GJENVALGT: Skipresident Erik Røste taler under skitinget i Trondheim. Røste ble gjenvalgt for en ny toårsperiode. Foto: NTB SCANPIX

GJENVALGT: Skipresident Erik Røste taler under skitinget i Trondheim. Røste ble gjenvalgt for en ny toårsperiode. Foto: NTB SCANPIX Foto: Ole Kristian Strøm VG

Skipresident Røste om Norway House-utgiftene: – Det var krevende logistikk

TRONDHEIM (VG) Erik Røste mener at idrettslederne fikk fremlagt et tilfredsstillende Sotsji-regnskap, og at det foran 2014-OL ble ansett som nødvendig å bruke 12,8 millioner på Norway House-prosjektet.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Skipresidenten ble i går gjenvalgt for ytterligere to år, og på Skitinget ble også lønnen til Røste satt til 14 ganger G (92 576 kr.) – pluss bil- og bostøtte. En lønnspakke på opptil 1,5 millioner kroner. Etterpå satte han seg ned med VG og pratet om noen av utfordringene i skisporten og norsk idrett for tiden.

Det ble også naturlig å spørre om debatten rundt utgiftene til Norway House, hvor blant annet skipresidentens kone, Marit Røste, jobbet under OL. Erik Røste har forøvrig også et hatt et nært forhold til generalsekretær Inge Andersen i Norges Idrettsforbund, og har blant annet vært forlover for ham.

– Hvordan ser du på regningene som nå dukker opp om Norway House?

– Søkerkomiteen med Oslo kommune og idretten mente den gang at det var riktig å bruke 12,8 mill. kroner til Norway House og alt knyttet til det. Så kan man alltid diskutere om det var riktig. Det ble brukt mye penger på OL-søknaden, aller mest av Oslo kommune.

– Men det var noe som Norge «måtte» være med på?

– Ja, det var vurderingen da. Russland er et krevende land. Det er ikke som å dra over grensen til Sverige og leie seg et hus. Det var krevende logistikk. Men det er fair å diskutere i etterkant om det var riktig. Men da avgjørelsen måtte tas, mente Oslo kommune og idretten det.

– Du forsvarte utgiftene da norsk idretts toppledere hadde et møte i april?

– På møtet i april så sa jeg at jeg var fornøyd med redegjørelsen fra Idrettstyret. Den var for meg detaljert nok, noe jeg oppfattet at den var for flertallet av dem som var til stede. Men samtidig må jeg være klar på at vi i Norges Skiforbund skal drive nøkternt. Det skal være en nøktern pengebruk.

– Men nå skal dere til FIS-kongress i eksotiske Cancún?

– Ja, vi må være til stede der avgjørelsene tas. De fleste som drar dit, tar seg en ferieuke for å være med. FIS-vervet er frivillig og ubetalt, de reiser på økonomiklasse og sitter på rad 53. Og jeg tror at vi må bli enda flinkere til å synliggjøre at vi driver nøkternt. Jeg synes det skapes et bilde som jeg ikke kjenner igjen.

– Hva synes du om Inge Andersens rolle når det gjelder informasjon om Sotsji-utgiftene?

– Det er idrettsstyret som fattet et vedtak om å informere om dette, og dette ble fulgt opp av administrasjonen. Den informasjonen som ble presentert på møtet i april om Sotsji, ble lagt fram av Inge, og den synes jeg at var dekkende. Vi må ikke glemme at totalsummen på 12,8 millioner var godt kjent før lekene i Sotsji startet.

– Men burde ikke de detaljerte tallene ha vært presentert av idrettsforbundet og ikke VG?

– Summen var brutt ned i presentasjonen vi fikk. Jeg oppfattet at det var stor enighet om at ja, det var mye penger, men at det var nødvendig.

– Var det dumt at VG begynte å snakke om åpenhet i idretten?

– Det er aldri dumt å snakke om åpenhet, og for NSF er det å snakke om åpenhet helt uproblematisk. På tinget fikk vi til og med ros fra talerstolen om åpenheten i vår organisasjon. Vi er en åpen og transparent organisasjon, som jeg opplever at også norsk idrett er. Jeg føler at debatten har gått med på enkeltdetaljer enn prinsipper. Vi har sagt at vi skal være åpne for vår organisasjon og våre kretser og klubber.

– Bekymrer det deg at Norge vinner alt i langrenn?

– Som norsk skipresident kan jeg jo ikke si det!

– Men hva skal dere gjør for å få konkurranse?

– Jeg mener vi har et ansvar for det internasjonale fellesskapet, og der synes jeg norsk langrenn har vært veldig flinke, nærmest forbilledlig. Det startet i det små med at Tyskland gjerne kom og ville samarbeide. Vi skal nå for tredje gang skal ha en åpen, internasjonal juniorsamling. I fjor deltok 135, og Norge betalte oppholdet for alle. Og utlendingene skjønner nå at vi mener alvor og viser fram det vi kan.

– Hva skal dere gjøre for å minske frafallet blant tenåringene?

– Vi skal konkretisere det nå, men jeg har tro på at det ikke skal være for tidlig spissing og være lettere å kombinere og være med på flere aktiviteter. Vi skal være et foregangsforbund for at det skal være mulig.

– Er kommersielle arrangører en trussel for skiforbundet?

– Nei, og det har vi gode eksempler på, som Blinkfestivalen og Toppidrettsveka. Ingen klubber ville kunne tatt en risiko som det. Det er kjempebra at vi har kommersielle aktører som vil utvikle produktet. Men så er det visse premisser for det, blant annet antidoping. Men de er det ikke vanskelig å bli enige om.

– Hindrer skiforbundet utviklingen ved å tviholde på landslagsmodellen?

– Nei, jeg vil si stikk motsatt. Det viser resultatene! Det aller viktigste er kompetanseoverføringen nedover i systemet – som selvfølgelig også handler om økonomi.

– Betyr det at Petter Northug er og blir det eneste unntaket?

– Inntrykket kan være at private avtaler ikke er mulig, det er ikke riktig. Men det er viktig å hegne om fellesskapet i landslaget. Og en tilpasset sportslig modell kan være mulig.

– Når blir det OL i Norge?

– Det tror jeg ikke jeg skal spå om. Vi i Norges Skiforbund ønsker selvfølgelig OL. Det trenger jeg bare et kvarter på å samle Ski-Norge om! Men et nytt OL vil være avhengig av en politisk og folkelig oppslutning.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder