OL-NEDTUR: Toppidrettssjef Tore Øvrebø frykter for Norges muligheter i sommer-OL fremover - om ikke de får mer penger å rutte med. Her er han fotografert i fjorårets Rio-OL. Foto: Heiko Junge NTB scanpix

OL-sjefen slår alarm: – Vi må ha mer penger for å hevde oss

Toppidrettssjef Tore Øvrebø slår alarm. – Vi må ha mer penger om vi skal hevde oss i sommer-OL, sier han til VG.

  • Ole Kristian Strøm

Artikkelen er over tre år gammel

– Vi frykter at vi står foran en fortsatt sportslig nedgang blant sommeridrettene, om ikke det blir mer samsvar mellom mål og midler, sier toppidrettssjefen.

Han peker på to faktorer som er viktig for at Norge skal produsere OL-topper i tiårene fremover:

• Bedre lokaliteter. I praksis et Camp Sognsvann, pluss bedre fasiliteter også rundt i landet. – Olympiatoppen ble skapt for Lillehammer 1994 og for å møte 1990-tallets krav. Nå skal vi møte 2020-tallets krav.

• Bedre økonomi for idrettsutøverne i fattige særforbund som sponsorene ikke løper etter. Det vil i praksis si alle unntatt fotball og håndball.

Øvrebø er bekymret for sommeridrettsstjerner som vi forventer skal levere medaljer i sommer-OL og andre internasjonale mesterskap.

– For mange handler det om å ha penger til livsopphold, slik at de kan trene og restituere godt nok til å være i verdenstoppen.

Må bygge hus

Han trekker dobbeltsculleren (lettvekt) som tok én av Norges fire bronser i Rio-OL:

– Kristoffer Brun tok OL-bronse sammen med Are Strandli og vant VM-gull i 2013. Han må jobbe som snekker ved siden av toppidrettssatsingen. Når britiske roere er på vannet, trener styrke, restituerer eller får fysikalsk behandling, er deres norske konkurrent på jobb og bygger hus.

Sett denne? Norsk friidrettstopp sa han tisset for utøver

Øvrebø sier på at stadig flere nasjoner bruker stadig mer penger på toppidretten. Konkurrentene til norske utøvere får stadig bedre vilkår. Samtidig krever vi at Norge skal hevde seg i toppen.

– Vi trenger mer penger for å skape flere topp 8-utøvere. Og en større bredde er nødvendig for å få toppene. Dette gjelder også for Paralympics.

Etter skjema

– Hvor skal pengene komme fra?

– Både fra myndighetene og fra næringslivet, og kanskje også private stiftelser.

Toppidrettssjefen peker på en rekke idretter som ligger «etter skjema» mot Tokyo-OL:

• Bare én svømmer er i øyeblikket en topp 8-kandidat. Det er Henrik Christiansen.

• Padling var ikke kvalifisert til Rio. Heldigvis viste Lars Erik Ullvang sterke resultater 1. mai.

• Sandvolleyball sliter også, selv om det er svært lovende talenter på gang.

• Seiling er i samme situasjon. Nylig fikk vi nyheten om at Christian Ruth legger opp.

• Skyting. Har slitt med indre stridigheter, men omorganisert for å møte OL-utfordringen.

• Kvinnefotball. OL-mesteren fra 2000 var ikke en gang kvalifisert for siste OL.

Tore Øvrebø peker på sykling som en idrett «på vippen», men han ser klare positive tendenser både i triathlon, karate og den nye OL-grenen klatring er også noe han ser positivt på.

Les også: «Sprintkronprinsen» klar for Bislett Games

– Og så er det selvfølgelig kjempegledelig med herrehåndballen. De kommer fra en sterk kultur i håndballforbundet og ikke minst: de har egne økonomiske midler.

Olympiatoppen har det overordnede ansvaret for norsk toppidrett, og skal utvikle toppidretten i samspill med landslagene og særforbundene.

135 millioner

I 2016 fikk Olympiatoppen 135 millioner kroner av spillemidlene. Men hvor mye er egentlig det?

– I norsk toppidrett er det god kultur for å få mest mulig ut av hver krone, sier Øvrebø – men sammenligner så med britene, som tok et kraftig løft før OL på hjemmebane i 2012 og har rullet videre etterpå. Han har hentet det fra Rio-utvalgets rapport:

– For eksempel fikk kajakk 200 mill. kroner, seiling 256 millioner og roing 341 millioner over fire år i tilskudd fra UK Sport. Til sammenligning støttet Olympiatoppen i 2016 kajakk med 1,85 mill., seiling med 2,67 mill. og roing med 3,82 mill.

– Støtter dere idrettene ut fra medaljepotensialet eller prøver dere også å utvikle de store idrettene?

– En internasjonal stor idrett som friidrett er viktig, men medaljepotensialet er viktigst for oss , og vi ønsker å samarbeide med friidrett slik at de kommer tilbake dit.

Stor forskjell

– Hva med tennis og golf?

– Vi ga tidlig støtte til Casper Ruud og samarbeider godt med tennis. De har god økonomi, men der leter vi etter felles prosjekter. I golf har Suzann Pettersen vært en foregangskvinne, men golf er en idrett som det ikke er så lett å samarbeide med fordi den i sin natur er nomadisk. Og de ordner seg økonomisk selv.

Tore Øvrebø fastslår at det er stor forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker i norsk idrett. Og kong Salomo konkurrerer først og fremst på snø.

– De små sommeridrettene i Norge har det vanskelig økonomisk, mens vinteridrettsforbundene i all hovedsak har levelige rammevilkår, og er langt på vei selvfinansierte. Vi sier gjerne at det fattigste vinterforbundet har bedre økonomiske rammer til toppidrettsutvikling enn det rikeste sommeridrettsforbundet. I noen sommerforbund er toppidrettssatsingen i praksis finansiert gjennom Olympiatoppen.

Må prioritere hardt

– Må dere droppe enkelte idretter?

– 13 idrettsgrener representerte Norge i Rio-OL. Vi fortsetter å støtte disse. Men vi må prioritere bort støtte og utviklingsarbeid med idretter som ikke har toppidrettskultur eller mangler utøvere på høyt nok nivå til å kunne ha potensial til å nå verdenstoppen i sin idrett.

– Vi må prioritere hardt, konstaterer toppidrettssjefen.

Dette sier departementet

Statssekretær Bård Folke Fredriksen kommenterer Øvrebøs bekymringer på denne måten overfor VG:

– Toppidrett er viktig og denne regjeringen har økt tilskuddene til dette formålet. Fra 2013 til i dag har det direkte statlige tilskuddet til toppidrett økt fra 113 til 145 mill. kroner. For 2017 er tilskuddet i tråd med det NIF søkte om, sier statssekretæren.

– Hvordan ressursene fordeles mellom sommer- og vinteridretter, er det opp til idretten selv å fastsette. Departementet har ellers understreket overfor NIF at toppidrettssatsingen ikke kun kan basere seg på en økning i offentlige tilskudd. Det er avgjørende at toppidretten også styrkes gjennom andre inntektskilder.

Dette sier Tom Tvedt

– Verdensbildet er at land nå satser veldig stort på toppidrett. Flere og flere idrettsfolk er ansatt i staten. Vi må se hvordan vi kan sy dette sammen. Økonomi og utdanning er to viktige ting. Det er helt klart at økonomi er viktig, men aller viktigst er det å trene best i verden.

Mer om

  1. OL 2018

Flere artikler

  1. OL-sjefen slår alarm: – Vi må ha mer penger for å hevde oss

  2. Norske toppidrettsutøvere er blakke – NIF sier nei til statslønn

  3. Skuffende Rio-OL evaluert: Mener fortsatt «den norske modellen» fungerer

  4. EM-favoritt uten en eneste sponsor: – Må nesten være idiot

  5. Varsler Øvrebø-evaluering: OL kan avgjøre toppidrettssjefens fremtid

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder