VIL STØTTE BARNEAKTIVITETER: Regjeringen mener de er i rute til å innføre et nasjonalt fritidskort til alle barn mellom 6 og 17 år i løpet av to år. Bildet er fra Norway Cup i 2014. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

NIF om fritidskort til barn: – 2000 kroner er ikke nok

VALLE HOVIN (VG) Én gratis fritidsaktivitet til hvert barn i Norge: Nå spytter Regjeringen inn 60 millioner friske kroner til norske kommuner som vil være testpiloter.

Målet er at samtlige norske barn skal få dekket kontingenten til én fritidsaktivitet før stortingsperioden er over om to år.

I så fall vil treningsavgiften til fotball, håndball og andre idretter bli dekket av stat og kommune i fremtiden.

– Det må være enkle, praktiske løsninger: Jeg ser for meg at man kan sitte i fellesskap på skolen og tenke på hva man vil bruke pengene fra fritidskortet på. Man kan logge seg inn og krysse av på forhåndsgodkjente aktiviteter, sier KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad.

Den kommende bevilgningen på statsbudsjettet – som blir offentlig om noen få uker – gjør at antallet testkommuner øker fra to til rundt 15–20 neste år.

Tanken bak det hele handler om å hindre utenforskap, og det at barn ikke deltar på aktiviteter fordi foreldrene ikke har råd.

les også

NIF beskyldes for dobbeltmoral: Settes i sjakk av superfamilien

Island har allerede innført ordningen. I Reykjavik får hvert barn 3500 kroner i året til å dekke en fritidsaktivitet. Det kan være både idrett, speider, dans eller andre faste, organiserte aktiviteter.

I Norge har landsmøtet til KrF vedtatt et minimum på 2000 kroner per barn per år.

– Utgangspunktet må være at alle skal delta på minst én aktivitet. Og da må støtteordningen være så stor at man får til det. Også for dem med dårlig råd, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.

– Det skal være mulig for en 6-åring å gå gratis på fotball, selv om det kanskje vil være utgifter som fotballsko i tillegg?

– Ja, sier kulturministeren.

Skei Grande og Ropstad møtte VG på Valle Hovin mandag. Noen kilometer lenger vest i Oslo, på Ullevaal stadion, har Norges idrettsforbund base. Der lovpriser man tiltaket regjeringen tester ut.

Men idrettsforbundet har klare forventninger – krav – til ordningen som nå skal testes ut i større skala.

les også

Utdanningssjef snur – inviterer Unge Venstre til ny debatt

Det handler blant annet om at det som støttes ikke er en enkeltopplevelse, men organisert aktivitet over tid. Samt at beløpet som gis er høyt nok til å dekke deltageravgiften.

– Dersom summen er lavere enn i Reykjavik (3500 kroner i året per barn), så må det være ordninger som sikrer at de som ikke har nok penger får dekket det resterende. Hvis ikke, så blir dette en subsidiering av dem som allerede har nok penger, sier seniorrådgiver i NIF, Håvard Øvregård, til VG.

– KrF har sagt minimum 2000 kroner per barn per år?

– 2000 kroner kan være nok i enkelte kommuner, men det er ikke tilstrekkelig nasjonalt, mener Øvregård.

Han forteller hvordan utgiftene i enkelte idretter spriker fra 600 kroner i året i enkelte kommuner til 60.000 kroner i året i andre kommuner.

STATSRÅDER: Trine Skei Grande (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) møtte VG i Oslo tirsdag ettermiddag. Foto: Anders K. Christiansen, VG

Regjeringen vil gi gratis fritidskort til alle barn og unge mellom 6 og 17 år. Det betyr 766 369 personer, ifølge Statistisk sentralbyrå. Dersom disse skal få 2000 kroner hver, som KrF har vedtatt, så betyr det 1,5 milliarder kroner.

Støttebeløpet er imidlertid ikke bestemt ennå.

Kjell Ingolf Ropstad ønsker seg et spleiselag mellom stat, kommune – og kanskje næringsliv.

– Jeg tror at kommunene vil være med på å finansiere det opp. Dette gjør ikke at alle kan være med på alpint, ishockey eller andre idretter som kan være dyre. Det vil alltid være begrensninger, men det vil gi en mulighet til å delta i organisert aktivitet, sier han til VG.

les også

Her står bom-omkampene: Drammen, Jæren og kanskje Tromsø

– Det er ofte mange utgifter utover den vanlige treningsavgiften: Cuper som koster penger, sko og utstyr. Man løser ikke det problemet her?

– Ja. Det er nok av utfordringer. Men dette tiltaket vil løse deltageravgiften. Og så må man fortsette alle de andre tiltakene, for eksempel utlån av utstyr. Dette er ikke en quick fix, men bidrar forhåpentligvis til at ikke økonomi gjør at man ikke kan være med på de faste, organiserte aktivitetene.

– Hva om idrettsklubber ser på dette som en anledning til å øke inntektene enda mer, at ambisjonsnivået bare øker?

– Idretten og frivilligheten må ansvarliggjøres og bidra. Men jeg håper heller at dette er med på å presse ned prisen, slik at man kommer ned på det nivået som er inkludert i fritidskortet, sier Ropstad.

NIF-RÅDGIVER: Håvard Øvregård har klare tanker om hvordan et fritidskort bør utformes. Foto: Frode Hansen

Trine Skei Grande står ved siden av statsrådskollegaen sin. Hun åpner for støtte til både e-sport, 4H og idrett.

– Det viktige for meg er at dette er barnas penger. Det er de som skal ta avgjørelsene. Pengene tilhører ikke foreldrene, sier hun.

– Hvordan sikrer man det?

– Gjennom god deltagelse i stedet for en tilskuddsordning til idrettslagene eller gjennom NAV, som gjør at foreldrene får pengene, sier Venstre-politikeren.

Skei Grande reiser til Island for å lære av deres erfaringer om to uker. NIF-rådgiver Håvard Øvregård var der allerede i januar.

– Summen som blir gitt i fritidskortet må være så stor at den dekker den faktiske kostnaden. Enten den summen som alle får, eller at man lager en kombinasjon av en sum som alle får og ordninger som i tillegg sikrer at de som ikke klarer seg på den summen, får dekket det overskytende, sier han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder