Kommentar

Den absurde VM-dagen: Så vakkert. Og så vemmelig

SEEFELD (VG) Idrettens janusansikt kunne ikke kommet tydeligere til syne enn denne onsdagen i VM.

Noen dager er mer innholdsrike enn andre under et mesterskap, og det som har skjedd denne onsdagen er i sum rett og slett uvirkelig.

Kontrasten blir ikke større mellom inntrykkene 27. februar 2019 skulle vise seg å ha.

Dagen begynte som det er blitt for vane, med strålende sol i den postkortvakre alpebyen, som rammer inn verdensmesterskapet på ski.

les også

Politiet: Dopingmistenkt tatt med nål i armen

Men selv om været forble prikkfritt, skulle det fort vise seg at de aller mørkeste skyggene idretten har å by på skulle sige inn over Seefeld.

I en koordinert tysk-østerriksk politiaksjon ble det effektivt og resolutt slått til mot det som ser ut til å ha vært et organisert dopingnettverk, med tyske bakmenn, og der utøvere fra Østerrike, Estland og Kasakhstan er mistenkte.

For ordens skyld er det grunn til å minne om at saken er i en tidlig fase, og at mye informasjon ikke er kjent, men det sier jo litt når politiet tar en av utøverne med en nål i armen.

Dette viser - nok en gang - at det er farlig å være for naiv og godtroende, at en idrett som langrenn slett ikke er fritatt for kyniske krefter, som gjør hva som helst for å hevde seg.

les også

Sterke reaksjoner og forvirring i VM-byen: Kompis av Iversen ikke til start etter dopingrazzia

Det er også interessant hvordan det ser ut til å være sammenheng mellom politirazziaen, og arbeidet den tyske gravejournalisten Hajo Seppelt igjen står bak, denne gangen sentrert rundt Johannes Dürr.

Østerrikeren ble som kjent avslørt for bloddoping i 2014, etter at han brått hadde blitt nummer tre i Tour de Ski, og han forteller om enorme mangler i antidopingarbeidet.

Razziaen kan tyde på at mye av informasjon fra Dürr kan vise seg å holde vann.

Men etter at skyggesiden hadde preget formiddagen, skulle det jo ogs konkurreres i dette verdensmesterskapet.

Parallelt med at politiet holdt dopingpressekonferanse, kom 15 kilometeren i gang, og det store spørsmålet skulle vise seg å bli hvem som ikke dukket opp på startstreken.

les også

Større enn seg selv!

Dopingsaken forsvinner ikke med det første, og den dagen historien om VM i Seefeld skal skrives, vil det alltid inneholde et kapittel om de vondeste sidene ved internasjonal idrett.

Men heldigvis er da også sporten riktig så vakker, og på to ulike måter ble det skrevet idrettshistorie med positivt fortegn.

Lenge har kjønnsdiskrimineringen var stygg i hoppsporten, og men nå ser vi heldigvis en rivende utvikling i riktig retning. Her står Maren Lundby helt sentralt, som ikonet, foregangsfiguren, motivatoren, og ikke minst stjernen, som forhåpentligvis kan inspirere mange jenter til å begynne med skihopp fremover.

I bakken ble det centimeterdrama vis-a-vis Katharina Althaus, og det sier alt om hvor sterk psyke hun har at hun klarte å dra det i land. Men vel så gledelig er folkelivet og festen rundt et kvinnerenn, og forhåpentligvis viser dette hvordan det tas steg i riktig retning. Med neste VM i Oberstdorf er det mer fest i vente, og i mellomtiden vil både toppen og bredden ha utviklet seg ytterligere.

les også

Sundby hyller familien etter sitt første individuelle mesterskapsgull

Men det kanskje aller mest emosjonelle som fant sted denne onsdagen, var historien om sliteren som endelig kom i mål som han ønsker det, altså raskest av alle, i et individuelt renn internasjonalt. På forsøk nummer 20 skulle det altså endelig lykkes for Martin Johnsrud Sundby, i en alder av 34 år, på et tidspunkt der han en stund hadde innstilt seg på at det for alltid ville forbli stang-ut. Nå kan han endelig kalle seg individuell verdensmester, og det slitet han har lagt ned over år, og den utrettelige troen på at det går til slutt, forsterker selvfølgelig opplevelsen når det endelig er margin-martin med positivt fortegn.


Dermed fortsetter vi å kunne diskutere spennet mellom glede og grådighet knyttet til den norske ekstremfangsten av medaljer, og nå tyder alt på at sluttsummen blir enda høyere enn spådd på forhånd.

Disse minnene skal vi ta med oss, vi skal kose oss over dem, og vi bør kanskje samtidig lære at guarden aldri må senkes, fordi det alltid vil være noen som prøver å tilrane seg fordeler i en hard og kynisk verden.

Idrett er vondt, idrett er vakkert - og idrett er grenseløst engasjerende. Alt ettersom.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder