BLE DOPINGTESTET: Men Magnus Carlsen har ikke stor tro på at tradisjonell, fysisk doping har noen effekt i sjakk. Her er han i vinterens VM-kamp mot Sergej Karjakin (t.v.). Foto: Ole Kristian Strøm VG

Ny forskning: Så effektivt er doping i sjakk

Magnus Carlsen (26) tror ikke doping har noen effekt i sjakk. Ny forskning antyder det stikk motsatte.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Det skriver The Telegraph i dag. Den engelske avisen viser til en fersk, omfattende studie fra tyske universiteter, samt universitetet i Stockholm.

Resultatet tyder på at tradisjonell doping faktisk kan ha en effekt i sjakk. For hør bare her:

ADHD-medisinen Ritalin skal øke prestasjonene med 13 prosent, mens stoffet modafinil angivelig gir en gjennomsnittlig forbedring på 15 prosent. I tillegg vil et betydelig inntak av koffein bedre spillet med ni prosent.

Verdens beste sjakkspillere har blitt dopingtestet siden 1999. Ikke fordi FIDE tror tradisjonelle dopingmidler er utbredt i sjakksporten, men fordi man har ønsket å holde seg inn med IOC – som krever at WADA-koden følges dersom man skal anerkjenne en idrett.

VG+: Se dokumentarfilmen «Magnus» her (krever innlogging)

Så sent som i november ga Magnus Carlsen – gjennom sin manager – uttrykk for at han ikke er veldig begeistret for dopingtester i sjakksporten:

– Han skjønner at han må gjennomgå vanlig dopingtest, men han mener at det ikke har noen effekt. Derfor er det litt ergerlig der og da å måtte avgi prøve, fordi han vet at det ikke er noe stort poeng, sa Espen Agdestein til VG før VM-kampen mot Sergej Karjakin.

– Vi vet ikke noen stoffer som hjelper. Derfor irriterer Magnus seg litt over at det er dopingtesting, la manageren til.

Så du denne? Sjakk-Carlsen skal dopingtestes

Totalt 39 spillere deltok i den ferske undersøkelsen, som kom på trykk i publikasjonen European Neuropsychopharmacology. Etter å ha gått gjennom ulike tester, ble personene bedt om å spille en rekke partier mot sjakkcomputeren «Fritz 12». Spillerne fikk 15 minutter til rådighet i hvert parti, mens «Fritz 12» fikk seks minutter til å tenke.

Artikkelen fortsetter under videoen

Før hver bolk med ti partier, fikk spillerne enten metylfenidat (Ritalin), modafinil, koffein eller placebo. Totalt ble det spilt 3059 partier.

Spesielt ett moment overrasket professorene bak forskningen: Spillerne som fikk medisin brukte mer tid enn de som fikk placebo. Antall partier som ble tapt på grunn av tid, var langt flere hos medisinerte spillere.

I konklusjonen til studien heter det blant annet at «Dette indikerer at nervemedisin ikke forbedrer kvaliteten på tenkningen, men forbedrer spillerens evne eller villighet til å bruke mer tid på en avgjørelse, og dermed å prestere bedre gjennom økt kalkulering».

Dr. Klaus Lieb, professor ved universitetet i Mainz, tar likevel to forbehold overfor WorldChess.com: For det første bør man gjennomføre flere lignende studier før man kan konkludere endelig. I tillegg ble partiene spilt for hurtig. I kommende studier må spillerne få bedre tid på seg.

Forskeren advarer også sjakkspillere mot å benytte seg av medisiner som metylfenidat og modafinil, siden bruk over tid kan være skadelig.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder