PROFESSOR: Jorunn Sundgot-Borgen har jobbet med spiseforstyrrelser i idretten i årevis, i 2004 forsket hun på forekomsten av spiseforstyrrelser blant landslagsutøvere i Norge. Her på kontoret på Idrettshøgskolen for to år siden. Foto: Frode Hansen, VG

Bruker 16 år gammel forskning: – Vi kommer ikke videre

Den nyeste forskningen om spiseforstyrrelser for landslagsutøvere i Norge er fra 2004. Hvor er tiltakene? spør professor Jorunn Sundgot-Borgen.

  • Camilla Vesteng

Sundgot-Borgen ved Norges idrettshøgskole og professor Monica Torstveit ved Universitetet i Agder står bak den 16 år gamle rapporten. Det er den Sunn idrett viser til når de sier at én av fem toppidrettskvinner i Norge har spiseforstyrrelser.

Sundgot Borgen mener man ikke kommer videre, dersom man ikke kan dokumentere hvilke tiltak som fungerer for å forhindre at idrettsutøvere utvikler spiseforstyrrelser.

les også

Idrettspresidenten: Tror tabuet rundt spiseforstyrrelser går ned om forbildene forteller sine historier

– Vi må nå kartlegge problemet og se hvor det er størst. Vi må teste ut nye tiltak, så må vi implementere de som er effektive for å forebygge, sier Sundgot-Borgen til VG.

Hun mener spiseforstyrrelsesproblematikken skriker etter åpenhet, 16 år etter hennes rapport. Professoren forteller at hun ikke får penger til å forske mer på temaet.

– Vi kommer ikke noe videre. Det er fremdeles en hysj-hysj-kultur hvor for mange trenerne står frem og sier at de ikke har hatt noen tilfeller av spiseforstyrrelser, at det ikke er noe problem. Hadde man holdt på sånn når det gjelder korsbåndsskader, så hadde nesten hele laget hatt korsbåndsskader, sier Sundgot-Borgen.

I mai holdt Sunn Idrett sin årlige konferanse. VG har de siste ukene skrevet om spiseforstyrrelser i idretten. Søndag fortalte idrettstalentet Ida Bjønnes hvordan hun utviklet spiseforstyrrelser for å strekke seg etter forbildene.

les også

OL-vinner Hegstad Krüger: – Vet om gutter som har hatt anstrengt forhold til mat

For ti år siden startet Marianne Martinsen, nå førsteamanuensis ved høgskolen i Innlandet, sitt doktorgradsprosjekt om forebygging av spiseforstyrrelser som inkluderte både gutter og jenter. Elever ved toppidrettsgymnasene ble fulgt gjennom tre år. Martinsen dispurterte i 2015. Sundgot-Borgen var en av to veiledere. Etter det er det ingen dokumentasjon på dette temaet og idrett i Norge.

– Dette er et problem, hvor er tiltakene? spør Sundgot-Borgen til VG og legger til:

– Sunn Idrett har mange bra tiltak, men til nå har de ikke fått dokumentert effekten av disse, så de vet ikke effekten av alt det arbeidet de gjør.

Har 2,5 millioner kroner

Marianne Strand-Udnæseth er leder i Sunn Idrett og har jobbet der fulltid siden 2013.

– Vi vet at utfordringer knyttet til mat, kropp og vekt er et problem i idretten, og da må vi samle ressursene og se hvordan vi kan løse dette best mulig. Hvilke tiltak har størst effekt? Hvordan kan vi forebygge mest mulig?

– Vi hadde et forskningsprosjekt for 10 år siden. Med utgangspunkt i resultatene derfra satte vi i gang tiltak, som vi ytterligere har utviklet. Vi ser absolutt at tiden er inne for å gjøre nye evalueringer og mer forskning, og nå begynner vi å få bredere datagrunnlag å forske på, sier Strand-Udnæseth til VG.

MED IDRETTSPRESIDENTEN: Marianne Strand-Udnæseth (t.h.) møtte VG i Idrettens Hus på Ullevaal sammen med idrettspresident Berit Kjøll i begynnelsen av juni. Foto: BJØRN S. DELEBEKK

Sunn Idrett har to personer ansatt i tilsammen 170 prosent stilling, de skal dekke hele norsk idrett. I tillegg har de en psykolog som svarer på en chat mandager, og et nettverk av 30 ernæringsfysiologer og psykologer som idrettslag kan bestille direkte.

Dette nettverket leverer også til de 34 idrettsgymnasene som har et formelt samarbeid med Sunn Idrett. Budsjettet i idrettsforbundet har en totalramme på 2,5 millioner kroner for 2020. I tillegg jobber særforbund med forebygging gjennom sine helseteam og fagpersoner, med støtte av Sunn Idrett.

Fra 1. januar gikk Sunn Idrett fra fire særforbund til å jobbe for alle 55 særforbund i Norges idrettsforbund. Hos skiforbundet, skiskytterforbundet, orienteringsforbundet og friidrettsforbundet har de blant annet innført helseattesten som har ført til konkurransenekt for utøvere.

– Vi har et godt fundament for forekomst i tall, vi vet den er høy. Også på tvers av landegrenser viser forskning at rundt 20 prosent har utfordringer med spiseforstyrrelser. Det er cirka der omfanget ligger, sier Strand-Udnæseth og viser igjen til Sundgot-Borgens forskning fra 2004.

les også

Vidar Løfshus om kampen mot spiseforstyrrelser i idretten: – Har vært et mareritt

Sunn Idrett-lederen sier at de tar ett skritt av gangen, og at det var et kjempesteg for dem å bli en del av Norges idrettsforbund.

– Vi vet vi har reddet mange på veien. Og vi vet at for mange så starter disse utfordringene når de er 13–14 år, så vi må treffe tidlig nok, sier Strand-Udnæseth.

Helsescreening før OL og Paralympics

Sunn Idrett ser først og fremst til bredden, mens Olympiatoppen har ansvar for toppidrettsutøverne. Toppidrettssjef Tore Øvrebø forteller at resultatene av en ny doktorgrad som kartlegger de beste utøverne knyttet til lav energitilgjengelighet.

SJEF: Toppidrettssjef Tore Øvrebø på Sognsvann i mars i år. Foto: Vidar Ruud

– Olympiatoppens fagpersoner har mye kunnskap om utfordringene knyttet til spiseforstyrrelser. Det finnes nyere tall fra toppidrettsgymnasene, hvor problemene er størst og behandlingstilbudet varierende. Olympiatoppen har et eget, profesjonelt spiseforstyrrelsesteam, og et tverrfaglig fagteam som jobber med vektmanipulering og lav energitilgjengelighet, sier Øvrebø og legger til:

– Det er også slik at alle utøvere som er aktuelle til OL og Paralympics gjennomgår en personlig helsescreening, som vi mener gir en tett oppfølging og kunnskap om utøvernes helse og helseutfordring. Hele 500 toppidrettsutøvere har blitt fulgt opp i denne screeningen de siste årene.

les også

Egil Kristiansen: Ingen har sagt at de har problemer

Sundgot-Borgen etterlyser fortsatt tiltak.

– Det kan se ut som en fortrengning av alt sammen. Det er flott og helt nødvendig med en åpenhetskultur og vi har i vinter sett eksempler på faglig dyktige trenere som Eirik Nossum (langrenn herrer) og aktive som utøvere som Karoline Bjerkeli Grøvdal og Astrid Uhrenholdt Jacobsen som maner til åpenhet rundt problematikken. Det trengs, sier Sundgot-Borgen.

Mer om

  1. Helse
  2. Spiseforstyrrelser
  3. Norges Idrettsforbund
  4. Olympiatoppen

Flere artikler

  1. Idrettspresidenten: Tror tabuet rundt spiseforstyrrelser går ned om forbildene forteller sine historier

  2. «Pølsa» Pettersen tror lagkamerater slet med spiseforstyrrelser: – Jeg var sikkert feig

  3. Tufte om Raja-nei til millionpakken: – Slutt å surre

  4. Idrettens store utfordringer: Verkebyllene henger sammen

  5. Raja vil kalle inn NIF til møte om rasisme: – Det er alarmerende

Fra andre aviser

  1. Da Thea var 15 år, merket foreldrene at noe var galt. Senere ble hun verdens beste i sin idrett.

    Bergens Tidende
  2. – Når du er 14 år og treneren setter deg i badstue slik at du skal gå ned i vekt, da er det kortslutning

    Aftenposten
  3. – Når du er 14 år og treneren setter deg i badstue slik at du skal gå ned i vekt, da er det kortslutning

    Fædrelandsvennen
  4. Norsk idrett mangler 50 millioner: – Vi er helt avhengig av penger fra snille foreldre for å kunne leve

    Aftenposten
  5. Norsk idrett mangler 50 millioner: – Vi er helt avhengig av penger fra snille foreldre for å kunne leve

    Bergens Tidende
  6. Norsk idrett mangler 50 millioner: – Vi er helt avhengig av penger fra snille foreldre for å kunne leve

    Fædrelandsvennen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder