Tom Tvedt representerer « Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité» i ANOC. Lederen for organisasjonen er midt i en kriminaletterforskning, og har trådt midlertidig til side. Foto: Mark Runnacles / Getty Images Europe

Kommentar

Idrettsledernes skammelige stillhet

Idrettstopper bør ikke tåle så inderlig vel, den urett som også rammer dem selv.

Omdømmet til internasjonal idrettsledelse er i akutt krise, og det blir ikke akkurat bedre av at det ene selvmålet avløser det andre.

Nå er det store spørsmålet hvorfor både idrettspresident Tom Tvedt og andre europeiske topper valgte å sitte musestille da en farselignende situasjon oppsto i Tokyo, i stedet for å stå tydelig opp for viktige verdier.

Lederne i det såkalte ANOC, organisasjonen som samler de ulike nasjonale olympiske komiteene i «idrettsfamilien», er på plass i Japan.

I alle fall fysisk.

Hvorvidt vurderingsevnen også ble sjekket inn på flyet, er et noe mer åpent spørsmål.

Hva handler så dette om?

En av de mektigste i internasjonal idrett, ANOC-bossen sjeik Ahmad Al-Fahad Al-Sabah, er trukket inn i en større kriminaletterforskning i Sveits.

ANOC-bossen sjeik Ahmad Al-Fahad Al-Sabah er i trøbbel med sveitsiske myndigheter. Foto: Larry French / GETTY IMAGES NORTH AMERICA

Han er siktet for forfalskning i forbindelse med et angivelig komplott i hjemlandet Kuwait, og navnet hans er også trukket inn i en korrupsjonsetterforskning i USA.

Dette er slett ikke første gang det er kontroverser rundt sjeiken, som er tett på IOC-president Thomas Bach og er kjent som en ekspert på rå maktutøvelse i lukkede rom.

I salen i Tokyo var opprinnelig planen at sjeiken skulle gjenvelges som ANOC-leder.

Han var selvsagt eneste kandidat.

Diskusjoner og slikt er jo litt slitsomt for folk som ser på seg selv som slektninger, selv om de kommer fra helt ulike steder.

Men på grunn av etterforskningen mot ham, valgte sjeiken å tre midlertidig til side. Valget skulle utsettes, med en klar intensjon om at sjeiken skulle komme tilbake. Det ville derimot ikke de ivrigste støttespillerne hans ha noe av, og de sto nærmest i kø på talerstolen for å kreve ham gjenvalgt uansett etterforskning.

Iraks representant mente for eksempel at salen burde «stå opp og kjempe mot angrepene på et av symbolene på den olympiske bevegelsen».

Sjeiken måtte inn igjen på scenen for å roe gemyttene, før valget omsider ble utsatt som planlagt.

Hva mente så representantene for den vestlige verden, deriblant Norge, om lederstil og verdivalg i internasjonal idrett?

Tilsynelatende pent lite.

Kun én eneste representant våget å åpne munnen og komme med kritiske spørsmål og innvendinger. Det var representanten fra St. Lucia, en karibisk øystat, som er kjent for å ikke ha egne militære styrker.

Men mot til å ta opp de alvorlige anklagene, og å problematisere hvorfor idretten betalte kausjon da IOC-toppen Pat Hickey havnet i trøbbel i Brasil, er det visst bare representanten for øyfolket som har. Det er nemlig ikke første gangen miniputten er i mindretall.

For både NIF/NOC og andre nasjonale komiteer er det jo åpenbart skadelig for omdømmet å bli satt i bås med så mye vanstyre, som det vi ser i toppen av den internasjonale olympiske bevegelsen. Sjeiken er som alle andre selvsagt uskyldig inntil det motsatte er bevist, men her er det bøttevis av demokratiske problemer å adressere.

Hvor blir det av det store oppgjøret?

Hvorfor er man så innmari feige?

Hvorfor heves ikke stemmen?

På Facebook har Tom Tvedt uttrykt at han er enig i at sjeiken trer midlertidig til side, men det jo ikke der han har muligheten til å få et tydelig standpunkt hørt.

Problemet ser igjen ut til å være den gjennomsyrende korpsånden og konfliktvegringen i idretten.

Det er jo bare noen uker siden NIF trenerte bort muligheten til å kjempe mot WADAs vedtak om å gjeninnsette Russland før valget var tatt, og nå er stillheten pinlig igjen.

Forklaringen er at den norske siden så på saken som avgjort, og at de hadde tatt ordet dersom stemmene om å gjenvelge ham hadde blitt hørt.

Men hvorfor de ikke benyttet anledningen til å bidra i ordskiftet, og støtte den enslige svalen fra St. Lucia, er noe mer uvisst.

Helt tyst i det offentlige rom har det imidlertid ikke vært fra norsk side i Japan, og sosiale medier ble da tross alt tatt i bruk.

Til hva? Å feire en pris fra de andre familiemedlemmene som «the most successful NOC of Pyeongchang 2018».

Ifølge Tvedts twittermelding er det en «pris som hele Idretts-Norge har et eierskap til».

Og det er jo feiende flott.

Men det finnes faktisk en enda viktigere kamp å ta eierskap til. I den fortjener St. Lucia å slippe å stå alene.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder