OL-HELTEN: Jon Rønningen beskriver livet etter den suksessrike idrettskarrieren som et personlig helvete.
OL-HELTEN: Jon Rønningen beskriver livet etter den suksessrike idrettskarrieren som et personlig helvete. Foto: Helge Mikalsen VG

OL-helten Jon Rønningen: – Planla dødelig dose med heroin

SPORT

Han vant to OL-gull i bryting – og ble folkehelt. Men livet etter idrettskarrieren endte i dyp depresjon, pillemisbruk og selvmordsplaner for Jon Rønningen (54).

Publisert: Oppdatert: 05.10.17 20:04

– Jeg blir helt skjelven av å snakke om det, fordi det fortsatt er guffent, sier Jon Rønningen.

Han folder hendene og kniper igjen øynene når han skal rekapitulere den verste dagen i hans turbulente liv. Det var da han reiste til «Plata» ved Oslo Sentralstasjon for å skaffe seg heroin til et nøye planlagt selvmord. Han kjøpte en solid dose av en narkolanger – og bekrefter at han også bestilte en kar som kunne sette det dødelige «skuddet» på ham – for penger.

Les også: Slik er OL-mester Rønningens nye liv

I løpet av ett sekund ombestemte han seg. Plutselig fikk han et bilde av sine egne sønner for seg. De to yngste, Marcus og Andreas, som han så ofte hadde skuffet når de sto klar hjemme med badetøyet for å dra på svømming. Skulle han skuffe dem igjen, og heller velge døden?

– Jeg begynte å tenke; hva i all verden var det jeg var i ferd med å gjøre nå, sier Rønningen.

– Ærlig bok

Den grufulle hendelsen – som på mange måter ble vendepunktet i superbryterens liv – kommer frem i boken «Hode i klemme», som slippes fredag. Den er skrevet i samarbeid med forfatter Runar Heggen. Den lille, store mannen fra Oslo som vant to OL-gull på rad (Seoul og Barcelona), i tillegg til VM-gull og EM-gull, medgir at det er en ærlig bok om livet som idrettsstjerne, fengselsopphold, klinikker og to havarerte ekteskap.

– Jeg synes det var riktig av meg å skrive en åpen og ærlig bok så langt det lot seg gjøre. Alle som kjenner meg vet hva jeg har slitt med. Jeg vet også at mange innen pressen kjente til det. Og de har vært utrolig tålmodige, sier Rønningen.

Han takker faren (Per Rønningen) for at han og broren Lars ble brytere i verdenstoppen. Brødrene trente med vekter hjemme i familiens stue fra syvårsalderen. De var underlagt et privat og strengt treningsregime, som kanskje ingen barn i Norge har opplevd maken til.

Gutterommet hjemme på Ammerud var dekket av en brytematte. Jon Rønningen forteller at han sto opp klokken 05.00 fra han var 16 år for å løpe 45 minutter hver dag. Løping fra brytetrening på Dælenenga og opp Groruddalen var eneste lovlige vei, ifølge farens treningsprogram. Selv om det ikke var slik hver dag.

Husker du?: Bronsehelten Berge feiret med kjæresten

Jon Rønningen tar også et oppgjør med faren, som ifølge OL-vinneren kontrollerte alt; når skulle legge seg, hva de spiste, hvordan de skulle kle seg og hvilke andre aktiviteter de skulle få drive med. Han medgir at farens ustabile temperament gjorde ham nervøs. Og at han ikke var satt sammen for å tåle det.

Vet om boken

– Fatter'n vet at jeg skriver bok, men hvordan han var er vanskelig å forklare for andre folk. Jeg får bare ta det som det kommer. Men, det jeg skriver er min historie, sier Jon Rønningen.

Konfrontert med påstanden om «ustabilt temperament» og jerndisiplin svarer Per Rønningen: – Jeg får ikke gjort noe med det Jon skriver. Men jeg synes ikke det er så koselig å høre om det.

– Har det vært vanskelig å skrive en slik bok med så mange tøffe detaljer?

– Ja, det har det. Fordi jeg må gå gjennom livet én gang til. I enkelte perioder så har det vært vanskelig å skrive. Men jeg har skrevet noe som heller ikke er kommet med, men som kan leses mellom linjene. Men jeg føler at jeg og Runar (Heggen) har fått det godt til, svarer Jon Rønningen.

Når VG bringer andre kjente far-sønn-forhold på banen innen norsk toppidrett, som Kjetil André Aamodt/Finn Aamodt og Gjert Ingebrigtsen og hans sønner Henrik, Filip og Jakob, sier Jon Rønningen: – Jeg tror at jeg og Lars hadde tøffere treninger. Det var de knallharde treningene som gjorde oss til mestere.

Artikkelen fortsetter under bildet

Jon Rønningen sitter i en gammel velursofa i lokalene til Kagge forlag i Oslo sentrum under intervjuet med VG. Han har skrevet om mye tragisk i biografien om seg selv. Og han liker åpenbart ikke å snakke om alt igjen. Han får frysninger og tar en pause for å kle på seg genser.

Sjekk denne: Rønningen jr. slått ut av VM

Han kjørte en bil til vrak i ruspåvirket tilstand. Mister førerkortet to ganger. Havnet i fengsel og livet raste fullstendig sammen fra begynnelsen av 2000-tallet. Han beskriver tiden etter den suksessrike idrettskarrieren som helsvart. Og et under at han overlevde.

– Jeg var ensom, blakk, 100 prosent ufør, konstant livredd, og totalt avhengig av medikamenter, sier Rønningen.

Han blandet en rekke smertestillende tabletter. Pillene skaffet han seg hos ulike leger, og noen stjal han av foreldrene. For en olympiske mester som klaget over nakke- og ryggsmerter var det ikke vanskelig å få ut reseptbelagte medikamenter.

– Har du noen forklaring på hvorfor livet ditt ble slik?

– Jeg taklet ikke livet etter brytekarrieren. Det var bare det at brytemiljøet forsvant. Generasjonen jeg var sammen med sluttet. Min tid var kommet for å legge opp. Det var vanskelig å tilpasse seg et annet liv, og jeg kjente at jeg ble deprimert. Sånn begynte det, og så ble det vanskeligere. Jeg kunne ikke noe annet enn å bryte, sier Rønningen.

Jon Rønningen blir omtalt som en av de største i norsk idrettshistorie. Han vant alle de store titlene på brytematten. To OL-gull på rad kunne kanskje vært tre på rad. Da han OL-debuterte i Los Angeles i 1984, mente han seg bortdømt i innledende kamp mot Atsuji Miyahara. Dommerne skal ha oversett åpenbare poeng til Rønningen. Men det nyttet ikke med protest. Japaneren vant til slutt gullet.

– Jeg velger å tro på skjebnen. Det er ikke sikkert det hadde blitt noe gull i -88 og -92 hvis jeg hadde vunnet i -84. Fordi jeg tror det ikke helt var min tid. Den skulle komme senere, sier Rønningen.

Nesten OL-fiasko

I Seoul-OL var han i knallform og seiret etter en utmattende finale. I Barcelona-OL vant han tittelen i siste sekund over armeneren Alfred Ter-Mkrtchyan. Men i boken omtaler Rønningen et hittil ukjent drama som nær hadde ført til en pinlig OL-fiasko.

På vei til semifinalen kjørte OL-arrangørens sjåfør seg vill. Panikken i teamet rundt Rønningen meldte seg. Men lagleder Øystein Davidsen i bryteforbundet fikk kommandert ham i konkurranseutstyr inne i bilen. Først ti minutter før kampen mot bulgareren Bratan Tzenov, kom det norske gullhåpet inn i hallen. Han forteller at han ba om en kaffe og en cola – og gjorde seg klar.

– Heldigvis var det forsinkelser i stevnet. Jeg rakk å varme opp i knappe ti minutter, og fikk opp pusten skikkelig. Men hadde det ikke vært for forsinkelsen, hadde jeg vært ute av OL, sier Rønningen.

Dobbelt olympisk mester. Hele Norges kjæledegge. Gratulasjoner fra kongefamilien og statsminister. Men økonomisk ble det ikke merkbart bedre tider. Rønningen forteller at fikk en avtale med Adidas og en gratis Lada som sto mer på verkstedet enn kjørte på veien. Han fikk også hus og byggeklar tomt på Kolbotn. Men det utviklet seg til et økonomisk mareritt, skriver han i boken.

Her kan du lese mer om