere enn man skulle tro.

Derfor fikk plutselig Tom Tvedt dårlig tid, og melder allerede nå at 2030 kan være aktuelt. Også i andre deler av verden kan det bli fortgang i tenkeboksen.

I nettopp den tenkeboksen har det vært en tendens til at stadig flere kommer ut med «nei» som utfall.

Til 2022-lekene sto det som kjent igjen med bare to søkere, Beijing og Almaty, etter at Lviv, Krakow, Stockholm og Oslo, av ulike grunner hoppet av racet.

Og nå er det nytt OL-trøbbel å spore for det ene prosjektet etter det andre.

Hør bare her:

Sveitsiske Sion er av flere trukket frem som en mulig OL-favoritt i 2026, men planene kan ha fått seg et alvorlig skudd for baugen.

Det skyldes at hele landet skal få si sitt, i stedet for å isolere det til en folkeavstemning i det aktuelle området. Det har fått både lokalpolitikere og organisasjonskomiteen til å reagere, og kan ha sammenheng med at nasjonale meningsmålinger ikke akkurat tyder på OL-feber.

I Stockholm blåser det kraftig politisk motvind for 2026-planene, og finansbyråd Karin Wanngård har gått langt i å antyde at prosjektet skrinlegges, selv om Den svenske olympiske komiteen (SOK) nekter å gi opp.

I kanadiske Calgary er spørsmålet om de får tilstrekkelig økonomisk støtte til å gå videre med prosjektet. Her ble det, ifølge nettstedet insidethegames, først lagt ut en rapport om at dette var i boks, men det ble deretter trukket tilbake.

Sapporo i Japan er en annen mulig kandidat, men med leker i Pyeongchang, Tokyo (sommer) og Beijing på rekke og rad, fremstår det lite sannsynlig at IOC ønsker seg fire asiatiske leker over et så begrenset tidsrom.

Så hva står igjen?

Et samarbeid mellom Graz og Schladming i Østerrike kan være aktuelt, det samme gjelder Tyrkia (!), som har vintersportsstedet Erzurum.

I USA jobber flere byer med planer for et mulig vinter-OL, men ifølge den amerikanske olympiske komiteen er det 2030 som eventuelt vil være aktuelt.

Det betyr at det nok en gang ser ut til å bli rimelig tynt i rekkene når Thomas Bach & co. skal velge vertsby. Og det er faktisk bare halvannet år til den avgjørelsen skal tas.

For sommerlekene har det vært litt arbeidsro en stund, men nå viser det seg at alt ikke nødvendigvis er bare fryd og gammen der heller. Ifølge avisen Le Parisien viser nemlig et arbeidsnotat at det er identifisert flere områder som kan by på budsjettproblemer.

Både for Rio de Janeiro og Pyeongchang, byene bak de to siste OL-arrangementene, er en av virkningene av å ha invitert til fest at regningen ble høy, og spørsmålene mange om hva festlokalene skal brukes til når gjestene har dratt.

Det snakkes fint om at det skal bli billigere og enklere å arrangere OL fremover, men dette gjenstår å få bevist i praksis.

Inntil videre sliter IOC blytungt med å friskmelde prosjektet sitt.

Her kan du lese mer om