FLYR OVER OL-ANLEGG: Polske Kamil Stoch flyr ned til Raw Air-seier i OL-bakken fra 1994 på Lillehammer i går. I bakgrunnen skimtes Håkons Hall som er blant de gamle OL-anleggene som nå må rustes opp for mange millioner kroner.
FLYR OVER OL-ANLEGG: Polske Kamil Stoch flyr ned til Raw Air-seier i OL-bakken fra 1994 på Lillehammer i går. I bakgrunnen skimtes Håkons Hall som er blant de gamle OL-anleggene som nå må rustes opp for mange millioner kroner. Foto: Bjørn S. Delebekk

Ville hemmeligstemple rapport om pengekrise i OL-anleggene

SPORT

Samtidig som Lillehammer leker med tanken om et nytt OL, er den økonomiske situasjonen til anleggene fra 1994 beskrevet som «svært krevende».

Publisert:

Det kommer frem i et lengre brev som ble forfattet i fjor høst. Avsender var styrelederen i Lillehammer Olympiapark AS, Sidsel Brath. Selskapet eier og drifter fem av OL-anleggene fra OL i 1994.

Det er ingen økonomisk gullgruve. For samtidig som alderen på anleggene øker, har gjelden i selskapet nå økt til over 30 millioner kroner.

Muligheten til å ta opp nye lån var i fjor høst oppbrukt.

«Selskapet er i en svært krevende finansiell stilling» heter det i brevet som er merket «unntatt offentlighet».

– Det er klart at økonomien er krevende. Vi driver dag-til-dag-vedlikehold, og har ikke oppsparte midler til å drive omfattende vedlikehold, sier Brath til VG.

Les hele dokumentet selv her.

Tomt etterbruksfond

Professor Jan Fridthjof Bernt er landets fremste ekspert på offentlighetsloven. Han mener brevet aldri skulle vært hemmeligstemplet. Bernt bemerker også hvordan avsenderen tilsynelatende har skrevet ordene «unntatt offentlighet» på brevet selv.

– Det er kommunen, ikke selskapet, som skal foreta denne vurderingen når den får et krav om innsyn. Den kan ikke bygge på avsenders vurdering av dette, sier professoren.

Ifølge Sidsel Brath var årsaken at brevet inneholder opplysninger hun mener er av forretningsmessig karakter.

– Det handlet blant annet om forhold knyttet til inntekter, sier hun.

Bakgrunnen for de økonomiske utfordringene er som følger: Etter 1994-OL ble det etablert et såkalt etterbruksfond på flere hundre millioner kroner. Dette fondet gikk tomt for få år siden. Samtidig forsvant investeringsmidler i millionklassen årlig.

– Ikke like alvorlig nå

Nå må Lillehammer kommune i større grad enn tidligere bidra økonomisk.

– Det å drive store, kostnadskrevende idrettsanlegg er ingen lukrativ bransje. Om du leter etter en god forretningsidé, så vil jeg anbefale noe annet enn å drifte en hoppbakke, sier ordfører Espen Granberg Johnsen til VG.

Det var han som mottok brevet fra styrelederen i Lillehammer Olympiapark AS i fjor.

– Situasjonen var alvorlig i fjor høst. Den er ikke like alvorlig nå, etter at man har vedtatt et nytt budsjett. Men det er alltid krevende økonomi i slike selskaper, sier ordføreren.

– Er OL-anleggene på Lillehammer en tikkende bombe?

– Nei, det vil jeg ikke si. Det ville vært å spekulere. Vi er innstilt på å ta vare på dem, men det blir ikke lettere jo eldre de blir, sier han.

Brevet som ble sendt i fjor høst levner imidlertid liten tvil om alvoret i situasjonen. Blant utgiftene som står fremst i køen er blant annet:

  • Taket i Håkons Hall må repareres for rundt 20 millioner kroner.
  • Gulvet i samme hall er utslitt og må påkostes fem millioner kroner. Arbeidet er påbegynt.
  • Kjølesystemet i tilløpene i hoppbakene må fornyes. Kostnaden er ukjent.
  • Styringssystemene i bob- og akebakken må også fornyes. Kostnaden er også der ukjent.

Beregninger viser i tillegg at det årlige behovet for tilskudd er 16,5 millioner kroner. I brevet fra september i fjor, ba styret i Lillehammer Olympiapark om en tilleggsbevilgning på 7,1 millioner kroner for å holde hjulene i gang ut året. De fikk rundt 5 millioner av kommunen.

I 2018 har det kommunale tilskuddet økt fra rundt 13,5 til rundt 14,7 millioner kroner.

Forslår riving av bygg

Løpende vedlikehold av OL-anleggene - for å holde det i gang - har kostet 4-5 millioner kroner de siste årene. I fremtiden kan man plusse på ytterligere 10 millioner kroner årlig, blir det skissert i brevet.

Styret foreslår å stenge den ene heisen ved kulekjøringanlegget - som nå benyttes som kjelkebakke - permanent for å spare penger.

Det såkalte «NTG-bygget» i hoppbakken er så gammelt og slitt at man ikke kan får inn penger på utleie lenger. Nå foreslås bygget revet av økonomiske årsaker, står det i brevet VG har fått tilgang på.

I forrige uke ble det kjent at Lillehammer kommune jobber aktivt med planer om et nytt OL, denne gangen spredt over store deler av landet. Responsen har vært lunken, men idrettspresident Tom Tvedt varslet tidlig at han vil kontakte IOC med beskjed om norsk interesse for lekene i 2030.

– Er det at anleggene på Lillehammer blir stadig mer krevende å vedlikeholde den egentlige årsaken til interessen for et nytt OL?

– OL vil være et godt bidrag med tanke på de behovene som ligger der, akkurat som for anlegg i andre deler av landet, enten det er ishaller eller Vikersund-bakken. Men det er ikke hovedmotivasjonen for en ny OL-søknad. Det handler om mulighetene OL gir oss som region, og den vekstimpulsen det er for Lillehammer, sier Johnsen.

Ordføreren omtaler responsen på det nye OL-initiativet som forventet.

– I tillegg til de vanlige kommentarene om at det er for dyrt, for tidlig og på feil plass, så hører jeg en nysgjerrig interesse og mennesker som synes dette er en idé vi burde jobbe videre med, sier han.

OL-sjef fra 1994, Gerhard Heiberg, var ikke kjent med at den økonomiske situasjonen på Lillehammer er krevende i går.

– Men gjennom et OL så kan man få nødvendig opprusting. På den måten er OL noe positivt oppi dette. Man må ruste opp det man skal vise frem, sier Heiberg.

Her kan du lese mer om