Her er dokumentene som avslører GALSKAPENS GALOPP

SPORT

Er det så farlig at maktspill og milliarder gjennomsyrer internasjonal fotball, så lenge stjernene leverer underholdningen folk vil ha?

kommentar
Publisert: Oppdatert: 02.11.18 18:41

Moskva, 13. juni 2018: Med patos og polerte fraser doserer den språkmektige bossen i internasjonal fotball, Gianni Infantino, om hvordan alt er blitt så mye bedre med ham på toppen.

Rett før Vladimir Putin skal få sole seg i idrettsglans igjen, som vert for VM i fotball, får delegatene på FIFA-kongressen høre den ene svulstige setningen etter den andre.

Om hvordan en organisasjon som var «klinisk død», nå visstnok er «frisk og fylt av glede».

Om påståtte effekter av reformer, åpenhet og uavhengighet.

Om en organisasjon sjefen mener går så det griner økonomisk.

«Alle vet akkurat hvor pengene kommer fra og hvor de skal», lyder det selvsikkert fra Infantino, som dagen etter inntar Luzhniki stadion sammen med Putin og Saudi-Arabias kronprins, Mohammed bin Salman.

Budskapet: Smil og spill ball!

Europa rundt, 2. november 2018: 15 mediehus, deriblant VG, kan omsider sjøsette et stort europeisk samarbeidsprosjekt, gjennom gravenettverket «European Investigative Collaboration» (EIC).

Til grunn for dette ligger at tyske Der Spiegel har fått anslagsvis 70 millioner dokumenter i hende, som tidligere i år ble delt med partnerne i EIC.

De siste månedene har dette materialet dannet grunnlag for utvikling av undersøkende journalistikk om en rekke temaer, som vil bli publisert steg for steg fremover.

De interne dokumentene gir innsikt i en rekke forhold av samfunnsmessig betydning, og viser hvor stor avstanden kan være mellom fagre ord utad og hva sannheten faktisk kan innebære.

Selv om selvsagt ikke alt er skandaløst i dokumentmengdene, er det svært tydelig at det behøves en opprydning i hvordan deler av internasjonal fotball driftes.

Her ligger fortellinger om hvordan agenter egentlig opererer, om konsekvensene av storkapitalens inntog, om hemmelige dealer på bakrommet, om geopolitiske sammenhenger, om omgåelse av løfter og regelverk.

Og veldig, veldig mye mer.

For eksempel er det nå mulig å bevise hvordan Gianni Infantino, da han jobbet i UEFA, inngikk et hemmelig samarbeid med gigantene Manchester City og Paris Saint-Germain, for å hjelpe dem med å omgå regelverket som skal hindre økonomisk doping.

Følg avsløringen på VGs samleside

Samarbeidet endte med at storklubbene slapp unna trusselen om å bli kastet ut av Champions League, og papirene dokumenterer hvordan dealen kom i stand.

Det indre livet i FIFA, med tidvis absurd pengebruk også under Infantino, er et annet tema det nå er mulig å få detaljert innsikt i.

Informasjon om en rekke forhold rundt den mektige organisasjonen, som legges frem de neste dagene, vil i sum tegne et annet bilde enn høyglansen presidenten ville selge til verden i sommer.

Dette er andre bølge av «Football Leaks»-prosjektet, og det nye dokument-tilfanget er i omfang enda større nå enn tilfellet var i forrige omgang.

I første runde (før VG var med) ble verdens to største fotballstjerner, Cristiano Ronaldo og Lionel Messi, avslørt for skatteunndragelser.

Det har fått konsekvenser for begge.

I papirene som nå foreligger, er temaene utallige om hva som foregår i kulissene, i en verden der makt og milliarder styrer showet.

Hvor kommer så dette materialet fra?

Hvordan har det funnet veien til et internasjonalt gravenettverk?

Og hva er den journalistfaglige og etiske begrunnelsen for å lage journalistikk basert på dokumentene?

Utgangspunktet er altså en kontakt mellom Der Spiegel og en hovedkilde.

Vedkommende har nå gitt et intervju med EIC, der det fremgår en forklaring på hvordan dokumentene hevdes å være anskaffet.

Her kommer det frem at kilden benekter å ha bedrevet hacking.

«Gruppen vår har aldri vært involvert i tyveri eller hacking. Siden slutten av 2015 har vi mottatt tusenvis av gigabyte fra ulike kilder. Vårt oppdrag har vært å analysere data og verifisere hvorvidt materialet er ekte», forklarer han.

VG har ikke kjennskap til detaljene om hvordan kilden har fått tak i materialet, og det er kun det tyske magasinet som kjenner vedkommendes identitet.

Den redaksjonelle vurderingen i Norge dreier seg om i hvilken grad det foreligger tilstrekkelig offentlig interesse i at disse forholdene blir kjent, til at det er faglig forsvarlig å publisere stoff herfra.

I materialet EIC har, er det liten tvil om at det foreligger en rekke opplysninger det er berettiget å offentliggjøre.

For eksempel ville skattesnusket til Messi og Ronaldo aldri sett dagens lys hvis det ikke var for «Football Leaks».

Kanskje kan det ha en viss preventiv effekt at denne type ulovligheter, som er begått for å gjøre astronomisk rike mennesker enda rikere, ikke får gå upåaktet hen?

Det betyr ikke at alt som fremgår av dokumentene automatisk skal ut i offentligheten, og her må det gjøres grundige journalistiske vurderinger rundt nyhetsverdien i hver enkelt sak.

En av grunnpilarene for fri og uavhengig journalistikk handler om å avsløre og avdekke hvordan virkeligheten er, og da er det særskilt interessant dersom denne viser seg å fravike fra hvordan personer i maktposisjoner ønsker å fremstille den.

I dokumentene ser vi en rekke eksempler på dette.

En side ved fotball handler om lek og samhold, glede og utvikling, sitring og store opplevelser.

Men samtidig er det sider ved den hyperkommersielle utviklingen internasjonalt, som dessverre er direkte usunn.

Takket være informasjonen i «Football Leaks»-dokumentene, kan nå nye sider ved den galopperende galskapen legges på bordet.

Det er av samfunnsmessig betydning - også når temaet er sport. Og til tross for at sannheten svir for både den ene og den andre.

Her kan du lese mer om