KAMPANJESJEF: Richad Brisius, her i Pyeongchang fredag, har ikke gitt opp en svensk OL-søknad. IOC fatter avgjørelse om 2026-lekene i september neste år.
KAMPANJESJEF: Richad Brisius, her i Pyeongchang fredag, har ikke gitt opp en svensk OL-søknad. IOC fatter avgjørelse om 2026-lekene i september neste år. Foto: Anders K. Christiansen, VG

Sverige vil ha OL – åpner for øvelse i Norge

SPORT

SWEDEN ARENA (VG) Stockholm ønsker seg OL i 2026. Det skal være tilnærmet gratis for den svenske befolkningen. Og nå åpnes døren for at Norge kan bli med på festen.

Publisert: Oppdatert: 20.02.18 08:37

– Det skal ikke koste skattebetalerne noe som helst, sier Richard Brisius til VG.

Han er toppsjef for den svenske OL-kampanjen og tar imot VG i representasjonsstedet «Sweden Arena» i Sør-Korea. Her forteller han om planer som – om de lar seg gjennomføre – er mildt sagt oppsiktsvekkende i OL-sammenheng.

For mens Norge brukte bygging av nye idrettsanlegg som argument for å få OL, velger Sverige stikk motsatt strategi. Etter en voldsom opprusting i Stockholm de ti siste årene, har nabofolket så godt som alle anleggene de trenger for å arrangere vinter-OL.

Derfor blir byggekostnadene angivelig marginale. Det gjør også risikoen for budsjettsprekk blir mindre.

OL skal involvere hele Sverige, men basen blir i Stockholm der 80 prosent av øvelsene skal finne sted. Åre vil få alpint, mens Falun får skihopping og kombinert, sier Brisius.

Han har bakgrunn fra Volvo Ocean Race og store prosjekter i utlandet. Nå er målet å få IOC-president Thomas Bach til å si «The decision is Stockholm» når avgjørelsen faller i september 2019.

Gjenbruk på Lillehammer?

De siste årene har en lang rekke søkerbyer trukket seg fordi motstanden i folket har vært for stor. Det har, mener den svenske søkerkomiteen, fått IOC til å åpne øyene. Kravene til statsgaranti er ikke like strenge lenger. At utøvere og media blir nødt til å bruke fly for å komme fra Stockholm til Åre er heller ingen krise, hevdes det.

Og det er her Norge kommer inn i bildet.

I den svenske OL-søknaden ønsket man opprinnelig å bygge et bob- og akeanlegg. Da sa IOC at det vil medføre «minuspoeng» i karakterboken når søknaden skal vurderes. De tror ikke anlegget er bærekraftig i fremtiden.

– IOC mener bob- og aking kan avholdes i et annet land. Det finnes en drøm om Norge (Lillehammer), Latvia eller Tyskland, sier Brisius.

Har dere snakket med Norge om dette?

– Nei, vi er helt i startfasen og sonderer terrenget. Men Latvia er offensive og ønsker dette, sier han.

Tvedt positiv

Idrettspresident Tom Tvedt har ikke vært i direkte dialog med den svenske søkerkomiteen om å bruke bob- og akeanlegget på Lillehammer i et OL i Sverige om åtte år.

– Men vi er gjort kjent med IOCs vedtak om at de ikke ønsker flere slike nybygg, sier han til VG.

Hva tenker du om å bruke Lillehammer-anlegget i et svensk 2026-OL?

– Anlegget står jo der allerede, og dette vil bare styrke det. Vi er positive til at anleggene våre blir brukt, sier Tvedt.

Tilbake til Sweden House og Richard Brisius. Konfrontert med at Stockholm har en helt annen tilnærming enn Oslo 2022, som ville bruke OL til å bygge anlegg, svarer han:

– Det er et paradoks om man tenker hvordan OL pleide å være. Men nå har IOC sagt «reduce», «reuse», «recycle». Da borgermesteren i Los Angeles sin presenterte deres planer for IOC, begynte han med å si «Vi skal ikke bygge noe som helst». Hadde noen sagt det for 15–20 år siden, ville folk sagt «Gå hjem!». Men dette er et signal om at IOC mener alvor. Når vi sier vi skal bygge ishall, krever de en plan for etterbruk de neste 25 årene, sier Brisius.

Bygger langrennsarena

To anlegg må riktignok bygges: En hall til hurtigløp på skøyter, samt en arena for langrenn og skiskyting. Behovene for begge deler hevdes å være skrikende i Stockholm.

Dette skal ikke koste mer enn mellom én og halvannen milliard kroner. Den såkalte gjennomføringskostanden for OL – altså det selve «festen» koster å arrangere, og som man ikke får tilbake – er budsjettert til 12–13 milliarder kroner. Det er lavere enn Oslo2022.

Hva vil det da koste AS Sverige til slutt?

– OL kan bli ganske rimelig om vi får gjøre det på vår måte. Vi skal ikke belaste skattebetalerne på urimelig vis. Det er ingen store investeringer, og IOC betaler selv, sier den svenske kampanjelederen.

Richard Brisius tar en slurk kaffe i Sweden House. Det ligger i bunn av en flott alpinbakke noen kilometer unna OL-anleggene i Pyeongchang. Huset minner kanskje om mer omdiskuterte Norway House fra Sotsji-OL.

Mener OL bygger selvtillit

Men mens Norges idrettsforbund punget ut millioner av kroner for fire år siden, er det sponsorer som tar seg av regningen i Sverige.

Hvis dere ikke skal bygge mange nye anlegg, hvorfor er det da viktig å få OL til Sverige?

– OL er for meg en samfunnskraft. Grunnideen er å skape en bedre verden gjennom idrett og utdanning. Bevegelsen er ikke perfekt, men om vi får arrangere det, så tror jeg effekten vil bli positiv i både Sverige og internasjonalt. Det vil bety noe for økonomien, for idretten og for folkehelsen. Og så har det en effekt på hele selvtilliten til en nasjon. Det merker dere i Norge hver gang dere tar et gull i OL, smiler han.

Folkehelse-effekten er i beste fall omdiskutert?

– Man kan måle det på ulikt vis, men jeg er sikker på at det bidrar iallfall, mener Brisius.

Dere vil ha noe (OL) som få – om noen – andre ønsker å påta seg?

– Jeg tror at dette er som alt annet i livet: Det går opp og ned. Ingen ville ha OL før lekene i Los Angeles i 1984. Men så fikk det et løft igjen. OL er en så sterk idé og bevegelse. Det bygger på fantastiske idretter. Om det ikke finnes OL, hva står igjen da? Jeg tror det vil komme mange søkere igjen i fremtiden, sier han.

Her kan du lese mer om