Tom Tvedt (t.v.) vet ennå ikke om han vil utfordre Sven Mollekleiv på idrettstinget. Bildet er fra en tidligere anledning. Foto: Bjørn S. Delebekk

Kommentar

Tvedt i tenkeboksen: Her er det klasseforskjell

TRONDHEIM (VG) Tom Tvedt og Sven Mollekleiv er nesten rørende enige om en rekke sentrale spørsmål. Men på et svært viktig felt er forskjellen på kandidatene enorm.

Etter årevis med diskusjoner om takhøyde, debattkultur og mangel på offentlige meningsbrytninger, er det gledelig å registrere at deler av kampen om å bli idrettspresident denne gangen finner sted i åpent lende.

Ennå vet vi ikke om det blir en fight til slutt, fordi Tom Tvedt har ennå ikke bestemt seg for om han fortsatt vil stille som kandidat. Valgkomiteen har som kjent landet på at han bør erstattes med Sven Mollekleiv.

Like fullt var det faktisk tredje gang på forholdsvis kort tid at Tvedt og Mollekleiv møttes for å gjøre det vi ser altfor sjelden: Å servere et offentlig ordskifte om idrett, organisasjon og ledelse.

På noen områder ble det som ventet lite temperatur i debatten, all den tid det logisk nok er konsensus om saker som å bekjempe økonomiske barrierer og utenforskap.

Men gjennom nesten to timer på Litteraturhuset i Trondheim kom det også gradvis frem at det faktisk ikke bare dreier seg om et valg av en gallionsfigur.

Idretten skal nemlig gjøre langt mer enn å velge et ansikt utad.

les også

Spilldebatten: – Kulturjobbene monopol-lobbyen vil ofre

DEBATT: Tom Tvedt og Sven Mollekleiv på Litteraturhuset i Trondheim. Foto: Leif Welhaven

For der mange nasjonale kjernesaker er enkle å slutte seg til, blir bildet mer komplisert når det handler om hvordan norske ledere skal forholde seg til legitimitetskrisen i internasjonal idrett.

Og her er det nesten skremmende å høre hvor defensiv den sittende presidenten fremstår, sammenholdt med utfordreren.

Det er selvsagt riktig at det ikke bare er å knipse i fingrene for et lite land – og dermed få revolusjonert en inngrodd kultur.

les også

Spilldebatten: – Det betyr noe hvor pengene kommer fra

Men i et demokratisk bevisst land som Norge fremstår dagens leder skremmende komfortabel med innflytelsen en udemokratisk organisasjon får ha over norsk idrett.

Tom Tvedt har selvsagt rett til å synes at det er fint og flott med IOCs endringsprogram «Agenda 2020», og at han mener det er reell endringsvilje blant ringenes herrer.

Men han fremstår altfor lite villig til å ta tak der det må røskes, og gjennom snart fire år har vi ikke sett Norge ta den offensive utfordrerrollen internasjonalt som vi burde hatt.

Når han heller ikke nå ser ut til å ha utfordring av gubbeveldet langt fremme i pannen, utover noen fraser om å påvirke fra innsiden, så oppfyller han ikke den funksjonen som er så sårt tiltrengt.

les også

Bjørge Stensbøl: – OL bør tilbake til Lillehammer

Pluss content

Her er tonen en helt annen fra Sven Mollekleiv, som attpåtil har resultater å slå i bordet med fra Røde Kors, om internasjonal påvirkning som ga resultater som først fremsto umulige.

Ideelt sett skulle han gjerne vært enda mer konkret om hvordan han vil gå frem for å bygge allianser og strategier, som skal fremme kampen for forandring utenfor Norges grenser.

Men engasjementet, gløden og retorikken har en dimensjon den mulige rivalen mangler.

Kanskje vil vi fire år fra nå være skuffet over manglende resultater, men vi ser i det minste demonstrert en tydelig vilje til å ta tak der det trengs, og her er det avgjørende at norsk idrett står sammen om å gi den nye ledelsen et tydelig mandat.

Det er nemlig altfor mange eksempler om norske ledere som stilltiende har hengt med på lasset, mens aldrende gubber gjenvelges i det uendelige og virker mest opptatt av egen makt og kontroll.

Her vil den aller viktigste oppgaven være å jobbe for reell uavhengighet i antidopingarbeidet, og også på dette feltet fremstår Mollekleiv mer påskrudd enn Tvedt.

Summa summarum vil vi uansett få en president som jobber videre med en rekke viktige spørsmål – som anlegg, bedring av momskompensasjon, klubbenes posisjon og inkludering i alle former av ordet.

Men spørsmålet er om idretten i tillegg skal ha en leder som våger å ta tak på felter der handlekraften ikke har fremstått overstrømmende i denne presidentperioden.

Dersom svaret på det spørsmålet er «ja», er det nok et argument for at valgkomiteens innstilling bør vedtas på idrettstinget.

Konklusjonen får vi om en måned.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder