• Den sensasjonelle suksessen

    Et livsfarlig våpen, et knallsterkt hode og en drømmefar. Dette er detaljene bak Casper Ruuds vei til den historiske semifinalen i French Open.

    Publisert 03. juni, kl. 10:04

  • Seks år gammel så Casper Ruud idolet Rafael Nadal ta sin første French Open-seier. Da bestemte han seg for at han skulle bli best i verden.

    17 år senere kjemper 23-åringen for sin egen seier i den franske hovedstaden.

  • På veien dit har flere vært viktige. Spesielt hans største støttespiller - pappa og tidligere tennisspiller Christian Ruud.

    – Han er den eneste i Norge som vet hva som skal til. Casper har alltid hatt Christian, som har vært veldig støttende uten å legge for mye press på sønnen, sier Ruud-kompis Joachim Bjerke, som også har blitt trent av Ruud senior.

  • Det er flere ting som gjør Casper Ruud så unik.

    Hans sinnsro trekkes av mange frem som en av spillerens mest imponerende ferdigheter. Du ser sjelden nordmannen banne, rope eller kaste racketen.

  • Det meste starter i hodet, men det er armen som må klaske ballen over nettet. Der har Ruud utviklet det som «muligens er verdens beste forehand og et av verdens beste tennisslag», ifølge tenniskommentator Sverre Krogh Sundbø.

Detaljene bak Ruuds sensasjonelle suksess

FOKUSERT: Casper Ruud på serve i fjerde runde-kampen mot polske Hubert Hurkacz. Kampen endte med utklassing.

PARIS (VG) Bak Casper Ruuds (23) historiske semifinale ligger et unikt arbeid.

  • Magnus Gamlem
  • Camilla Vesteng
Publisert:

Rafael Nadal sklir jublende ned på grusen i Paris og strekker hendene i været. Bildene fra spanjolens første French Open-seier er Casper Ruuds første tennisminne på TV.

«Jeg vil spille der en dag», tenkte den seks år gamle gutten.

Motivasjonen og treningsviljen har aldri forsvunnet, og 17 år senere står 23-åringen i en historisk semifinale i den franske hovedstaden.

Hvordan har en sindig gutt fra Snarøya kriget seg inn blant verdens beste tennisspillere?

– Han sa at han skulle bli nummer én i verden, husker Joachim Bjerke.

Han møtte Ruud for første gang i 9–10-årsalderen, og begynte å trene sammen med lysluggen i tenårene.

– Han var en «fighter», veldig målbevisst, treningsvillig og selvfølgelig god til å spille tennis. Han skjønte hva det dreide seg om, men det er utrolig mange unge, gode spillere i verden.

– Samtidig trodde jeg litt på han, sier Bjerke om Ruuds skyhøye ambisjoner.

Fredag kveld, tidligst kl. 17.30, spiller Ruud semifinale i French Open mot Marin Cilic. Kampen vises på MAX og Discovery +.

BARNDOMSKOMPISER: Joachim Bjerke og Casper Ruud.

Som far, så sønn

Ruud har tilsynelatende vokst frem av en uttørket oase. Tennisinteresserte nordmenn har ofte måttet gløtte misunnelig mot Sverige i øst og på deres tennisprofiler.

I Norge handler det ofte om vinteridretter og fotball, uten noen stor kultur for tennis.

Et utbredt prinsipp for læring og utvikling, er å tilegne seg kunnskap av de som er hakket bedre enn seg selv.

– I store land kan man ha 3–4 blant de beste i verden, som man kan lære av. Det er som med langrenn i Norge, der alle vet hva de beste gjør. Det er tøft å klare det samme med tennis i lille Norge, men Ruud har vist at det går an, sier Bjerke.

– Jeg er ikke typisk norsk. Jeg gjorde ikke mye av det samme som vennene mine i oppveksten. Når du er fra en stor tennisnasjon, som USA, har de hundrevis av barn som er store talenter. Det kan være vanskelig å få tak i hjelpen man trenger, uttalte Ruud til Tennis Channel tidligere i år.

Men akkurat som at Casper Ruud er unntaket nå, er han også sønnen av et unntak.

Pappa Christian Ruud nådde 39. plass på verdensrankingen i 1995, og er den eneste andre nordmannen som har hevdet seg internasjonalt.

Han har vært avgjørende for sønnen både på og utenfor banen fra ung alder.

– Han er den eneste i Norge som vet hva som skal til. Casper har alltid hatt Christian, som har vært veldig støttende uten å legge for mye press på sønnen, sier Bjerke, som også har blitt trent av Ruud senior.

FAR OG SØNN: Christian Ruud og Casper Ruud på trening i Oslo i 2018.

Tenniskommentator i Eurosport Sverre Krogh Sundbø mener trenerbragden til Christian Ruud ikke er høyt nok verdsatt i Norge, og trekker frem at han ikke ble nominert til «Årets trener» under Idrettsgallaen i fjor.

– Det er fryktelig synd at ikke Idretts-Norge forstår prestasjonen Christian Ruud har oppnådd. Det er ufattelig godt å se at det gjøres med ro, kjærlighet og forståelse, i motsetning til hvordan mange andre idrettsforeldre går frem, sier han.

Det fikk stor oppmerksomhet da Ruud ble en del av helten Rafael Nadals akademi i 2018. Legendens navn klinger godt, og den norske spilleren har selv skrytt av hjelpen han har fått på Mallorca, men ifølge Krogh Sundbø er det ikke dette som er hovedårsaken til Ruuds byks på rankinglistene de siste årene.

– Nadal-akademiet var et verktøy, men Casper Ruud er skapt på Snarøya Tennisklubb. Det er der han har lagt ned arbeidet, sier kommentatoren, som roser Christian Ruuds utrettelige dedikasjon overfor sin egen sønn.

Krogh Sundbø trekker også frem fysisk trener Marcel da Cruz og Øyvind Sørvald, som er analyseansvarlig. Lite blir overlatt til tilfeldighetene i utformingen av en av verdens beste tennisspillere.

– Det er unikt hvor målrettet de tenker. De er villige til å ta ett steg tilbake for å gå to steg frem. Dette er et langtidsprosjekt. Noe av det vanskeligste er å være tøff nok til å ikke spille tennis. Hvis du har vunnet tre på rad og er i kjempeform, men har en liten strekk, er det vanskelig å gi fra seg poeng og premiepenger. De har vært flinke til å stå av, for eksempel under årets Australian Open, poengterer han.

Selv om faren ofte får mye av æren, forteller Ruud at moren også er en viktig brikke i suksessen. Hun sitter på tribunen under fredagens semifinale i Paris.

– Bak alle store idrettsutøvere og suksessfulle folk så er det viktig å ha familien sin, tror jeg. Ha støtte fra familien. Og det er noe spesielt med mor/sønn-forholdet, det tror jeg det er for alle egentlig, sier Ruud til VG.

Tennisen er kjent for å betale gode premiepenger, men det koster også flesk å satse mot verdenstoppen i idretten. I 2015 solgte familien Ruud huset og kjøpte et litt rimeligere et for å være sikre på at de kunne finansiere satsingen.

– Jeg tror det er en veldig stor fordel med god økonomi, men det er ikke essensielt for å bli god. Ruud-familien har solgt et hus for å finansiere satsingen, og det kreves penger for å reise rundt og spille, satse videre og utvikle seg. Men det er mulig å oppnå det uten, med støtte fra gode sponsorer, mener Krogh Sundbø.

Ifølge ATP-tourens hjemmesider har Ruud spilt inn over 60 millioner kroner i løpet av karrieren. Dermed kan man trygt slå fast at familiens boligsalg ga avkastning.

Hjernen er stjernen

Tennisbanen kan være en ensom øy for spillerne. Det er deg mot motstanderen, i en krig over flere timer. Den fysiske belastningen er åpenbar for de fleste, men også i topplokket er det tanker og utfordringer som må kjempes av veien.

Ruuds sinnsro trekkes av mange frem som en av spillerens mest imponerende ferdigheter. Du ser aldri nordmannen banne, rope eller kaste racketen.

– Alle vet at skandinavene holder følelsene mer inni seg. Men kanskje det er smart, for vi ser motivasjonen i øynene hans. Han beholder energien innvendig, beskriver David Loriottennisjournalist i franske L’Equipe.

Bjerke mener at Ruuds høflige, avbalanserte fremtoning på banen gjenspeiler mennesket utenfor banen.

– Han var 25 år i hodet som 14-åring. Han er en veldig tålmodig type, og en bra kar som har beinene godt plantet på jorden, sier kompisen, som også fungerer som trener og sparringpartner for Norges tennisener.

BLIKKET PÅ BALLEN: Casper Ruud under fjerde runde-kampen i French Open.

I kvartfinalen mot Holger Rune møtte han en høylytt, aggressiv danske.

De siste årene har Ruud også hatt flere tøffe kamper mot Nick Kyrgios. Australieren fremstår som nordmannens rake motsetning, hvor knusing av racketer, stolkasting og voldsom ordbruk bare er noen av ingrediensene i Kyrgios fyldige resyme av skandaler.

Men kan det være en fordel å være mer ekspressiv på banen?

– Hvis Ruud oppfører seg slik på banen, er han kanskje slik i sitt personlige liv også. Man trenger ikke å være aggressiv og kaste racketen for å være en god tennisspiller, mener journalist i italienske SuperTennis, Francesca Paoletti.

– Casper er et oppegående menneske som forstår konkurransedelen av tennis. Han er smart i måten han trener og er veldig strukturert. Hver dag gjør han jobben som skal til for å bli så god som mulig, sier Bjerke.

Dødelig våpen

Det meste starter i hodet, men det er armen som må klaske ballen over nettet. Der har Ruud utviklet det som «muligens er verdens beste forehand og et av verdens beste tennisslag», ifølge Krogh Sundbø.

Her har Christian Ruuds erfaringer fra egen karriere spilt en avgjørende rolle.

– Norsk tennismentalitet har handlet om at hvis du har en god forehand, trener du backhand. Det er en naturlig tankegang, som også skapte Christian Ruud. Han var komplett, men med få våpen. Det er en tanke Christian har kjent på gjennom karrieren, mener kommentatoren.

Klok av – ikke skade – men manglende dødelighet på banen, gikk de en annen retning når Casper Ruud skulle formes som tennisspiller.

– Casper viste tidlig at han hadde en enorm forehand. Hva gjør man da? Da går man 100 prosent inn for at det skal være våpenet resten av karrieren. Det er en helt annen måte å tenke på. Man kan alltid skaffe en bra nok backhand senere, men man kan aldri skape verdens beste forehand, sier Krogh Sundbø.

Joachim Bjerke har ofte stått på motsatt banehalvdel når Ruud skal terpe på forehanden. Det er ikke alltid en takknemlig oppgave.

– Han har et utrolig tungt spill, og det er tøft å stå imot når han spiller på forehanden sin. Han en utrolig fysikk som gjør at han orker å stå og pumpe baller over nettet i lang tid. Det slaget har blitt et våpen, og han orker å slå med full kraft mange ganger, forteller om slaget som brukes hyppig gjennom kamper som ofte går over flere timer.

Også internasjonalt har Ruuds forehand gjort seg bemerket.

– Det kanskje mest imponerende er jevnheten hans. Alle vet at han har en sterk forehand, men han leverer alltid, sier David Loriot i L’Equipe.

– Han beveger seg godt, har en god serve og en strålende forehand – som gir ham mange enkle poeng. Han er svært solid, mener Reuters-journalist Julien Pretor, som har dekket tennis i over 20 år.

Francesca Paoletti i SuperTennis mener Ruud fortsatt kan utvikle sin mentale styrke, men er klar på at han har potensial til å klatre inn blant topp tre på verdensrankingen på sikt. I øyeblikket er nordmannen rangert som nummer åtte.

– Han mangler ingenting for å klare det. Han er god på alle underlag, er fysisk godt rustet og har god arbeidsmoral. Han jobber godt utenfor sesong, noe som taler til hans fordel. Noe må si «klikk» mentalt, det er det eneste som mangler, sier hun.

Publisert:

Flere artikler

  1. Ruud imponerte: – Ganske prikkfri tenniskamp

  2. Mannen bak Ruuds knallharde fysiske regime: – Han er et unikum

  3. Det unike grepet som gjorde Nadal størst

  4. Regelendring i tennis: – Vi får komme oss på tegnspråkkurs

  5. Tror Ruud er sjanseløs: – Dette er Nadals lekegrind