I KANONFORM: Magnus Carlsen leverte et strålende hat trick i omspillet mot Fabiano Caruana.
I KANONFORM: Magnus Carlsen leverte et strålende hat trick i omspillet mot Fabiano Caruana. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Knockout for kreativiteten!

SPORT

(Magnus Carlsen – Fabiano Caruana 3-0) Det er fascinerende hvor mye det er mulig å planlegge i sjakk. Men himmel og hav, så befriende det er å se rått talent i fri utfoldelse når det virkelig gjelder.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 28.11.18 21:03

Utfordreren Fabiano Caruana (26) skal ha all honnør for hvor strukturert, nitid og organisert han kom seg gjennom 12 partier med vanlig sjakk mot verdens beste spiller.

Men da det virkelig dro seg til, og evnen til å følge planer og mønstre ble redusert som følge av knappere tid i omspillet, måtte han bare bite i brikkene.

Den kreative mesterhjernen har markert VM-revir igjen.

Jubelen kan slippes løs.

Kongen på haugen er norsk.

Når den umiddelbare seiersrusen har roet seg litt, går det an å dvele ved det Magnus Carlsen (27) har gjort for posisjonen til brikker og brett.

Han har skapt regelrett sjakkfeber, også blant den delen av folket som ikke kan noe som helst om hvilke land som har gitt navnet til hvilke åpninger, og som strengt tatt er helt blanke om springerens fortreffelighet.

Magnus Carlsen har klart kunststykket å bli folkehelt, og har all ære over at folk igjen jubler vilt, uansett hva de kan om selve spillet.

Det er det bare å ta av seg hatten for, og denne omspill-knockouten var en opplevelse få vil glemme med det første.

Men denne VM-matchen gir samtidig grunn til en ørliten dose bekymring om hvor liv laga monsterinteressen er på lengre sikt.

For alle dem som følger selve dramaet i sjakken uten å bry seg spesielt om «b4», eller hva de ulike strategiene tilsier av fordeler og ulemper, skiller jo 2018-VM seg litt ut.

Nå var det riktignok syv strake partier uten en vinner da Sergej Karjakin utfordret Carlsen om VM-tittelen i 2016, og også den gang ble det omspill, etter at kun parti 8 og 10 fikk en seierherre.

Men «VM i i uavgjort», med 12 strake remiser, går på et eller annet punkt utover publikumsappellen, selv om alt ble avgjort med et hat trick (for å låne litt fotballterminologi).

Hvis spillerne blir så planlagt gode, at de er så beleste og beregnende at enden på visa blir en uendelig uavgjort-rekke, går det jo på et eller annet punkt ut over underholdningsverdien, for dem som er mest opptatt av hvor pilen peker underveis.

Om så er tilfelle, er jo ikke det spillernes problem. De spiller for å vinne, ikke for å bli populære, og Carlsen visste virkelig hva han gjorde da også parti 12 ble remis.

Sannsynligheten for en regelendring av attraktivitetshensyn fremstår usannsynlig i et VM.

I turneringer som Norway Chess gjøres det nå grep for å få mer action, men det er en litt annen skål.

Til å holde interessen underveis har det vært en betydelig drahjelp at tv-sendingene, både her og der, gjør produktet Carlsen til den opplevelsen det er.

Det er faktisk en prestasjon å skape såpass mye nerve rundt noe det er fare for at kan fremstå stillestående, eller rettere sagt sittende, for dem som ikke er utpreget innviet i sjakkens gemakker.

NRK har fått satt et team som virkelig funker, og hos VGTV har Regine Leenborg Anthonessen gjort en kanonjobb i ledelsen av et fagsterkt og underholdende panel.

Med årene er vi blitt bortskjemte her i Norge, og også i 2018 endte sjakk-VM med å skape mye glede. Men likevel er det grunn til å krysse fingrene for litt færre remiser ved neste korsvei.

Hadde det vært en tippekupong, hadde det blitt X på X på X. Og på et eller annet punkt gjør dette noe med X-faktoren. Selv om finishen sitter i krysset.

Her kan du lese mer om