VAKKERT: Mari Eide vant bronse på VM-sprinten. Maiken Caspersen Falla tok gullet, mens favoritt Stina Nilsson gikk inn til en sølvmedalje. Foto: BJØRN S. DELEBEKK

Kommentar

Medalje til Mari Eide: Det himmelske øyeblikket

SEEFELD (VG) VM på ski har vart i én dag. Allerede er det mulig å slå fast hvilket øyeblikk som kommer til å gjøre sterkest inntrykk i dette mesterskapet.

Det er ekstremt imponerende at Maiken Caspersen Falla igjen viste seg best når det gjelder, lettere assistert av svenskekløning i sprintfinalen.

Likefullt er det bare å bukke for kong Klæbo, som kan komme til å bli den største mannlige langrennsløperen gjennom tidene, og som allerede som 22-åring kan kalle seg både olympisk mester og verdensmester.

les også

Rørt Eide etter bronsen: - Jeg skulle ønske at Ida var med meg her i dag

Men akkurat denne torsdagen i vakre og solfylte Seefeld, inntraff noe så sjeldent som at gullmedaljer havner litt i bakleksa.

Det gikk et gisp blant tilskuere og presse på skistadion, og det gikk vel et lite øyeblikk før det var mulig å ta helt innover seg dybden i hva som hadde skjedd da en norsk 29-åringen passerte målstreken som nummer tre.

For det er nesten ikke til å tro at Mari Eide, mindre enn et halvt år etter at hun mistet søsteren Ida, har klart å vinne medalje i et verdensmesterskap.

les også

Sorgen og savnet gir Johaug motivasjon i gulljakten

Pluss content

Midt i sorgen, midt i savnet, midt i alle emosjonelle brottsjøer det innebærer å miste en som var så nær, har Eide klart å komme seg opp på et nivå som endte med en bronse god som gull.

I noen sammenhenger kan det kanskje høres ut som en klisjé «å vinne for en som er blitt borte», men dette er ingen slik sammenheng. Hun fikk dele opplevelsen med familien, og etterpå satte hun ord på det som skjedde.

På pressekonferansen snakket hun om en blanding av glede og tristhet, og om hvor spesiell denne høsten har vært.

Tidligere hadde Mari Eide fortalt NRK om hvor stolt hun er, hvor rørt hun er, og at målet før start var en semifinaleplass eller topp 10. Og basert på tidligere resultater, var vel dette målet realistisk.

I stedet ble det altså medalje i en alder av 29, i det som faktisk var VM-debuten.

les også

Ida Eides donasjon av organer har hjulpet seks mennesker

Bragden sier ikke bare enormt mye om Mari Eides personlige karakterstyrke, det forteller også om tålmodighet og troen på å lykkes til slitt.

I tillegg er dette et vitnemål om dette miljøets unike evne til å stå sammen, og støtte hverandre i virkelig vanskelige tider. De slipper løs de vonde følelsene, men klarer samtidig å finne ut hvordan veien videre kan gås.

Og den går man sammen. I tillegg til å være Maris søster, var Ida bestevenninnen til Therese Johaug, og det er nok flere som ønsker å hedre hun som ikke er blant oss mer her i Seefeld.

les også

Mari Eide tilbake etter søsterens bortgang: – Jeg er veldig stolt

Selvsagt blir hverken sorg eller savn borte over å få en medalje rundt halsen, men det er likevel noe som gir en menneskelig mening over at Mari Eide har klart å bruke en uvirkelig utfordrende tid til å bli enda mye bedre i idretten hun elsker.

Det hadde kanskje ikke holdt om svenskene hadde unngått å ødelegge for hverandre, men slikt er en del av gamet, og denne bronsemedaljen er uansett så uendelig fortjent.

Du trenger vel egentlig ikke engang å tro på høyere makter for å tenke tanken om at Ida fulgte med fra himmelen, og at Mari Eide står på pallen i dag litt for dem begge etter denne sprinten.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder