HISTORISK GULL: Karsten Warholm knuste alle - og vant VM-gull på 400 meter hekk i London.
HISTORISK GULL: Karsten Warholm knuste alle - og vant VM-gull på 400 meter hekk i London. Foto: Kirill Kudryavtsev AFP

VG-sportens kommentator om Warholms suverene gull: What the hekk?

SPORT

Norge har en ny nasjonalhelt. Og noe av det aller beste er at eventyret bare så vidt er i gang.

Publisert: Oppdatert: 10.08.17 00:10

Himmel og hav, 48,35 sekunder i tidsrommet mellom mellom kl 2233 og 2234 denne onsdagen i august, blir ikke glemt med det første.

Karsten Warholm er ikke bare historisk som løpende, mannlig norsk verdensmester i friidrett - han har levert en maktdemonstrasjon i møkkaværet.

Klyp meg i armen.

LES OGSÅ: Knuste alle og vant gull

Måten det skjedde på var nemlig så uvirkelig at selv ikke hovedpersonen så ut til å fatte det med en gang, der han satt småmåpende etter å ha knust alle og blitt verdensmester på 400 meter hekk.

I en alder av 21 år, og det forholdsvis kort tid etter at tikjemperen fant ut at hekkeløp var det han skulle spesialisere seg på.

Det er drøyt.

Og det er bare ett år siden han ikke klarte å komme til finalen under OL i Rio de Janeiro. Det har skjedd mye siden den gang.

To seirer i Diamond League vitnet om at noe virkelig kunne være på gang, og den nest beste tiden i semifinalen (etter Kerron Clement) forsterket dette inntrykket, før multitalentet sørget for å gi uttrykket best når det gjelder et helt nytt innhold i finalen. Tilsynelatende uanfektet av presset holdt han unna hele veien.

Karsten Warholm har i forkant fortalt om hvordan oppladningen inneholder en mental øvelse - der tema er hvorvidt han vil fremstå som en sau eller en ulv.

På London Stadium var det lite ull å spore, for å si det sånn.

Historien om Warholm handler om en ung mann med et ekstremt talent, en ditto vinnervilje og en fysikk som gjør ham særdeles allsidig. Og nå også best til å spisse - i en øvelse som ikke er kjent som særlig «norsk».

Etter å ha vokst opp i et tett og godt treningsmiljø i Dimna ved Ulsteinvik, er det nå Geir Moens tidligere trener, Leif Olav Alnes, som har hjulpet ham det siste stykket.

Den oppsiktsvekkende fremgangen på kort tid handler selvsagt mye om teknikk, men også humør og psyke er helt avgjørende for å lykkes under press.

Og er det noe Karsten Warholm så til de grader viser, så er det at han klarer å finjustere fremferden så himla elegant. Både på og utenfor arenaen.

Han er selvsikker uten å være klysete - og har en måte å by på seg selv på, som er nødt til å gjøre ham til en sponsoryndling av de sjeldne fremover. For etter en tilnærmet vakuumperiode, er en fyr som Warholm akkurat det norsk friidrett trenger nå.

Snakk om merkevarebygger!

Gi Jakob Ingebrigtsen noen år til også nå, så kan det virkelig ta av i norsk friidrett i mange år fremover.

Fortsatt er nok Vebjørn Rodals OL-gull det aller største i norsk friidrett gjennom tidene. Men det som skjedde i løpet av 48,35 sekunder i en regntung London-kveld, er jammen meg rett der bak.

Karsten Warholm, mine damer og herrer: For en mann!

Her kan du lese mer om