HISTORISK: Marit Bjørgen går inn til gull på tremila i Pyeongchang, og blir med det tidenes mestvinnende vinterolympier. Foto: Bjørn S. Delebekk

Bjørgens OL-suksess: Har tatt flere medaljer enn de fleste land

Med gullet på tremila i Pyeongchang søndag ble Marit Bjørgen (37) tidenes mestvinnende vinterolympier. Hadde hun vært en egen nasjon ville hun vært den tredje beste langrennsnasjonen i OL mellom 2002–2018.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Med åtte gull, fire sølv og tre bronse ville Marit Bjørgen vært den 24. beste nasjonen i vinter-OLs 94 år lange historie, foran land som Polen.

– Tenk på det. En stormakt på nærmere 50 millioner? Det var moro. Det gjør jo prestasjonene desto mer imponerende, sier tidligere NRK-kommentator Arne Scheie.

Faktisk har Bjørgen alene da bedre medaljesamling enn et stort flertall av de 206 registrerte IOC-nasjonene, hvor riktignok mange har en svært sparsommelig vintersatsing.

Det er nå 16 år siden 21 år gamle Marit Bjørgen tok sølv på OL-stafetten i Salt Lake City. Siden den gang har det blitt en rekke OL-medaljer, 15 i tallet, som nå ble kronet med en overlegen seier på tremila i Pyeongchang, i det som trolig blir hennes siste OL. Hun gikk dermed forbi Ole Einar Bjørndalen og Bjørn Dæhlie, som også har åtte gull hver, med flere medaljer totalt.

– Det er fantastisk. Idrettsutøveren er en ting, men forbildet er også viktig for meg. Hun har dratt frem alle de andre. Hun er en lederstjerne, en morsfigur. Det er kanskje mye å forlange at hun skal delta i Beijing (vinter-OL 2022, journ.anm.), men neste års VM hadde vært fantastisk. På lag med Therese Johaug der. Jeg ville sett fram til det. Hun er dronningen over alle. Det er vanskelig å finne nok superlativer, sier Scheie.

Bedre enn Russland

Marit Bjørgen ville alene vært den tredje beste langrennsnasjonen i OL-perioden 2002–2018, hvis man inkluderer stafettmedaljene. Kun Norge, som ville stått med 16 gull, elleve sølv og tolv bronse uten Bjørgen (gitt at stafettene hadde endt som de gjorde, uten Bjørgen), og Sverige, med ti gull, ti sølv og ti bronsemedaljer, ville vært bedre.

Det betyr at hun, med stafettmedaljene, legger nasjoner som Russland, Italia og Sveits bak seg (se liste nederst i saken).

– Enda mer imponerende. Jeg kommer sannsynligvis ikke til å oppleve at noen slår henne. Ni gull på så kort tid, jeg ser ikke hvem det skulle være, sier Scheie.

Over Polen gjennom tidene

– Det er vanskelig å sammenligne idrettsprestasjoner, men er hun der oppe blant tidenes norske idrettsutøvere?

– Jeg tenker mye på det. Men det er vanskelig å sammenligne epler og pærer. For meg er nok gullet til Vebjørn Rodal på 800 meter det største. I en øvelse der rundt 200 nasjoner konkurrerer. Og så med tiden 1.42,58. Men Marit er langt oppe på lista, mener Scheie.

Slik ville det sett ut om Marit Bjørgen var en egen langrennsnasjon i vinter-OL mellom 2002–2018.

1) Norge (uten Marit Bjørgen) – 16 gull, elleve sølv, tolv bronse.

2) Sverige – ti gull, ti sølv, ti bronse.

3) Marit Bjørgen – åtte gull, fire sølv, tre bronse.

4) Russland – seks gull, ti sølv, tolv bronse.

5) Italia – fire gull, fire sølv, fire bronse.

6) Estland – fire gull, to sølv, én bronse.

7) Sveits – fire gull, én bronse.

PS: Marit Bjørgens medaljer inkluderer stafettmedaljene.

PS 2: Norges medaljer forutsetter at det hadde endt som det gjorde i stafettene Bjørgen deltok på for Norge.

PS 3: Russlands medaljer inkluderer medaljene fra Pyeongchang, der de russiske utøverne konkurrerte under nøytralt flagg, som «olympisk utøver fra Russland».

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder