OSLO, NORGE 20120328: Professor Kai-Håkon Carlsen, en av Norges fremste allergieksperter.
OSLO, NORGE 20120328: Professor Kai-Håkon Carlsen, en av Norges fremste allergieksperter. Foto: Jørgen Braastad VG

Idrettslege: – Dypt fornærmende

SPORT

Professor og astmaekspert Kai-Håkon Carlsen (70) reagerer kraftig på uttalelsene til medisinkollega Stein A. Evensen.

Publisert: Oppdatert: 02.09.16 09:06

Carlsen har i en årrekke jobbet tett på norsk idrett, og var medisinsk ansvarlig for prosjektet som ble sendt inn til Evensens etikkomité for fem år siden.

– Det Evensen sier, er tendensiøst og vitner om en manglende forståelse for hva prosjektet dreide seg om. Det er dypt fornærmende overfor kolleger, sier Carlsen.

Les saken: Etikk-komité med krass astma-kritikk

Han forteller at prosjektet omsider ble godkjent etter noen runder i REK. Det dreide seg ifølge Carlsen om å finne ut hvorvidt astma hos idrettsutøvere kan skyldes andre mekanismer enn det som trolig ligger bak astma hos de som ikke driver toppidrett.

Kronikk: «Astmamedisin og doping»

I studien ble to ulike medikamenter benyttet for å se om de påvirker lungefunksjon på forskjellig måte, da disse ville gi innsikt i ulike mekanismer. Overømfintlighet i luftveiene ble undersøkt ved hjelp av metakolin, som ikke brukes som et medikament.

– Prosjektet hadde aldri til hensikt å undersøke om de to medikamentene bedrer prestasjonen for toppidrettsutøver, sier Carlsen.

Astmaeksperten er «faglig totalt uenig» med Evensen, understreker han.

Ifølge Carlsen utvikler rundt halvparten av landets kondisjonsutøvere på toppnivå astma i en eller annen grad. Det er bakgrunnen for at eksempelvis samtlige langrennsutøvere, gjennom Olympiatoppen, får tilbud om å gå gjennom testene Evensen kritiserer.

– Utøvere har økt risiko for å utvikle astma på grunn av idretten. For tidlig å fange opp om utøvere har symptomer og objektive funn på astma, blir utøverne undersøkt regelmessig for det vi kaller «overømfintlighet i luftveiene». Om man bare har symptomer, og ikke astma, anbefaler vi ikke behandling. De som har astma vil behandles etter vanlige retningslinjer for astmabehandling for å kontrollere sykdommen og forebygge senskader.

Husker du? Slik startet rabalderet rundt astmamedisinbruken

Carlsen omtaler testen som gjennomføres som fullstendig ufarlig. Og han avviser bestemt at man jager en astmadiagnose for å kunne forsvare bruk av astmamedisin.

– For det første er det viktig å diagnostisere astma av hensyn til utøveren selv. I tillegg er det viktig av hensyn til idretten at medisiner og behandling kun brukes ved sykdom. Har man en aktiv astma, så er man ikke god på idrettsbanen. Men viktigst er det å behandle og forhindre skade knyttet til astma som følge av idretten etter karrieren, mener han.

Toppidrettslege: Ga astmamedisin til friske OL-utøvere i 1984

– Det blir hevdet at dere ikke har omsorg og omtanke for utøveren, og at dere ikke reflekterer nok?

– Dette virker usaklig. Hensikten med det medisinske støtteapparatet er nettopp å ivareta utøverne, og fange opp tegn på astma tidlig nok til å iverksette korrekt astmabehandling. Vi behandler utøvere med astma, og ikke friske utøvere.

– Det at man blir tett i brystet ved tøffe anstrengelser er kroppens forsvarsmekanisme, mener Evensen?

– Det er et synspunkt som ikke er i tråd med astmabehandling i alle internasjonale retningslinjer. Tetthet i brystet og symptomene som følger med at luftrørene er betente og trekker seg sammen, er indikasjon på at behandling er nødvendig for å kontrollere sykdommen. Betennelsen i luftrørene fører til overømfintlighet i luftveiene og anstrengelsesutløst astma.

Her kan du lese mer om