INSPISERTE UNDER OL: Sportsminister Vitalij Mutko (venstre) og president Vladimir Putin, under en liten inspeksjon i utøverlandsbyen under OL i Sotsji for to år siden. Foto: Pascal Le Segretain Ap

De spektakulære detaljene rundt russernes dopingprogram: Gjemte flasker i frakken – byttet prøver gjennom «musehull» i veggen

Mens WADA (Verdens Antidopingbyrå) selv hevdet Sotsji-lekene i 2014 representerte en milepæl i olympiske lekers antidopingprogram ble de på spektakulært vis rundlurt av Russland selv.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

– Måten jukset ble gjort på, gjorde det vanskelig å avdekke. Hemmelige agenter var involvert, og det var bytting av forseglede prøver midt på natten. Jeg har aldri sett noe lignende tidligere, sier dopingjeger Ingar Lereim til NTB.

Kalte antidopingarbeid for milepæl

Detaljrikdommen i gårsdagens rapport fra jusprofessor Richard McLaren om det statlige kontrollerte dopingprogrammet i Russland har opprørt en hel idrettsverden.

Professoren som ledet en uavhengig kommisjon oppnevnt av WADA har støttet seg på Grigorij Rodsjenkovs forklaring. Russeren var sjef for laboratoriet i Sotsji og varslet om saken allerede i mai, da avisen New York Times skrev om det de hevdet var ren juks under OL i 2014.

Lereim kaller rapporten for «nøye og solid gjennomført». McLaren har ettergått Rodsjenkovs påstander og funnet ut at de stemmer. Paradoksalt nok har WADA (Verdens Antidopingbyrå) kalt antidopingarbeidet under lekene for drøyt to år siden for en milepæl. Det skriver BBCs sportsredaktør, Dan Roan, på Twitter tirsdag.

Les også: Kommentar: Russland må kastes ut av OL

Les hele WADA-rapporten her (ekstern lenke)

INNBLANDET I SKANDALEN: Visesportsminister i Russland, Jurij Nagornykh. Foto: Alexander Zemlianichenko AP

Planlagt av russiske idrettstopper

Fortellingen om hvordan det statlige dopingprogrammet startet strekker seg mange år tilbake i tid. Etter et mislykket Vancouver-OL, hvor Russland kun tok tre gullmedaljer og 15 totalt, ble det bestemt at en slik medaljebeholdning overhodet ikke var godt nok på hjemmebane fire år senere.

Ifølge rapporten var det sportsminister Vitalij Mutko, visesportsminister Jurij Nagornykh og direktøren for de russiske landslagenes sportssenter, Irina Rodionova, som klekket ut en trehodet plan: De skulle utvikle et «farmasøytisk» program ingen kunne påvise at fantes. Programmet skulle kontrolleres av staten. Det siste betydde assistanse fra sikkerhetsagenter i FSB (etterfølgeren til KGB).

Les også: Her er OL-øvelsene hvor Norge kan ha blitt snytt

37 utøvere skulle beskyttes

FSB skulle vise seg å bety en hel del. Da Sotsji-laboratoriet ble bygget fikk sikkerhetsbyrået tildelt et eget rom. Rapporten kaller det for «operasjonsrommet». Viktigheten av den detaljen kommer vi tilbake til litt senere, men med rommet lå alt til rette for programmets store mål: Bytte prøver.

Det store spørsmålet er: Hvordan var det mulig å få dette til?

Russerne identifiserte tidlig 37 utøvere som potensielle medaljevinnere under OL på hjemmebane. De ble karakterisert som «beskyttede» - det vil si at de aldri skulle bli tatt - og tilhørte ulike grener.

Les også: Slik svarer Putin på doping-rapporten

Gjemte prøver i laboratoriefrakken

KONSTATERTE RUSSISK JUKS: Jusprofesser Richard McLaren, fra presentasjonen av rapporten som naglet Russland til systematisk dopingjuks. Foto: Frank Gunn AP

Prosessen fra en utøver ble testet til prøven ble byttet ut var svært avansert. Prøven ble gjennomført ved normal prosedyre, med ett unntak. Russiske utøvere tok bilde av nummeret på emballasjen før prøven ble levert til kontrolløren etter endt konkurranse.

Irina Rodionova var damen som mottok numrene og videreformidlet dette til Rodsjenkov. Budskapet var klart: Innholdet i flasken må byttes. Sjefen for Russlands antidopingbyrå sørget for at de russiske prøvene alltid ble sendt sent på kvelden. Da lederen for innsamlingen ved laboratoriet mottok disse sammen med andre la han russernes prøver i frakken sin.

Sendte prøver gjennom «musehull» i veggen

Dermed unngikk han at de havnet rett på analysebenken. Midt på natten og uten andre til stede sørget han for å sende disse gjennom det rapporten beskriver som et «musehull» i veggen mellom prøverommet og «operasjonsrommet». Der ventet Rodsjenko, mannen som til slutt røpet hele dopingprogrammet, og resten av hans team.

En ansatt ved dopinglaboratoriet i Moskva gjennomfører analyse (illustrasjonsbilde) Foto: Alexander Zemlianichenko Ap

Russerne hadde allerede i 2013 funnet ut hvordan man åpnet forseglede dopingprøver. En navngitt FSB-agent hadde sikkerhetsklarering i laboratoriet under dekke som ingeniør og kunne bevege seg fritt. Da han returnerte til operasjonsrommet var lokkene tatt av flaskene.

Antidoping-leder: – Groveste overtrampet mot antidopingarbeidet noensinne

Justerte gravitet med salt

Derfra og ut jobbet Rodsjenkov og hans team i de sene nattetimer. Ren urin, som utøverne hadde avgitt under treningsperioder uten doping, ble hentet frem. Den «skitne» urinen ble fjernet og graviteten i den rene urinen ble justert med salt eller destillert vann. Det siste var viktig, for å forsikre om at den rene urinen hadde en gravitet så lik som konkurranse-prøven.

Deretter ble beholderne forseglet igjen og sendt tilbake gjennom musehullet i veggen. Prøveglassene ble lagt på plass i analyserommet og da dagskiftet ankom på morgenen ble russernes prøver analysert som om ingenting var hendt.

– Må få konsekvenser

Først denne våren - to år etter lekene - tok Rodsjenko bladet fra munnen. I går ble historien hans bekreftet. Nå er spørsmålet hva som vil skje med Russlands deltagelse under Rio-OL under tre uker.

– Saken er enorm, og det er den største skandalen i vår tid. Vi har hatt dopingsaker i Øst-Europa og i amerikansk friidrett, men her snakker vi om et statlig styrt dopingprogram. Det må få konsekvenser. IOC må ha mot nok til å gjøre det en hel idrettsverden forventer av dem. Det er helt nødvendig om de skal ha noe troverdighet, sier Lereim.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder