GALLIONSFIGUR: Magnus Carlsen mot Fabiano Caruana under VM i fischersjakk i oktober. Foto: Fredrik Hagen, NTB scanpix

Kommentar

Carlsen-klubbens bettingavtale: Systemet er blodig urettferdig for sjakken

En sjakkbrikke er svart eller hvit. Det er ikke Magnus Carlsen-klubbens avtale med et utenlandsk spillselskap. Nå kan det være mer ubehagelige tider i vente for monopolfansen.

Etablissementet fikk lett spill i sommer. Magnus Carlsens strategi for å tvinge frem en avtale mellom Norges Sjakkforbund og bettinggiganten Kindred inneholdt et tvilsomt forsøk på å kuppe et valg.

Da kunne det lett trykkes på diverse knapper for å stilne opprøret mot norsk spillpolitikk. Det ble rett og slett i overkant å kreve at en frivillig organisasjon skulle forplikte seg til å bli en lobbyist mot vedtatt norsk politikk.

les også

Carlsen-klubb inngår millionavtale med spillselskap

Nå har det imidlertid oppstått en situasjon som kan utløse kinkige ringvirkninger for alle som synger enerettsmodellens hymne før de legger seg for kvelden. Sjakk-klubben Offerspill, stiftet av Magnus Carlsen, har nemlig inngått en sponsoravtale det ikke er like enkelt å angripe.

Denne gangen er det ingen lobbyistforpliktelser.

Det er ingen lovnader om å profilere logo eller noen form for budskap. Offerspill mottar en betydelig sum penger, som skal brukes til nettopp det Magnus Carlsen etterlyste i forrige runde: Muligheten til bedre talentutvikling og breddesatsing.

Skal man da fordømme Offerspill for å motta dette ut fra hvor pengene kommer fra, som altså er et selskap som er fullt lovlig opprettet der det har modertilhørighet?

Er det å svikte de spillavhengige å motta disse pengene? Noen vil garantert mene akkurat det, men resonnementet vil ha langt mindre kraft enn ved forrige korsvei.

les også

Duket for nytt slag i retten: Vil velte spillmonopolet

Skal vi først ta den store debatten her, er det forhold rundt dagens norske system som er prinsipielt underkommunisert i offentligheten, som kanskje er vel så viktig å debattere. Systemet fremstår nemlig blodig urettferdig.

Fra myndighetenes side bør det ikke være noen verdimessig forskjell på om en ung gutt eller jente fatter interesse for å spille sjakk, fotball eller håndball.

Men når tippemidlene skal fordeles, og her snakker vi om en finansieringsryggrad, er forskjellen enorm. 64 prosent (etter at noe er trukket fra) av Norsk Tippings overskudd tilfaller idrett. Og akkurat her begynner posisjonen til sjakk å bli skikkelig vrien. Dersom sjakkforbundet skulle få en del av denne kaken, er inngangsbilletten å være med i nettopp Norges idrettsforbund.

Men hva skal sjakken gjøre når idrettsforbundet stiller krav om regler som harmonerer svært dårlig med brikkenes DNA?

Det er mulig å ha ulike oppfatninger om norske barneidrettsbestemmelser, som slett ikke er blottet for fornuft. Likevel er det problematisk sett med sjakkbriller at det er skapt en «take it or leave it-situasjon» basert på NIF-systemets forgodtbefinnende.

I sjakk har du ikke det fysiske elementet som når barn spiller ball, men en gren som handler om kognitiv utvikling av hjernen. Hvor skadelig er da en rangering?

Det er ikke så lett å se for seg sjakk uten resultatlister eller konkurransefokus, fra en langt yngre alder enn norsk idrett tillater. Hadde for eksempel Magnus Carlsen, som var enorm allerede som barn, vært best i verden nå om han hadde vokst opp som del av det sosiale NIF-systemet?

Det får vi jo aldri vite.

les også

Svensk spillmonopol opphevet: Mener problemspillerne beskyttes bedre

Men det blir fort noe lettvint og moralistisk om man angriper Offerspill nå, når virkelighetsbildet er at det etablerte systemet har stilt sjakkmiljøet i en situasjon med et svært begrenset handlingsrom.

Utenlandske spillselskaper er slett ingen snillister, og noen vil kanskje undres over hvorfor Kindred inngår avtalen på disse premissene.

Her skal du ikke se bort fra at selskapet er både snedig og strategisk. På denne måten får Kindred kommunisert ut en vilje til å bidra, og det kan friste flere. Se ikke bort fra at enkelte idrettsaktører som utad roper «enerett, enerett, enerett», i virkeligheten tenker hardt på muligheten for andre finansieringsårer.

Nå skal det understrekes at noen statlige spillkroner når sjakken, gjennom grasrotandeler og fra et såkalt «Fri fond» til ungdomsorganisasjonen, og det finnes flere andre ordninger her og der.

Men det store, prinsipielle spørsmålet om sjakken skal få del av hovedfordelingen gjennom Tippenøkkelen, koker altså ned til om de innordner seg Norges idrettsforbunds politiske føringer.

Spørsmålet brenner på tungen:

Hvorfor skal det være slik?

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder