BRÅSTOPP: Så langt har ikke kong Carl Gustaf vært helt heldig med timingen for OL-reisen. Foto: Bjørn S. Delebekk

Kommentar

Det KNUGER seg for Sverige

PYEONGCHANG (VG) Sverige åpnet OL med fire temmelig kjappe gull. Så kom kongen til Sør-Korea.

Etter en riktig så hyggelig start på disse lekene, hadde nok Carl Gustaf sett for seg både den ene og den andre triumfen, i løpet av den drøye uken han har satt av til å følge OL.

Slik har det ikke akkurat gått.

Den ene nedturen har avløst den andre, og her på Alpensia-anlegget ble han øyenvitne til hvordan verdens beste sprinter, Stina Nilsson, ble spurtslått av en amerikaner som primært er distanseløper.

KOMMENTATOR: Leif Welhaven. Foto: Bjørn S. Delebekk


Selv om det selvsagt ikke er grunn til å anta at kongelig nærvær eller fravær har noen innvirkning på svenske prestasjoner, er det blitt en snakkis blant nabofolket at gullfangsten bråstoppet da den svært idrettsinteresserte monarken tok turen hit.

10. februar vant Charlotte Kalla 10-kilometeren, 13. februar jublet Stina Nilsson for sprintseier, 15. februar seiret Hanna Öberg i skiskyting, og dagen etter det var Frida Hansdotter raskest ned slalåmløypen.

Kong Carl Gustaf kom til Pyeongchang lørdag 17., akkurat i tide til en midlertidig stans i gullfangsten.

I skrivende stund er den svenske gullfangsten her def fire nevnte gullene, samt like mange sølv. Og det hjelper jo ikke akkurat på stemningen i den svenske leiren at ishockey-stoltheten fikk seg en skikkelig smell.

TAPTE SPURTEN: Stina Nilsson ligger rett ut, etter å ha tapt spurten mot Jessica Diggins. Trøsten for svenskene var at de i det minste slo Norge og Maiken Caspersen Falla. Foto: DELEBEKK, BJORN S.

Hvorvidt det er en forbedring eller en forverring fra forrige korsvei, avhenger av hvordan man regner.

I Sotsji i 2014 hadde Sverige 15 medaljer, men bare to gull.

I Vancouver fire år før det, ble det blågult eierskap til 11 medaljer, fem av disse av edleste valør.

Uansett er avstanden for svenskene opp til den norske medalje-bonanzaen nesten uvirkelig stor, og spørsmålet er nå hva Carl Gustaf kan ha i vente de neste dagene.

La oss være rause nok til å sende både ham og broderfolket noen varme tanker, og håpe av vinden snur litt igjen i svensk retning, men med ett tydelig uttak.

Den avsluttende tremila skal de pinadø ikke få vinne.

Da skal Marit Bjørgen skrive seg inn i historiebøkene som tidenes vinterolympier. Den planen får bare ikke Sverige forpurre ...

Jeg tør knapt se for meg hvor surt det hadde vært å se Carl Gustaf le aller sist i disse olympiske lekene.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder