TØFFE ÅR: Det har vært tøffe år for den tidligere kampsportutøveren. Hun bærer fortsatt preg av episoden i 2010.
TØFFE ÅR: Det har vært tøffe år for den tidligere kampsportutøveren. Hun bærer fortsatt preg av episoden i 2010. Foto: Hallgeir Vågenes

Alt startet da 14-åringen var alene med treneren i garderoben

SPORT

Hun var bare 14. Treneren flere tiår eldre. Etter episoden i garderoben ble livet aldri det samme for kampsporttalentet.

Publisert: Oppdatert: 05.02.18 21:48

Saken ble først anmeldt til politiet og flere år etter meldt til Norges Kampsportforbund. Politiet henla forholdet, men treneren mistet senere for en periode retten til å lede utøvere i konkurranser. Han er nå tilbake. Jenta sluttet som idrettsutøver etter at hun var alene med treneren i garderoben.

– Når jeg skal ta tak i dørhåndtaket, så drar han meg til seg. Så holder han meg tett inntil seg. Ansikt til ansikt. Jeg synes det er skikkelig ekkelt. Så begynner han å kysse meg på pannen og hodet. Jeg prøver å dytte ham vekk, men han bare ler. Jeg får snudd meg med ryggen mot ham. Da kjenner jeg jo noe bak meg. At det var noe der, beskriver hun.

– Vi står rett foran speilet og jeg ser både ham og meg. Jeg kjenner panikken vokse.

Hun forteller at hun kom seg løs. Treneren benekter over for VG at det var snakk noe annet enn «en high five og en klem». Uansett hva som skjedde mellom de to i garderoben, endret hele tilværelsen seg brått. Hun hadde trent siden hun var fem, drømte om deltagelse i store mesterskap, kampsporten var hennes hjem, treneren hennes farsfigur.

Nå var det over. Helt plutselig. Alt ble brått snudd på hodet. 14-åringen sluttet. Orket ikke dra på trening. Unnskyldningene kom rennende ut av henne: «Vondt i hodet, vrikket ankelen, føler meg ikke bra».

Etter 14 dager kikket moren i den delen av datterens dagbok hun hadde fått lov til å lese. Helt bakerst sto en liten boks – ting hun hadde ønsket ikke hadde skjedd. Der sto årsaken til at datteren plutselig hadde mistet interessen for å delta i idrett.

VG har sett utdraget fra dagboken hvor jenta beskriver hendelsen.

14-åringen mistet interessen for veldig mye annet også. Treningen ble byttet ut med sofaen. Idrettsgleden med tunge tanker.

Hun er voksen nå. Nesten åtte år og fire psykologer senere trenger hun fortsatt mental hjelp.

– De to siste psykologene har hjulpet meg veldig. Saken har påvirket livet mitt mye. Jeg har manglet en farsfigur. Treneren var min mannlige rollefigur fra jeg var fem år gammel. Jeg trente fire til seks dager hver uke i ni år og så han nesten mer enn jeg så mamma. Etterpå har det vært vanskelig i forhold til mannlige lærere, for eksempel. I 10. klasse måtte jeg skifte en lærer som jeg følte så på puppene og rumpene til jentene. Han orket jeg ikke å ha. Det ødela meg.

Hun gråter når hun snakker om idrettsdrømmen som gikk i knas. Forholdet til menn er heller ikke noe enkelt tema.

– Det har vært vanskelig med gutter. Jeg fikk kjæreste da jeg var 17, men hadde problemer med å stole på ham. Jeg var på vakt. Men det er verre når menn er eldre. Da går jeg lenger unna, forklarer hun.

Treneren ble anmeldt til politiet. Det endte med påstand mot påstand. Bevisene manglet.

– Saken ble henlagt etter bevisets stilling, opplyser politiadvokat Christian Hatlo til VG.

– Men politiet sa at de trodde på meg. Det betydde mye, sier hun.

Hatlo ønsker ikke å kommentere dette.

Etter hvert kom det frem at nok en jente bar på en lignende historie med samme trener. Også et forhold med en tredje jente ble trukket inn. Treneren kaller denne saken «bare oppspinn» og mener hevngjerrige foreldre til tidligere klubbmedlemmer står bak.

– Jeg har gjennom mine mange år som trener hverken snakket til, eller tatt på noen utøver, i seksuell sammenheng, sier treneren til VG.

Alle de tre sakene dannet til slutt en prosess mot ham i Norges Kampsportforbund. I 2015 ble treneren fratatt retten til å lede utøvere i konkurranser i seks måneder. Han anket saken to ganger. Til slutt vedtok styret i Kampsportforbundet – i 2016 – at vedtaket skulle opprettholdes samtidig som de tok vekk tidsbegrensningen. Han mistet altså retten til å lede utøvere i kamp på ubestemt tid.

Men han var likevel snart tilbake. Ved hjelp av advokat. En komité i kampsportforbundets ga treneren lisensen tilbake samme år.

– Vi trodde på jentenes historier og styret i Kampsportforbundet tok fra treneren denne lisensen på ubestemt tid, sier generalsekretær i Norges Kampsportforbund, Trond Søvik, til VG.

Seks måneder etter vedtaket i forbundsstyret fikk han den likevel tilbake etter søknad til en komité i trenerens egen gren – samme organ som opprinnelige tok fra treneren lisensen.

Dette er en avgjørelse som forbundets generalsekretær ikke stiller seg bak. Trond Søvik var en av fire som gjennomførte samtalene med jentene.

– Som generalsekretær var det ikke en avgjørelse jeg støttet eller som forbundsstyret hadde lagt opp til, sier Søvik.

– Vi står for det vedtaket vi gjorde ved å ta fra treneren denne lisensen både nasjonalt og internasjonalt for en periode, sier den daværende lederen av komiteen i jentas gren.

Lederen vektlegger at treneren fikk en straff ut fra det regelverket grenen hadde for to år siden, og sier saken var komplisert og i en gråsone etter som lisensen først og fremst er rettet mot det som foregår rundt konkurranser. Lederen påpeker at de maksimalt kan frata trenere lisens i 12 måneder.

Da den opprinnelige tidsbestemte utestengelsen var ferdig sonet, fikk komiteen søknad om tilbakeføring av lisensen. Komiteen fant da «ingen tyngde i daværende regelverk» som kunne hindre en tilbakeføring av hans rett til å lede utøvere i konkurranser.

Norges Kampsportforbund er en paraplyorganisasjon for 20 forskjellige idrettsgrener. Grenstyret for den sporten hun drev kunne ha overprøvd denne komiteen, men valgte ikke å gjøre det. Ifølge generalsekretær kunne treneren kun tas på følgende del av NIFs retningslinjer mot seksuell trakassering: Unngå kontakt med utøvere i private rom uten at det er flere til stede eller det er avtalt med foresatte eller idrettsledelsen.

– Idretten har nulltoleranse mot seksuell trakassering. Det vil si at det skal være en reaksjon/konsekvens. Når det ikke finnes bevis, er slike saker likevel vanskelige å behandle. Da har vi ikke så mange virkemidler ut fra lovene til Norges idrettsforbund, forklarer Trond Søvik.

Konsekvensen for treneren varte i ett år. For kvinnen har de til nå vart i syv og et halvt år. Hun vet ikke når det tar helt slutt. I dag er hun i jobb og klarer seg bra.

– Det vanskeligste er å stole på og tro på meg selv. Jeg har ofte tenkt at det er meg det er noe galt med.

Her kan du lese mer om