HØYE HERRER: Fra venstre: IOC-president Thomas Bach, WADA-sjef Craig Reedie og sportsminister Witold Banka under WADAs verdenskonferanse 5. november i år. Foto: Andrzej Grygiel / PAP

Kommentar

Den russiske dopingskandalen vokser: Full krise for IOC

Norsk idrett vil «sondere» et mulig nytt norsk OL. Da kan det vært lurt å begynne med hva slags gjeng som eventuelt skal få arrangere leker her til lands.

Enda en gang står russisk doping skyhøyt på agendaen, etter at internasjonale idretts- og antidopingmyndigheter har feilet grovt i å sanksjonere skikkelig overfor tidenes største bedrag mot fair play.

Verdens antidopingbyrå (WADA) valgte, etter påtrykk fra IOC-delen (Den internasjonale olympiske komité) av organisasjonen, å slippe Russland inn i varmen igjen, selv om de ikke hadde innfridd kravene som opprinnelig var stilt.

les også

Sjeflegens helseråd foran ekstrem-OL: Håndvask og selfie-advarsel

Nå havner vi likevel trolig der vi hele veien skulle vært: Russerne må utestenges igjen, for å ha forrådt verdigrunnlaget idretten skal være tuftet på.

Det er ikke godt å si om WADA-sjefen Craig Reedie har vært grenseløst naiv i troen på at Russland ville samarbeide skikkelig, eller om det nok en gang er milliarder som fikk trumfe prinsipper.

Men når man nå leser hva den såkalte CRC-komiteen, som kommer med en anbefaling om Russlands videre status har kommet til (altså utestengelse fra all idrett i fire år), fremstår saken ufattelig grell. Og ingenting tyder på at russerne har lært. Det er nesten ikke ord for hvor ugreit det er at IOC-krefter har kjempet for stormaktens posisjon, i stedet for å bry seg om rene utøveres interesser.

les også

Langer ut mot IOC og WADA etter lobby-avsløring

Dersom funnene som komiteen har lagt frem stemmer, går nemlig det russiske bedraget enda dypere enn tidligere kjent. Det skal dreie seg om ren manipulasjon av eget laboratoriemateriale i stor utstrekning. Så sent som i 2019 skal relevant informasjon ha blitt endret eller slettet. Hva dette betyr for muligheten til å forfølge russiske utøvere enkeltvis, er det umulig å si noe om.

Men om man ser på hva som har foreligget av informasjon på ulike tidspunkter, er det en gåte hvordan det var mulig å gjøre seg så myk overfor en dokumentert systematisk juksemaker.

Nå har den nye sjefen i det russiske antidopingbyrået åpenbart skjønt hva som vil måtte komme i en eller annen grad.

les også

Kloster Aasen får prestisjeverv i IOC

For uansett hvor lite majoriteten i WADA-ledelsen ønsker seg å utestenge Russland igjen, fremstår dokumentasjonen på ytterligere juks så overveldende at det trolig vil tvinge seg frem vedtak som svir denne gangen. 9. desember får vi vite hvor mye.

Dette setter behandlingen av utøverrepresentanter som Beckie Scott og Edwin Moses, samt av den norske visepresidenten Linda Hofstad Helleland, i et enda mer ekkelt lys.

Her snakker vi om en organisasjon som tok Russland inn i varmen igjen, uten en aktverdig grunn, og som nå sitter igjen med et gigantisk troverdighetsproblem.

Hvor står så norsk idrett oppi hele denne smørja?

les også

Ny russisk skandale varsles: Dopingjakten malt inn i et hjørne

På den ene siden har vi sett en svært positiv, tiltagende evne i Norges idrettsforbund til å si tydelig fra om ugreie internasjonale forhold. Dette gjelder ikke minst Russland-saken, der tidligere sendrektighet er et tilbakelagt kapittel etter presidentskiftet.

Men samtidig er det noe feigt over norske idrettslederes manglende vilje til virkelig å diskutere sitt eget forhold til IOC. På idrettstinget valgte man å bli fort ferdig til middag, i stedet for å prinsipielt drøfte et krevende tema. Og det blir, jevnt over, i liten grad problematisert hvordan IOC-relaterte forhold påvirker oss. Da NIF skulle ta initiativ for et likestillingsinitiativ, ble for eksempel organisasjonens standard trukket frem, i stedet for å understreke hvor kjønnsskjevt den reelle makten er fordelt i Lausanne.

Vel vitende om at Den internasjonale olympiske komité er og har vært helt sentral i håndteringen av russisk juks, på toppen av en fet smørbrødliste av problematiske forhold, virker det både naivt og prematurt at norsk idrett igjen vil starte det de kaller sonderinger rundt mulige leker her til lands igjen.

Jo da, det foreligger et formelt reformprogram, men noen reell endringsvilje å snakke om er så langt i liten grad dokumentert utenfor plansjene.

En ny, feilslått OL-prosess til være tung å takle for norsk idrettsbevegelse. Og akkurat nå er det vanskelig å se hvor grunnlaget for fruktbare sonderinger skal finnes.

Er Thomas Bach & co., med de bristene som foreligger, virkelig en organisasjon man vil så tett til sengs med?

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder