Idrettstoppene vil presse frem «isløft» og flere hockeyhaller: – Vi er i sjettedivisjon

IDRETTENS HUS (VG) Idrettspresident Tom Tvedt (50) har sett seg lei av anleggskrisen, og lover at det skal tas grep for å bygge flere ishaller og svømmehaller.

I Norge er det under 50 ishaller per i dag, mens Sverige har nærmere 370.

Forskjellen har vært enorm i alle år, og ishockey er nok en av idrettene som har det største underskuddet på tilfredsstillende anlegg i forhold til størrelse og interesse på verdensbasis.

– Vi må ha et skikkelig «isløft» i Norge. Det er bare å se til Sverige – mens vi er i sjettedivisjon, så er svenskene i første. Vi må i alle fall klare å få til 20–30 haller til i løpet av noen år, sier Tvedt til VG.

– Det trenger ikke å være snakk om store anlegg med stor publikumskapasitet. Hovedfokus må være isflater slik at barn kan lære å stå på skøyter i ung alder, og det er flere idretter enn ishockey som skal dra nytte av dette, slår Tvedt fast.

• Nytt spesialmagasin – 116 sider bare om norsk ishockey! Klikk HER for å kjøpe, og få magasinet rett hjem i din postkasse.

Hockeypresident: – Veldig gledelig

Ishockeypresident Tage Pettersen er glad for at idrettsforbundet nå angivelig skal ta tak i «anleggskrisen».

– Jeg sitter absolutt igjen med inntrykket av at dette blir en realitet, og det er veldig gledelig. Hver eneste hall vi klarer å få opp vil være en seier, men jeg vet fra lokalpolitikken i Moss at dette er tunge prosesser, sier Pettersen til VG.

Han anslår at en flerbrukshall med isdekke og plass til 2–300 tilskuere vil koste 50–60 millioner kroner. Nye Jordal Amfi, som etter hvert skal huse Vålerenga, vil etter alt å dømme ende opp med store forsinkelser og en prislapp på rundt 700 millioner kroner.

– Det er fem til ti konkrete ishall-prosjekter i Norge nå som er realistiske å få til innen rimelig tid, og så må vi også være flinke til å få til samarbeid geografisk og på tvers av idretter for å forenkle gjennomføringen, sier ishockeypresidenten.

Må tidligere på banen

På fredagens «Åpne time» i Idrettsstyret la han frem en plan for hvordan det skal jobbes mer systematisk for å ruste opp eksisterende anlegg, og ikke minst bygge nye.

– Ofte kommer vi inn for sent når det skal planlegges, og mitt inntrykk er at idrettsanlegg er noe av det man tenker på til slutt. Vi må komme oss i posisjon der vi er med når regionalplanene settes for å påse at det blir satt av nok areal til idrettsaktiviteter, sier Tvedt og legger til:

– Det som kompliserer og utfordrer er dyre anlegg. I Stavanger har man brukt 25 år på å planlegge en svømmehall med 50 meters basseng, og det er en tung prosess fordi det koster enormt mye. Samtidig er det bestemt at alle barn i Norge skal ha svømmeopplæring, og da må det være nok anlegg.

Han vil ha flere idrettsparker som bygges tett opp mot barnehager og skoler. Flerbruksmodellen med korte avstander der anleggene kan benyttes av forskjellige aldersgrupper og nivåer «24 timer i døgnet».

– Finansieringen er selvfølgelig den aller største utfordringen. Litt spillemidler, litt sponsor og fantastisk mye dugnad er det som ofte fører til nye anlegg. Kommune og stat må ta et større ansvar, og nå skal vi altså jobbe mye mer strategisk for å få tak i pengene som trengs til disse kostnadskrevende anleggene, sier Tvedt.

– Er kommunene kartlagt godt nok i forhold til kapasitet og behov?

– Nei, vi jobber tett med KS (Kommunenes Sentralforbund) nå, og det vi ser er at vi har idrettskretser som er nærme klubbene og kommunene. Vi må se på systematikken for å få det store bildet, se på prioriteringen og være presise på hvor vi må ta det store løftet, avslutter Tvedt.

PS! Idrettspresidenten stiller etter alt å dømme til gjenvalg på neste års idrettsting. Tvedt blir trolig utfordret av Sven Mollekleiv.