Stig-André Berge vant OL-bronse i 2016, etter å ha bommet i 2008 og 2012.
Stig-André Berge vant OL-bronse i 2016, etter å ha bommet i 2008 og 2012. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Stig-André Berge fortjener all kjærlighet han kan få

SPORT

Noen får mer å kjempe med i livet enn andre. Stig-André Berges sportslige bragder blir enda større når man kjenner hele omfanget av hva han har måttet stri med utenfor matta.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 14.09.18 00:21

Øyeblikket i Rio de Janeiro rørte hele Norge.

Stig-André Berges bronse ble en gripende historie om en bryter med en ekstraordinær evne til å takle motgang.

På det tidspunktet fikk offentligheten høre ham berette om hvordan han hadde kjempet for moren, da OL-medaljen omsider ble sikret etter flopper i 2008 og 2012.

Berges mamma måtte gi tapt for kreften noen måneder før lekene, og sønnen hadde lovet henne å aldri gi opp.

Med livsmottoet «champions are not made in gyms, champions are made from something they have deep inside, passion, desire, dream», klarte bryteren fra Rødtvet å innfri.

Men at historien om hva han gikk gjennom foran De olympiske leker inneholder mye mer, er det ikke så mange som har kjent til.

En del i pressen har visst om det, og for oss medførte det at opplevelsen av det som skjedde i Sør-Amerika, ble enda sterkere emosjonelt sett.

Tilsvarende må man anta at gjelder et visst antall rundt ham.

Det var nemlig ikke bare tapet av moren Stig-André Berge har måttet håndtere.

Den folkekjære idrettsutøveren er også rammet av at en svært alvorlig kriminell handling har funnet sted i nær familie.

Nå har han valgt å fortelle om det: At faren soner en dom for å ha drept stemoren.

Når Berge nå velger å være så åpen som han er, vil ikke det viske vekk de vonde følelsene. Men la oss håpe at det også gjør noe godt for ham, at det oppleves lettende å ikke holde inne med det lenger, at det er noe terapeutisk over å dele.

Drapet fant sted sommeren 2015, ble tilstått umiddelbart og medfører at faren soner en dom på 12 års fengsel, for det Borgarting lagmannsrett karakteriserer som en «impulsiv handling».

Det er ikke mulig for utenforstående å sette seg inn i hvordan en slik tragedie må oppleves for de pårørende, utover at det knapt kan være grenser for hvor vondt det må gjøre.

Summen av alt dette, og hvordan han har håndtert det, sier egentlig alt om en karakter- og viljestyrke av det helt unike slaget.

VG

Og det er jo helt i Berges ånd at han faktisk fullførte jobben som toastmaster i bryllupet han var i, den dagen da han fikk vite om drapet.

At Stig-André Berge orker å fortelle om noe som kunne tatt knekken på de aller sterkeste, øker bare respekten for ham ytterligere.

En annen grunn til at åpenheten er så forbilledlig, er at det kan bidra til en positiv signaleffekt overfor andre som står nær personer som begår noe kriminelt.

For det er jo ikke slik at 35-åringen eller andre i tilsvarende situasjon er å klandre, og da bør det heller ikke følge skyldfølelse eller stigma med at et familiemedlem gjør noe ufattelig.

Stig-André Berge har mistet mye i livet, og han har gitt mange mye ved å orke å fortelle om det. La oss håpe at han får all den kjærligheten han fortjener fremover.