Idrettsforbundets omdømme raser - fem ganger «verre» i 2018 enn i 2012

Andelen av den norske befolkning som har et dårlig inntrykk av Norges Idrettsforbund, har økt radikalt de siste årene.

Det er nå, i 2018, nesten like mange som har et dårlig inntrykk av NIF - som de som har et godt inntrykk av organisasjonen; 30 mot 34 prosent.

Til sammenligning var det i 2012 hele 11 ganger så mange som hadde et godt inntrykk av NIF som de som hadde et dårlig inntrykk, 66 mot 6 prosent).

Disse 6 prosentene har altså økt til 30 prosent i 2018. Det er fem ganger så mange som i 2012.

Dette kommer fram i en måling gjennomført av IPSOS (tidligere MMI). De gjør som nøytral part målinger av organisasjoner, etater, offentlige institusjoner og bedrifter.

– Jeg må si at det er en ganske bekymringsfull utvikling for Idrettsforbundet, sier Jan Behrens til VG. Han er fagansvarlig for omdømmemålinger hos IPSOS.

– Det er ofte ulike hendelser i mediene som skaper utvikling den ene eller andre veien. Når det gjelder Idrettsforbundet, har det vært en negativ utvikling over tid. Det gir grunn til bekymring, sier Behrens.

Idrettsforbundet er altså en av mange som er med i denne målingen. Utvalget er representativt for befolkningen i Norge. 1000 svarte.

Tallene viser at Norges Idrettsforbund har hatt en negativ omdømmeutvikling siden OL-debatten i 2013–2014. Den 1. oktober 2014 gravla Høyres Stortingsgruppe ideen om OL i Norge i 2022.

Fra 2013 og fram til 2018 har Norges Idrettsforbund hatt nedgang fra år til år i andel av befolkningen som mener at NIF gir et godt inntrykk.

– Uten å kjenne til hele rapportens innhold er utviklingen, slik Ipsos tall viser, verken heldig eller ønskelig, sier Karen Kvalevåg, generalsekretær i Norges Idrettsforbund, i en kommentar.

– Som paraplyorganisasjon for den organiserte idretten i Norge har vi ett bredt samfunnsansvar knyttet til idrett og fysisk aktivitet landet rundt, fortsetter Kvalevåg - og sier:

– NIF utøver i så måte en svært viktig samordningsfunksjon på vegne av våre medlemmer som nok er underkommunisert de siste årene. Saker av negativ karakter har tatt oppmerksomheten bort fra alt det gode arbeidet NIF utøver hver dag.

Idrettsforbundet har de siste årene vært i en rekke stridssaker, blant annet om OL og om åpenhet. Den siste tiden har det vært ballade om NIF-styrets sene reaksjon på WADA/Russland-saken og sist uke kom Riksrevisoren med kritikk av dårlige svar fra NIF til Kulturdepartementet om hva tippemidlene blir brukt til.

Generalsekretær Kvalevåg understreker NIFs rolle i norsk idrett:

– Gjennom NIF sentralt tilbys en rekke etterspurte fellestjenester og fagkompetanse på viktige idrettspolitiske satsingsområder som anlegg, klubbutvikling, trenerutvikling, verdiarbeid, finansiering, juridisk kompetanse, toppidrett og breddeidrett. I tillegg ivaretar NIF, i kraft av sin rolle som olympisk og paralympisk komitè internasjonale forpliktelser og utøver også viktig politisk påvirkningsarbeid for å forbedre rammevilkårene til idrettslagene. Arbeidet kommer hele idrettsorganisasjonen lokalt, regionalt og nasjonalt til gode.

Hun er samtidig klar på at NIF skal bli «ny»:

– Moderniseringsprosjektet som nå koordineres fra NIF sentralt og som er vedtatt av Idrettstinget, blir også særdeles viktig for å frigjøre enda mer ressurser til idrettslig aktivitet og skal gjøre hverdagen enklere for medlemmene og idrettslagene.

Jan Behrens hos IPSOS trekker også fram den andelen av befolkningen som hverken har et dårlig eller godt inntrykk av NIF:

– Denne andelen er faktisk ganske konstant gjennom hele perioden. Uten at vi dermed kan konkludere med at de som tidligere hadde et godt innrykk, nå har et dårlig inntrykk av Idrettsforbundet.

Tallene fra IPSOS (VG har lagt sammen de positive og de negative tallene, de nøytrale ligger på rundt 30 prosent i alle årene):

Andelen av befolkningen som har et «meget godt» eller «ganske godt» inntrykk av NIF:

2012: 66 prosent.

2013: 55 prosent.

2014: 47 prosent.

2015: 46 prosent.

2016: 42 prosent.

2017: 37 prosent.

2018: 34 prosent.

Andelen av befolkningen som har et «litt dårlig» eller «meget dårlig» inntrykk av NIF:

2012: 6 prosent.

2013: 16 prosent.

2014: 16 prosent.

2015: 16 prosent.

2016: 26 prosent.

2017: 28 prosent.

2018: 30 prosent.