NYTT MØTE: Slik så det ut da idrettspresident Tom Tvedt (sammen med fotballpresident Terje Svendsen tv. og visepresident Kristin Kloster Aasen) kom ut fra det første møtet med kulturminister Linda Hofstad Helleland. Mandag er det nytt møte. Foto: Frode Hansen VG

Kommentar

VG-sportens nyhetsleder kommenterer: Omkampen burde vært unngått

Åpenhetsspørsmålet i idretten burde vært løst på en smidig måte. I stedet ser det ut til å ende med tvang.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Det kunne ha vært en selvfølge: Relevante spørsmål om innsyn møtes med konkrete svar, der både en prinsipiell innsynsrett og behovet for sladding av reelt sensitiv informasjon er ivaretatt.

Men, nei.

Idrettslederne valgte en linje som har medført en lang og opprivende åpenhetsdebatt.

Heller ikke på andre forsøk klarte president Tom Tvedt og generalsekretær Inge Andersen å komme opp med løsninger statsråden var fornøyd med.

Og nå vil Linda Hofstad Helleland bruke et døgn på å finne ut hvilke ordninger idretten skal pålegges.

Les også: Tvedt presses av sine egen i Ap.

KULTURMINISTER: Linda Hofstad Helleland under ungdoms-OL på Lillehammer. Foto: Ole Kristian Strøm VG

Opptakten til ministermøtet var interessant:

Det ble raskt klart at idretten slett ikke er samstemt om den lukkede linjen som ble valgt, da Norges Idrettsforbund og fire særforbund like før påske avviste VGs begjæring om innsyn i blant annet reiser og representasjon.

For det viser seg at flere særforbund ikke bare kaller det uproblematisk å legge frem slikt i detalj – de ser den åpenbare demokratiske nytten av et transparent system.

For eksempel var ishockeyforbundet på full fart til å sende over egne reiseregninger, da det ble dratt i nødbremsen.

Les også: Kulturministeren innkaller til nytt møte: – Ikke bra nok.

Årsaken var et møte med diverse idrettsledere, der temaet var å stake ut en felles åpenhetskurs.

I utgangspunktet er ikke tanken om å samles for å finne en allmenngyldig åpenhetslinje en dårlig idé. Det kan være klokt og konstruktivt å la meninger brytes, også innad i idretten.

Her er det utfallet som vil avgjøre om den felles policyen er grei eller ei.

KOMMENTERER: Leif Welhaven, nyhetsleder i VG-sporten. Foto: VG

Dersom det i realiteten tvinges gjennom en mer lukket praksis enn det en rekke særforbund egentlig vil ha, har vi en konstruert konsensus.

Det vil være umusikalsk, og rammer da idrettslederne som vil ha reell åpenhet.

Les også: – Dette kommer ikke idretten unna.

Skal virkelig ikke ishockeyforbundet få lov til vise VG reiseregningene fra kongressen lederne var på i Kroatia i fjor?

Ytterligere komplisert er dette landskapet fordi norsk idretts paraplyorganisasjon har en dobbeltrolle: NIF vil være en samlende instans, men er selv helt sentral i denne saken.

Det vil være problematisk dersom idrettsforbundet både tviholder på hemmelighold for egen del, og samtidig er pådriver for å få andre i samme retning.

VG vet at det var uenigheter i forkant av avslaget før påske, selv om NIF og de fire særforbundene fremstod nesten rørende enige i det de satte ned på papiret.

Idrettens eget regelverk viser at idrettsforbundet ikke har noen generell overprøvingsmyndighet overfor særforbundene. Men flere idrettsledere har overfor VG beskrevet en kultur der NIF-toppenes reelle makt er større enn den formelle.

Les også: Skulle legge frem reiseregninger - snudde etter møte med NIF

I åpenhetsdebatten har også kulturministeren vært spesielt opptatt av idrettsforbundet, som får 87 prosent av inntektene fra det offentlige.

Et eksempel på hvorfor NIF er spesielt relevante i debatten: Det var fellesskapets penger idrettstoppene brukte til 12-millionersprosjektet «Norway House» i Sotsji, som gikk ut på å bespise, bedrikke og belære IOC-topper om Oslo-OL. Bruken av disse pengene er av opplagt samfunnsmessig interesse. I detalj.

Et av de prinsipielle spørsmålene som nå skal avklares, er hvor grensen skal gå for hva offentligheten skal kunne få svar på.

Idretten vil settte ned et bredt utvalg som skal utrede åpenhet i idretten.

Om så skjer bør de være bevisste på forskjellen mellom fiktiv og reell åpenhet.

Den kan illustreres med hvor ulikt NFF og X Games presenterte det begge kalte detaljerte reiseregninger.

¤¤ I fotballens aggregerte oversikt over Kjetil Siems reisevaner, lå det ingen konkret informasjon med særlig verdi i åpenhetsøyemed.

¤¤ Henning Andersen i X Games valgte derimot å vise frem det en reiseregning faktisk må ha; innhold. Med spesifikk informasjon om hotellvalg, middager og flybilletter ble det plutselig mulig å føre en skikkelig debatt om hvordan 42 offentlige millioner ble brukt. Og Andersen mener det var en selvfølge å legge det frem, selv om flere poster førte til hevede øyenbryn fra idrettsbyråden.

Selv om åpenhet er mye mer enn reiseregninger, er dette et viktig parameter for ledervaner. Og det vil være oppsiktsvekkende om idrettslederne nå ikke har innsett at etterprøvbar nøkkelinformasjon må med for at åpenheten skal være reell.

Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt har skissert en løsning som fremstår smidig og gjennomførbar; et regelmessig rapporteringssystem på bilagsnivå, der det kan søkes om innsyn etter offentlighetsloven når informasjonen om bruk av midler når departementet.

Og da har vi faktisk endring uten for mye byråkratisering.

En slik ordning vil i alle fall kunne egne seg for NIF.

Så spørs det hvordan et eventuelt utvalgt vil fungere. Deres mandat bør da handle om å finne ut hvordan en vedtatt nådeløs åpenhet kan fungere i praksis, også i særforbundene.

Blir et utvalget i realiteten satt ned for prøve å utvanne det politisk unisone kravet om åpenhet, rykker debatten tilbake til start.

Og det må vi håpe at Tvedt & co skjønner at ingen er tjent med. Aller minst idretten – og menneskene bak NIFs 2,1 millioner medlemskap - selv.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder