NIF-RÅDGIVER: Håvard Øvregård i Norges idrettsforbund jobber med saker som omhandler overgrep og sextrakassering.
NIF-RÅDGIVER: Håvard Øvregård i Norges idrettsforbund jobber med saker som omhandler overgrep og sextrakassering. Foto: Hansen, Frode

Idrettsforbundet: Seksuell trakassering og overgrep mye mer omfattende enn det folk tenker

Publisert: Oppdatert: 11.01.18 14:42

Del saken på:

Lenken er kopiert
SPORT

ULLEVÅL (VG): Håvard Øvregård er rådgiver i Norges idrettsforbund. Han slår fast at overgrep og sextrakassering er et problem i norske sportsmiljøer.

– Vi må være forberedt på at situasjonen er mye verre enn det mange tror. Seksuell trakassering og overgrep er mye mer omfattende enn det folk i idrettslag og kretser tenker, sier Øvregård til VG.

Sunnmøringen har hatt ansvar for å jobbe med problematikken siden 2011. Som rådgiver har Øvregård vært involvert i en rekke saker fordelt på flere av de 54 særforbundene som er underlagt NIF.

– Jeg har fått inn saker som gjelder hele spekteret. De mest alvorlige har endt med dommer i retten. Fra 2015 til april 2017 rapporterte 18 av forbundene saker om overgrep eller sextrakassering. Men jeg er sikker på at det er saker i alle sammen og at det ikke har blitt meldt ifra om alle.

– Har blitt sjokkerte

Øvregård mottar opptil fem henvendelser i måneden. Både fortvilte ofre, foreldre og idrettslag tar kontakt for å få råd. En utfordring er at antallet trolig bare representerer en liten del av dem som opplever overgrep eller sextrakassering i Norge, tror han.

– Seksuell trakassering er et problem i norsk idrett. Men når vi har hatt saker, har idrettslagene blitt sjokkerte. Alle idrettslag må nå tenke dette, sier Øvregård og fortsetter:

«Enten så har det skjedd hos oss, eller så skjer det hos oss eller så vil det skje i fremtiden. Og derfor må vi som idrettslag informere om NIFs veileder på neste styremøte og sørge for å ta opp temaet.»

I arbeidet med problemstillingen innførte NIF blant annet ti retningslinjer i 2011. Brudd på dem kan føre til straff i domsutvalget. Forrige måned kom Idrettsforbundet også ut med den nevnte veilederen som idrettslag og berørte personer kan bruke for å vite hvordan de skal gå frem når en hendelse oppstår.

– Folk er livredde

I en undersøkelse utført av forskerne Jorunn Sundgot Borgen, Monika Torstveit og Kari Fasting i 2000, oppga hele 50 prosent av landslagsutøverne som ble spurt at de hadde opplevd sextrakassering.

28 prosent av dem sa at det hadde skjedd i idrettssammenheng. Sundgot Borgen, som jobber som professor ved Norges idrettshøgskole i Oslo, tror ikke problemet er blitt noe mindre siden den gang.

– Da vi jobbet med landslagsjentene, viste den undersøkelsen at én av to har opplevd trakassering, sier hun etter å ha tatt imot VG på NIH sist uke.

– Tror du det antallet er representativt nå også?

– Ja. Jeg tror på ingen måte det har vært en reduksjon. Men jeg tror folk er livredde for å snakke om det. Det ringer mammaer som forteller at de er så bekymret for de mener å vite at døtrene deres opplever trakassering. Noen mener de også ser symptomer på at de ikke har det så bra – men de ber meg likevel om å ikke si til noen at de har ringt. De er redde for konsekvensene, forteller Borgen.

– Et stort tabu

I tillegg til stillingen i NIF, sitter Øvregård på sin side også i Europarådets ekspertgruppe på seksuell trakassering og overgrep. Han tror at mørketallene er store og har en klar formening om hvorfor det heller ikke er flere offentlig kjente tilfeller.

– Det er et stort tabu. Hvis noen profilerte personer hadde fortalt sine historier, hadde det gjort det enklere for andre. Det er ingen som kan forvente det, men det ville bidratt til at det ble lettere, sier Øvregård.

Han oppfordrer samtidig alle ofre til å varsle politiet. Hvis den berørte personen, foreldre eller idrettslag er usikre på om det som har skjedd er et lovbrudd, påpeker Øvregård at det er noe politiet best kan bedømme.

Saker med mindreårige

NIF-rådgiveren opplyser samtidig at de groveste sakene innebærer overgrep som har endt med fengselsstraff. Flere av dem har handlet om tilfeller med mindreårige.

– Tror du idretten tiltrekker seg personer med motiv om å utføre slike handlinger?

– I et ansettelsesforhold hvor du jobber med barn, vil du ha en større grad av profesjonalitet enn i et frivillig tillitsverv i idretten. For frivilligheten er det et problem at det er relativt lett å få ansvar for barn eller personer med utviklingshemning, for eksempel. Derfor har vi ordningen med at trenere må levere politiattest, men den gir ingen garanti. De aller fleste som har begått overgrep, har ikke fått det på rullebladet, sier Øvregård.

– Kunne alltid gjort mer

– Inkluderer saker med overgrep og sextrakassering folk på toppen av norsk idrett?

– Jeg kan ikke kommentere enkeltsaker, men jeg kan si at vi har hatt saker på alle nivåer. Det er en utfordring som gjelder både topp og bredde.

– Du har jobbet med denne problematikken i NIF siden 2011. Opplever du at forbundet har gjort nok for å begrense antall saker og hjelpe dem som har blitt berørt?

– Vi kunne alltid gjort mer. Det skjer overgrep og trakassering i norsk idrett fordi det ikke har vært nok oppmerksomhet rundt det. Når det er sagt, er vi blant dem som har kommet lengst internasjonalt. Vi har en av de olympiske komiteene som har gitt innspill til IOCs arbeid med dette. Vi har også laget videoer og informert idrettslag og kretser om hva de skal gjøre, sier Øvregård, før han fortsetter:

– Styrken for oss er at vi har retningslinjene som kom i 2011 og veilederen som kom i desember. Svakheten er at vi ikke har fått det ut til alle deler i idretten. Vi må bli enda flinkere til å sørge for at dette er en del av all trener- og lederutdanning.

PS: Her kan du lese om NIFs veileder for seksuell trakassering og overgrep

Denne artikkelen handler om