LA GRUNNLAGET: Johannes Høsflot Klæbo, her avbildet i 1. klasse på Heimdal videregående skole, var inntil i fjor høst en del av denne gjengen som viderefører arven på skolen med sterke tradisjoner for å skape toppidrettsutøvere.
LA GRUNNLAGET: Johannes Høsflot Klæbo, her avbildet i 1. klasse på Heimdal videregående skole, var inntil i fjor høst en del av denne gjengen som viderefører arven på skolen med sterke tradisjoner for å skape toppidrettsutøvere. Foto: Ole Martin Wold/Heimdal vgs. VG

Norges «ukjente» talentfabrikk: – Elever gråter dagen de går ut

SPORT

HEIMDAL (VG) Når du ser utøvere klyve opp på pallen i verdenscupen, ser en gjeng i Trondheim resultatene av et langvarig og særegent prosjekt som strekker seg mange år tilbake i tid. På Heimdal videregående skole har de en utviklingskultur som står bak mange store idrettsprestasjoner.

Publisert: Oppdatert: 25.12.17 10:15

Vi må helt tilbake til 70-tallet for å se starten på Heimdal videregående skoles struktur som gir unge utøvere sjansen til å kombinere skolegang med idrett. I Trondheim «spyr» de ut toppidrettsutøvere.

– Det er noe helt spesielt med idrettskulturen her oppe. Den står sterkt. Og vi har den i veggene her på skolen, sier Arve Waal, viserektor ved Heimdal vgs.

Da VG var på besøk, hadde det vært en ekstra spesiell helg for tidligere elever ved skolen. Ikke bare tok Johannes Høsflot Klæbo dobbeltseier på Lillehammer. Men Sondre Nordstad Moen leverte tidenes raskeste maratonløp av en europeer. Jan Schmid og Jørgen Graabak leverte verdenscupseier for kombinertgutta. Samtidig som Johann André Forfang fikk pallplass i hoppbakken, og Marit Røsberg Jacobsen bidro for Norge i Håndball-VM denne måneden.

– Ja, dere ser at det er mange som har lyktes akkurat nå. Men sånn har det vært en kultur for i mange, mange år.


Viserektoren, som også var lærer på idrettsfag tidligere, har sett slike type resultater flere ganger. Han fortalte tidligere på dagen vaktmesteren ved skolen om VGs kommende besøk og fikk svaret: «Det var jo på tide at noen fikk øynene opp for oss!».

– Skolen har tilrettelagt for kombinasjonen toppidrett og utdanning siden 70- og 80-tallet, så kunnskapen om hvordan det skal gjøres har blitt videreført over generasjoner.

Mens mange ser på privatskolen Norges Toppidrettsgymnas (NTG) som talentfabrikken fremfor noen i Norge, så har den offentlige skolen, Heimdal, funnet et alternativ.

– Siden det er et gratisprinsipp i den offentlige skolen så er vi avhengig av et tett samarbeid mellom skole, krets, klubb og forbund. I tillegg til idrett så står utdanningen og skole i fokus. Med både flinke trenere med erfaring fra idrett og lærere får vi det til.

Her kommer også tidligere elever som har blitt utøver tilbake for å bidra til å videreføre de gode tradisjonene.

– Det er mange som vender tilbake. Roar Ljøkelsøy var jo for eksempel her som trener før han ble ansatt i Tyskland.

Klæbo som forbilde

Tidligere verdenscupløper i langrenn Maj Helen Nymoen og Espen Emanuelsen er i dag to av dem som har ansvaret for unge håpefulle på Heimdal. De møter VG på skitrening, før dagslyset har rukket å komme frem over Saupstad skisenter nær skolen. Der 60 skiskyttere og langrennsutøvere gjør seg klare til hurtighetstrening.

Det er ikke lenge siden Johannes Høsflot Klæbo var en av gjengen.

– Det som er spesielt med han er at han har lyktes og blitt nummer én. Men her er det en utrolig god kultur hvor alle bidrar til at det blir best mulig for samtlige, sier Espen Emanuelsen.

– Det er fortsatt sånn at de planlegger økter med for eksempel Johannes. Når han er hjemme her på sommeren, så tar han kontakt for å trene med dem.

For Klæbos tidligere medelever Jo Svinsås (20), Benjamin Dahle (19) og Erik Husby (20) betyr det mye.

– Han er en veldig god kompis. Og veldig flink til å inkludere alle, sier Jo Svinsås, som selv har imponert i skiløypa med en sjetteplass i Junior-VM i år.


– Han var flink på skolen altså. Han tok jo alle realfagene og. Nå vet jeg ikke om han går så mye på skolen selv om han har skoleplass, men ellers ga han alltid råd til de minste og var veldig snill her, sier Benjamin Dahle.

19-åringen motiveres veldig av å se Klæbos kjempesprang som skiløper i løpet av tiden på Heimdal.

– Det han har levert så langt i år er helt sykt. Det mest utrolige er utviklingen hans. Da han var junior, så kjempet han med de han knuser med ett minutt nå.

– Det er ikke så overraskende å se. Vi har sett hvordan han jobber på trening og hvor dedikert han er, følger Svinsås opp.

De får fortsatt forespørsler om å trene sammen med ham.

– Ja, fordi han er flink til å inkludere alle. Han er ikke «cocky!», – Smeller det fra guttene.

Det blir mye oppmerksomhet på ham om dagen da, hvordan opplever dere at han takler det? spør VG om og henviser til at landslagsledelsen i langrenn har sett at det har blitt litt vel mye oppmerksomhet rundt Klæbo.

– Han er flink med media. Jeg tror egentlig han liker det litt, altså. Litt nye Instagram-følgere og diverse, ler Dahle.

Hele skolen er med

Klæbo er kun en i mengden av utøver som har tatt store steg på Heimdal. Johann André Forfang flyttet ned til Trondheim fra Tromsø som 16-åring for å bli en del av laget Trønderhopp, og for å gå på Heimdal. Og flere hoppere før ham har kommet dit uten å i det hele tatt få tilbudet fra NTG-skoler rundt om i landet.

Hva er suksessoppskriften her?

– Vi har en enkel treningsfilosofi. Med fokus på treningslære. Vi står nok litt imot de ulike «trendene» som dukker opp. Også er det en styrke her at vi har flere idretter, så vi lærer av og inspirerer hverandre, sier Maj Helen Nymoen.

– Heimdal er en av de eneste skolene som har 4-årig løp med skole og idrett. Det legger til rette for at man skal kunne ha tid til både å utvikle seg faglig og sportslig uten for mye stress, sier Espen Emanuelsen.

Samtidig peker de på verdien av å ha en hel skole som sammen jobber dag-for-dag for å gjøre at elevene er best mulig rustet for å prestere også sportslig.

– Det er interessant å se i kantinen hvor mange faglærere i norsk og matte som interesserer seg for hvordan det går med utøverne. For eksempel nå når Johannes har gjort det bra. Så kulturen er ikke bare på idrettsfagene, men over hele skolen, forteller Emanuelsen.

– Det er jo elever som gråter den dagen de går ut av skolen, så det sier noe om det gode miljøet.

Her kan du lese mer om