DOBBELTGULL: Kjetil Borch og Birgit Skarstein skaffet Norge to VM-gull i løpet av bare et kvarter i bulgarske Plovdiv.
DOBBELTGULL: Kjetil Borch og Birgit Skarstein skaffet Norge to VM-gull i løpet av bare et kvarter i bulgarske Plovdiv. Foto: Bálint Czucz

Borch og Skarstein: Noe av det råeste som er gjort

SPORT

ANALYSE: Kjetil Borch og Birgit Skarstein ble ikke bare verdensmestre. De gjorde også sine beste løp noensinne. Begge perset i VM-finalen. Roerne gjorde noe av de råeste som er gjort.

Publisert:

Ikke bare i norsk roing. VM-gullene i Bulgaria rangerer også høyt i norsk idrett. Borch og Skarstein har alt som skal til for å kunne å gjenta dem i Tokyo-OL og Paralympics om to år.

Kjetil Borchs VM-gull er på grensen til sensasjonelt. Han ble operert for menisk i desember. Sesongen kunne handlet om rehabilitering, men sammen med et stort team fra Olympiatoppen og Roforbundet klarte han å redusere tiden uten roing fra de forventede seks til tre måneder.

For hver eneste ting vestfoldingen har gjort dette året har han spurt seg selv: Er dette bra eller dårlig for å bli best i verden? Han har tatt mange tøffe valg og har fått helt overraskende godt betalt for dem.

Med både VM- og EM-gull i løpet av 43 dager. En prestasjon selv ikke Olaf Tufte kan matche.

Olaf Tuftes OL-gull i 2008 er det eneste som bryter seiersrekken til Mahé Drysdale (fem VM-gull/to OL-gull) og Ondrej Synek (fem VM-gull) de siste 13 årene. Nå ble Synek satt på plass av Kjetil Borch.

VM-finalen ble en maktdemonstrasjon. Borch ledet hele veien, satte personlig rekord på 2000 metersdistansen, og var aldri truet.

Han er den nye ro-kongen.

Og det er liten tvil om at Birgit Skarstein er dronningen. Både av norsk roing og paraidretten her til lands. Hun vant gull både mandag og søndag. Sammen med Therese Johaug sto hun sentralt i nyheten om det skal satses store summer på handikap-utøverne de neste årene.

For Skarstein er det minst like stort som VM-seieren.

Hun håndterte VM-finalen akkurat like suverent som forventet. Det ga gull og ny bestenotering. Hun har forbedret verdensrekorden i hver eneste konkurranse denne sesongen. En naturlig utvikling etter som utstyrsreglene er forandret.

Skarsteins historie i roing er ikke like selvsagt. Mye av årsaken til at hun lykkes er at hun er fullverdig integrert i det funksjonsfriske landslaget. Etter 4.-plassen i Paralympics i Rio har hun gjort en stor jobb med landslagssjef Johan Flodin og hans team. Norge har vært i forkant av utviklingen.

Det ga Skarstein VM-gull for andre år på rad. Avstanden til Moran Samuel på sølvplass økte fra seks til 48 sekunder fra 2017 til 2018. Det forteller egentlig alt.

To VM-gull kunne fort vært tre for Norge. Men for favorittene Are Strandli og Kristoffer Brun forsvant muligheten i toalettet. På grunn av Bruns sykdom.

Potensialet er enda høyere. Rolandslaget er i stor utvikling. Johan Flodin er blitt kåret til både årets ro-trener i verden og årets norske trener på Idrettsgallaen. Svensken behersker det meste. Fra de minste detaljene i teknikken til de store linjene i satsingen.

For et tiår siden var Olaf Tufte et enmannslag. Under VM i Bulgaria har Norge hatt en tropp på 16 roere. I tillegg sitter veteranene Tufte (41) og Nils Jakob Hoff (33) hjemme. De har til sammen fem OL- og VM-gull i premieskapet.

Bakfra kommer flere. Erik Solbakken og Oscar Helvig ble nummer 10 i dobbeltsculler i VM. Neste år kvalifiserer en slik plassering for OL i Tokyo. Det er ikke sikkert de fortsetter sammen. Flodins drøm er å komme til Japan i 2020 med fire gullkandidater. Kjetil Borch fortsetter selvsagt i singlesculler og Brun/Strandli i lettvekt dobbeltsculler. Men sammensettingen i dobbeltsculler og dobbeltfirer gir seg ikke selv.

På jentesiden mangler fortsatt gjennombruddet. Både Thea Helseth og Marianne Madsen har touchet verdensnivået de siste sesongene, men den kortsiktige satsingen på en firer i Plovdiv lyktes ikke. Akkurat nå har ikke Norge kvinnelige roere som er gode nok for Tokyo-OL.

Det er Johan Flodins største utfordring.

Her kan du lese mer om