TIDLIGERE LANDSLAGSLEGE: Thor-Øistein Endsjø var med å innføre astmamedisin til norske friske utøvere under OL i Los Angeles i 1984. Her hjemme på Sagene. Han tar enda enkelte oppdrag som lege i idrettssammenheng.
TIDLIGERE LANDSLAGSLEGE: Thor-Øistein Endsjø var med å innføre astmamedisin til norske friske utøvere under OL i Los Angeles i 1984. Her hjemme på Sagene. Han tar enda enkelte oppdrag som lege i idrettssammenheng. Foto: Fredrik Solstad VG

Toppidrettslege ga astma-medisin til friske OL-utøvere i 1984

Undrer seg over medisineringen av Johnsrud Sundby

SPORT

SAGENE (VG) Thor-Øistein Endsjø (80) mener selv han var
den første landslagslegen som ga friske, norske toppidrettsutøvere astmamedisin. Det skjedde under OL allerede for 32 år siden.

Publisert: Oppdatert: 29.08.16 07:20

Likevel stusser Endsjø over dagens medisineringspraksis i norsk langrenn.

Det forteller han til VG i etterkant av avsløringene om at langrennsløpere uten astma skal ha blitt tilbudt astmamedisin av det norske støtteapparatet så sent som i fjor.

– Jeg var OL-lege under lekene i USA i 1984, og i Los Angeles var det mye forurensning i luften. De som løp langdistanse fikk bruke astmamedisin, det var der det startet, sier Endsjø.

– Friske utøvere fikk også astmamedisin den gang?

– Ja, det var i utgangspunktet friske utøvere, utøvere som ikke hadde astma og som ikke hadde vært syke på forhånd, sier Endsjø.

Sett denne? Selvskading av Skiforbundet

– Uproblematisk

Han har jobbet som toppidrettslege i over 40 år. I løpet av den tiden har Oslo-legen jobbet med skiskytter-, skøyte- og friidrettslandslaget. Han har også vært tilknyttet Olympiatoppen.

Under 1984-OL kom han i samråd med australske, britiske og amerikanske leger frem til at man kunne behandle friske utøvere uten symptomer med kortison og astmamedisinen Ventolin.

– Fikk utøverne dere medisinerte et konkurransefortrinn?

– Ja, det kan du si. Løperne som fikk medisin hadde nok et fortrinn i den konkurransen, som fant sted under ekstreme forhold. Vi behandlet irriterte luftveier med inhalasjonskortison og små doser Ventolin. Det var uproblematisk.

Antidoping Norge om praksisen: – Helt uakseptabelt

Behandlingen av utøvere på 80-tallet ble ikke gjort med et såkalt forstøverapparat, som brukes av dagens skilandslag.

– Forstøverapparat brukes nesten utelukkende på alvorlig syke astmapasienter, og da snakker vi om folk som er skikkelig syke, sier den erfarne toppidrettslegen.

Kortison, når den blir inhalert, står ikke på dopinglista. Det gjør derimot Ventolin om man overskrider grenseverdiene satt av Verdens Antidopingbyrå. Stoffet kom på dopinglista i 2010.

Skipresident Erik Røste har varslet en full gjennomgang av rutinene, etter at TV 2 publiserte nyheten om at friske, norske langrennsutøvere skal ha blitt tilbudt astmamedisin før konkurranse allerede sist vinter.

Les også: Kulturministeren om astmasaken: – Alvorlig for norsk idrett

– Sentralstimulerende

Endsjø var skiforbundets lege i 1985 og 1986. Da noen av utøverne fikk problemer med luftveiene, begynte han å behandle dem på samme måte som langdistanseløperne i sommer-OL året før.

– Vi ga astmamedisin i små doser, sier Endsjø før han understreker at syke utøvere må kunne behandles som vanlige pasienter, så lenge behandlingen stoppes etter at symptomene gir seg.

– Etter 14 dager bør det stoppes. Om man fortsetter med behandlingen etter det, så er det medisinsk ikke riktig.

– Hvorfor?

– På grunn av bivirkningene som kommer etter et høyt inntak av Ventolin. Så jeg har store problemer med å skjønne at slike doser er administrert. Det har ikke bare en effekt på luftveiene, den har en sentralstimulerende effekt, fortsetter Endsjø.

Sundby-saken

Martin Johnsrud Sundby ble i sommer utestengt i to måneder etter å ha overskredet grenseverdiene for Ventolin. Skiforbundet opplevde dommen som svært urettferdig, og har gitt Sundby kompensasjon for premiepengene han har tapt som følge av utestengelsen. Den norske landslagslegen mente forstøverapparatet kunne fylles med 15.000 mikrogram Ventolin i løpet av ett døgn, nesten 10 ganger den lovlige grensen, fordi 90 prosent av virkestoffet salbutamol angivelig ikke ville bli pustet inn av Johnsrud Sundby.

Kommentar: Har Røste endelig lært?

Endsjø stusser på doseringen som ble gitt før konkurranse.

– Han har hatt astma siden barndommen. Da har sikkert landslagslegene kommet til den konklusjonen at man må behandle symptomene litt mer intenst. Men andre leger er forbauset over de store dosene han har fått. Jeg har aldri hørt at noen andre utøvere har fått slike doser Ventolin så tett opp mot konkurranse, sier han til VG.

– Jeg synes at dosene er så høye at jeg setter et kjempestort spørsmålstegn om det har hatt noe fortrinn i det hele tatt. Man kan til og med stille et medisinsk spørsmål ved om det er riktig å overmedisinere på den måten, konkluderer legen.

Han forteller at bruken av Ventolin fører med seg bivirkninger: Store doser Ventolin gjør at man kan bli skjelven, få høyere puls og har lettere for å få muskelkramper. Det var ingen fordel i skiskyttermiljøet, sier Endsjø.

– I tillegg kan man føle seg veldig «oppgiret». Store doser Ventolin bedrer ikke selve lungefunksjonen. Dermed kunne jeg ikke se hensikten med å bruke store doser Ventolin. Min erfaring tilsa at å bruke inhalasjonskortison i bunn var bra nok.

Sett denne? Røste til VG: – Vi må få tilbake tilliten

Tidligere landslagslege: – Ble meget overrasket

Flere leger VG har vært i kontakt med stusser på Norges Skiforbunds innrømmelse av at astmafrie utøvere ble tilbudt medisinering som «forebyggende helsearbeid».

Tidligere landslagslege på fotballandslaget, Thor Einar Andersen, er nå medisinsk ansvarlig i Norges Fotballforbund. Han reagerte da han så TV 2-intervjuet hvor Vidar Løfshus sa at lovlig astmamedisin kunne brukes for å behandle i utgangspunktet friske luftveier.

– Jeg må si jeg ble veldig overrasket, hvis dette stemmer. Det er mange fotballspillere som har astma og som søker om bruk av medisin, men i fotball behandler vi ikke syptomfrie spillere med medikamenter, sier Andersen til VG.

Lungelege ved St. Olavs Hospital og Professor ved NTNU i Trondheim, Malcolm Sue-Chu, har et doktorgradsstudium på luftveisproblemer innenfor langrennssporten. Han tviler på noen «helseforebyggende effekt».

– På generelt grunnlag: Jeg har ikke sett studier som beviser det. Så svaret er nei, sier Sue-Chu til VG.

Bryter de antidopingkoden ved å tilby astmamedisin til «friske» utøvere?

– Jeg tolker det som et brudd på koden hvis medikamenter som Ventoline, Serevent, Oxis og Symbicort brukes, sier St. Olavs Hospital-legen.

Les også: Frode Estil om astamsaken: – Det må ryddes opp i praksis og retningslinjer

Her kan du lese mer om