GLISSENT: Slik så det ut «bak kulissene» under herrenes 30 kilometer på søndag. Her fra en av tribunene inne på selve stadion.
GLISSENT: Slik så det ut «bak kulissene» under herrenes 30 kilometer på søndag. Her fra en av tribunene inne på selve stadion. Foto: Pontus Orre / AFTONBLADET

Slik «lurer» arrangøren TV-seerne under OL

Publisert:
SPORT

PYEONGCHANG (VG) Da Martin Fourcade (29) fikk gullmedaljen sin på skiskytterarenaen mandag kveld, var det knapt tilskuere igjen på tribunen.

Svakt billettsalg har vært en av IOCs aller største bekymringer i forkant av OL i Pyeongchang. Vertsnasjonen har ikke tradisjon for å hopp, langrenn eller ishockey.

På mandag virket ikke interessen for skiskyting å være enorm heller:

– Det er så mørkt, kaldt og kjedelig her, så det hadde kanskje vært bra med litt jubelbrøl av og til, sa Johannes Thingnes Bø til VG etter å ha gått i mål på jaktstarten.

I helgen sendte Aftonbladet ut en journalist for å ta publikum i nærmere øyesyn under 30-kilometeren for herrer i langrenn. Resultatet var en artikkel der den svenske avisen mener OL-arrangøren bløffer for å skape et inntrykk av større publikumsoppmøte enn hva tilfellet faktisk er.

Oppskriften på det hele er angivelig tredelt:

  • Arrangøren nekter publikum å stå langs løypa i skiskyting, kombinert og langrenn. Dermed tvinges alle som vil se på til å stå på tribunen i målområdet. Folkefesten du kjenner fra løypene under Lillehammer-OL i 1994 er rett og slett forbudt.
  • Den ene av to tribuner som er bygd opp i målområdet, rommer 4500 mennesker. Men den har så flat vinkel, at man ikke ser noe om man står bakerst. Dermed vil alle stå fremst og danne en rekke som strekker seg langs hele oppløpet. At det er mye ledig plass i bakkant, er ikke lett synlig på TV-kameraene.
  • I tillegg er det bygd en ståtribune med plass til 3000 personer. I praksis fungerer det ikke helt sånn. For tribunen er bare bygd i fem etasjer. Når folk trekker fremover mot rekkverket – der det faktisk er mulig å se noe – fremstår folkemengden mye større enn hva den faktisk er.

– De tre kreative løsningene forbedrer opplevelsen for både TV-seerne og tilskuerne på stadion. De få personene på tribunen ser enkelt og greit ut til å være mange, mange flere, skriver Aftonbladet.

VG konfronterte franske Martin Fourcade med dårlig publikumsoppmøte på skiskytterarenaen i Pyeongchang i går. Da han fikk gullmedaljen sin hadde brorparten av publikum for lengst forlatt stadion.

Og misforstå ikke: Det er normalen i den iskalde OL-byen. Gatene er heller ikke preget av OL-turisme. Tvert imot. Frivillige og mediefolk utgjør en markant del av bybildet.

– Konkurransen gikk sent på kvelden og det var fryktelig kaldt. Da forstår jeg at folk ikke strømmer til arenaen. Skiskyting er ikke utbredt i Sør-Korea. Her er man mer opptatt av is-idrett og idrett der akrobatikk står sentralt. Sånn er det ofte i OL. Det er gjerne mer folk på utfor i Kitzbühel enn i et OL. Jeg forstår og aksepterer akkurat det, sier Fourcade.

Tidligere landslagssjef Åge Skinstad mener å ha opplevd god stemning på langrennsarenaen søndag. På nettsamfunnet Twitter skrev han følgende i går:

«Fikk akkurat bekreftet at det var 6000 betalende tilskuere (i tillegg til funksjonærer, media, støtteapparat, familier og andre akkrediterte) på Alpensia langrennsstadion i går»

Ikke alle var enig: Aftonbladet beskriver søndagens 30-kilometer i langrenn som en «monumental publikumsfiasko». Køene var lange for å forlate arenaen lenge før rennet var ferdig, skriver avisen.

Det generelle billettsalget til skal ha tatt seg opp de siste ukene før ilden ble tent: IOC hevdet nylig at 77 prosent av billettene til arrangementet var solgt. Ikke alle lar seg blende.

Skiskytter Emil Hegle Svendsen sa i går kveld – med en sarkastisk undertone – at han i det minste finner roen når han går i OL-løypene. Underforstått: Det finnes ikke trøkk i Pyeongchang.

– Det er ikke tidenes stemning. Det er få publikummere her. Men det jo noen som kommer og ser på, istemmer Tiril Eckhoff overfor VG.

– Er det som i Sotsji for fire år siden?

Skiskytteren ler før hun svarer:

– Nei, i Sotsji var det litt mer liv, dessverre, sier hun.

Det burde i så fall få varsellampene til å lyse. For i Russland for fire år siden var også manglende publikumsoppmøte et hett tema.

På et tidspunkt uttalte daværende IOC-medlem Gerhard Heiberg følgende:

– TV-bildene og konkurransene er flotte, og anleggene er også skikkelig bra. Men jeg savner entusiasmen og gleden over stor idrett.

Velkommen til Pyeongchang.

Her kan du lese mer om