HØYT UT: Kulturminister Trine Skei Grande vil ha slutt på flommen av spillreklame.

HØYT UT: Kulturminister Trine Skei Grande vil ha slutt på flommen av spillreklame. Foto: Mattis Sandblad

TV-selskapene om regjeringens betting-nekt: – Umulig å gjennomføre

Regjeringens plan for å stoppe reklame for utenlandske spillselskaper får stryk av norske TV-distributører. Selskaper som Telenor, Altibox og Get mener forslaget er bortimot umulig å gjennomføre.

Etter å ha kjempet forgjeves for å stoppe London-baserte TV-kanaler i å sende reklame for utenlandske spillselskaper, gikk kulturminister Trine Skei Grande (V) høyt ut i media for tre måneder siden:

Hun åpner for å la Medietilsynet straffe distributører av disse kanalene i Norge dersom den daglige flommen av spillreklame ikke stopper. Det betyr at regjeringen er villig til å gå etter Telenor, Get og Altibox, samt andre selskaper som sørger for at du har TV-signal i stua di.

Utenlandske spillselskaper har protestert og argumentert med mulige brudd på EØS-reglene. Samtidig har moderselskaper som Discovery (Eurosport, TV Norge og Max) og NENT (TV 3, Viaplay, Viasat 4) hevdet at forslaget vil ramme norske fjernsynsproduksjoner hardt.

les også

Derfor stopper vi pengespillreklamen

Nå kommer nye, tunge aktører på banen - og med helt andre argumenter:

– Vi har forståelse for intensjonen om å bekjempe spilleavhengighet. Men innholdet i det lovforslaget som er sendt ut på høring, er teknisk og praktisk svært vanskelig, eller helt umulig, å gjennomføre for oss som distributør, sier kommunikasjonsdirektør Scott Engebrigtsen i Telenor Broadcast Holding til VG.

Han representerer altså et av selskapet som distribuerer TV-signalene hjem til norske forbrukere. Men Telenor er ikke alene. Kabel Norge, en paraplyorganisasjon som blant annet huser Telia (Get) og Altibox - samt Telenor - fremmer lignende argumenter i en fersk høringsuttalelse til kulturdepartementet.

– Vi kan ikke se at lovforslaget er praktisk gjennomførbart, sier styreleder Øyvind Husby til VG.

Bransjestedet Kampanje omtale denne saken først.

Vanskelig

Distributørselskapene videreformidler bare et TV-signal fra London. De har ingen kontroll på hvilke reklamefilmer som kommer til hvilket tidspunkt.

– Vi har ikke systemer som kan tas i bruk for å gjenkjenne og plukke ut denne typen reklame/innhold. Man ikke basere seg utelukkende på historiske reklamer, for det kommer nye hele tiden, sier Scott Engebrigtsen i Telenor.

les også

Nødvendig regulering

– Hvem skal ta gråsonevurderinger på direkten?

– Godt spørsmål. I tillegg ser man at lovforslaget bruker begrepet «markedsføring», og dermed vil det ikke bare omfatte tradisjonell reklame, men også sponsorplakater og produktplassering. Hvordan skal vi hindre slikt? spør Telenor-toppen.

– Kan dere ikke stille krav til kanaler som Eurosport og TV3 om at de ikke sender slik reklame dersom dere skal distribuere dem?

– Vi har inngått avtaler med kringkasterne (kanalene, red. anm.) som typisk strekker seg over flere år. Det er ikke gitt at vi uten videre kan få til endre vilkår i eksisterende eller nye avtaler, og det er kringkasterne som har det redaksjonelle ansvaret for innholdet som sendes. Det er jo også viktig å huske at myndighetene har forsøkt å stoppe dette overfor kringkasterne i mange år allerede, sier Engebrigtsen.

Kabel Norges medlemmer er også internettilbydere. Øyvind Husby mener det er et viktig prinsipp at kundene selv skal kunne hente innhold på nettet, uten at selskapet som står for internettlinjen skal drive sensur.

les også

Anklager norsk mediehus for ulovlig spillreklame

Han ser for seg et press fra begge kanter dersom medlemmene hans blir ansvarliggjort slik regjeringen ønsker seg.

– Dersom vi skal fjerne innhold, så kan det hende vi fjerner for mye. Da kan det komme erstatningskrav fra kanalene. Men om vi fjerner for lite, kan norske myndigheter ifølge forslaget gi oss tvangsmult.

– Hva vil skje dersom lovforslaget vedtas i nær fremtid?

– Det har vi ikke noe godt svar på. Det vil medføre at vi må ha personell som overvåker TV- og internett-strømmer 24 timer i døgnet, 365 dager i året, med en uklar oppgave som vil føre til at vi kan sensurere for mye eller for lite hva gjelder intensjonen med forslaget. I tillegg må direkte TV-sendinger og internettstrømmer tidsforskyves, slik at vi kan vurdere om innholdet er forbudt i forhold til myndighetenes vurderinger. Det er en håpløs oppgave både teknologisk, praktisk og prinsipielt, sier Husby.

KULTURMINISTER: Trine Skei Grande fra Venstre. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Vil ikke kommentere

Kulturdepartementet viser til et svar som ble sendt til bransjestedet Kampanje. Der står det blant annet at man ikke kan kommentere enkeltinnspill i høringsinnstansen.

– Høringsfristen gikk ut 17. juni og vi har mottatt rundt 50 høringssvar, hvorav flere er svært omfattende. Vi vil gjennomgå høringssvarene fortløpende og så raskt som tiden og ressursene tillater det, heter det fra departementet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder