Tom Tvedt & co. gikk omsider ut med støtte til Linda Hofstad Hellelands linje i WADA-striden. Personen som ble satt til å fronte standpunktet er visepresident Kristin Kloster Aasen, som også er medlem av IOC. Foto: Mattis Sandblad

Kommentar

Takk og lov for OL-nekten

Jo dypere vi blir kjent med IOCs manglende ryggrad og norsk idrettsledelses inkompetanse i vanskelige saker, desto større er lettelsen over at det ikke ble noe av OL i Oslo.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Tenk hvordan klimaet hadde vært dersom Norge nå hadde stått midt i planleggingen av et gigantarrangement i hovedstaden, i tett partnerskap med organisasjonen som nettopp har orkestrert tidenes svik mot rene utøvere.

Det kunne skapt en nær uutholdelig situasjon.

Motviljen mot ringenes herrer var tungt til stede i folket allerede da det ble forsøkt solgt inn at Oslo2022 var en god idé. Men nå har jo Den internasjonale olympiske komité (IOC) i enda større grad vist sitt sanne, selvsentrerte ansikt.

Der trumfer pragmatiske egeninteresser og behovet for å bevare kontroll åpenbart alt.

les også

Idrettsforbundet: Kunne ikke støtte Helleland før nå

Det ble svært tydelig gjennom IOC-påvirkningen innad i WADA, som nå har sluppet Russland tilbake i varmen, selv om de opprinnelige kravene ikke er innfridd etter dopingskandalen.

Også forhold her i Norge underbygger hvor riktig det var at prosjektet ble parkert.

Med såpass mye kontrovers som et OL-ja ville medført, også i årene med forberedelser, hadde vi vært helt avhengig av en idrettsledelse som evner å håndtere kontroversielle saker.

Og det viser det seg gang på gang at vi ikke har. For her skal visst ikke et eneste bananskall forbli utråkket.

Denne gangen har Norges idrettsforbunds ledelse påført seg selv ytterligere omdømmeskade, gjennom hvordan de håndterte knefallet for Russland.

les også

Tvedt støtter Helleland etter krass kritikk

Først etter at slaget var over og sviket utført, gikk NIF-styret ut med støtte til Linda Hofstad Helleland, WADA-visepresidenten som forgjeves forsøkte å stoppe det som skjedde.

Tom Tvedt & co. tok heldigvis til fornuften til slutt, men det oser dessverre «too little, too late» av hele saksbehandlingen.

Det hjelper ikke at begrunnelsen om hvorfor de ikke kom på banen før, rett og slett faller på sin egen urimelighet.

Idrettsstyret mener de ikke kunne ta stilling tidligere, fordi de måtte gjennomgå WADAs begrunnelse først. Men her har da vitterlig de sentrale momentene ikke akkurat vært utilgjengelige:

McLaren-rapporten har vært kjent.

Schmid-rapporten har vært kjent.

Korrespondanse mellom WADA-topper og Russland har vært kjent.

Det opprinnelige veikartet, og planen som ble lagt for å endre det, har vært kjent.

les også

Välbe til VG: – Dette har vi ventet på lenge

I sum gjør dette det alt annet enn umulig å gjøre seg opp en mening om saken. Det er da også interessant at en rekke aktører, som Tysklands innenriksminister, diverse antidopingbyråer og utøverrepresentanter internasjonalt, var mye mer fremme i skoene.

Da NIF til slutt kom på banen, om en sak der IOC har stått sentralt, sier det litt om båndene i idretten at talspersonen var visepresident Kristin Kloster Aasen. Også kjent som IOC-medlemmet Kristin Kloster Aasen.

Selv om det slett ikke er noen grunn til å trekke hennes personlige integritet i tvil, gir det grunn til å stille en del spørsmål på systemnivå.

Det gjør for eksempel Linda Hofstad Hellelands internasjonale rådgiver, Jan Åge Fjørtoft.

«Men de som gjorde dette vedtaket mulig var jo IOC i WADA. Som indirekte er NIF. Så er NIF mot seg selv da? Og hvem skal følge opp IOC? Ikke et ord om det», skriver han på Twitter. Og treffer temmelig godt.

For selv om idrettsstyret skal ha ros for at de tross alt meldte seg på til slutt, har organisasjonen de er valgt til å lede egentlig et ganske så langt navn.

Nemlig “Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité” ...

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder